Labiodental
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
In’r Phonetik is eun Labiodental, auk Labiodentaal schrieven, ’n Konsonant , wo Luft dür de Tähne un de Unnerlippe an’n Vörrankumen hinnert werrt. Dorümme nennt man so’n Liut auk Lippentahnliut.[1][2][3] Dat Plattduitske het de Labiodentale /f/ un /v/, os in "faken" un "Water".
Artikulatschoons- stieden |
Labial |
Bilabial |
Labiodental |
Linguolabial |
Koronal |
Interdental |
Dental |
Retroflex |
Alveolar |
Postalveolar |
Alveolopalatal |
Dorsal |
Palatal |
Labiopalatal |
Velar |
Labiovelar |
Uvular |
Pharyngal |
Epiglottal |
Glottal |

De labiodental Frikative un Approximant finnt man in recht veulen Sproke up’r Werlt. De labiodental Flap gifft et in männich eun Sporke in Süüd-Aust Afrikate.
[ɱ] is eun bannig faken Liut, man in meust ollen Sproke wo et enne in gifft is dat blaut eun Allophon van /m/ vör /v/ oder /f/. Dat gifft Forskers, de seggt dat de Liut in’r Teke Sproke os eun Phoneem upduikert, man dat is nich gans kloor.
För de labiodental Plosive finnt sik nenne Pröven, dat et seu os eun Phoneem eunerwegns up’r Welt gifft. Hen un wenn werrt düüse Liut os as ȹ ȸ schrieven. Man finnt seu in’r Sproke van Kinners un bi Sprookstörungen.
Remove ads
Transkriptschoon
De bilabialen Konsonanten, os seu in’n Internatschonalen Phonetischen Alphabet steuht, sind:
Remove ads
Kük auk bi
Literatiur
- John Clark; Collin Yallop; Janet Fletcher: An Introduction to Phonetics and Phonology. 3rd Edition. Blackwell Textbooks in Linguistics, Wiley-Blackwell, 2006 (engelsk)
- T. Alan Hall: Phonologie: Eine Einführung. De Gruyter Studienbuch, de Gruyter, Berlin / New York 2000, ISBN 3-1101-5641-5
- Peter Ladefoged; Ian Maddieson: The Sounds of the World's Languages. Blackwell, Oxford 1996, ISBN 0-631-19814-8. (englesk)
Borns
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads