I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
I (i) er den niande bokstaven i det latinske og det greske alfabetet (I ι),[1] og den 11. bokstaven i det ukrainske alfabetet.
Remove ads
Historie
I fønikisk skrift kan bokstaven ha opphav i ein egyptisk hieroglyf av ein arm som stod for lyden /ʕ/, ein stemd faryngal frikativ. På semittiske språk heiter bokstaven jod og står for lyden /j/, ein halvvokal (konsonantisk i).[1] Det semittiske ordet for arm byrjar med denne lyden.
Då bokstaven blei del av det greske alfabetet blei han kalla iota og nytta for vokalen i.[1] På latin blei bokstaven nytta både som i- og j-lyd.[1] I dei siste tiåra fvt. og seinare nytta ein ein lang i-lyd eller ij-lyd ved å gjere streken i bokstaven ekstra lang.[1] Frå 1100-talet vart det vanleg å sette ein tynn strek over bokstaven, og frå 1300-talet sette ein i staden ein prikk over for å skilje han ut.[1]
Den moderne bokstaven j byrja som ein variant av i. Begge blei nytta for både vokalen og konsonanten over lang tid, og blei fyrst klart skilde på 1500-talet.[2]
I runealfabetet er bokstaven den tredje runa i andre ætt.[1]
Remove ads
Bruk
Bokstaven i uttrykker ord på både norsk og engelsk: På norsk er «i» ein preposisjon, medan på engelsk er «I» det personlege pronomenet for første person, eintal, i subjektsform.
Remove ads
I kan stå for
- det kjemiske symbolet for grunnstoffet jod
- talet 1 skrive med romartal
- nasjonalitetskjennemerke for bilar frå Italia
- på bilskilt frå Austerrike: Innsbruck
- på norske bilskilt før 1971: Aust-Agder fylke
- latinsk og romersk forkorting for imperator. På latinsk kan forkortinga òg tyde Julius, Junius, Juno, Jupiter med fleire.
i er det matematiske symbolet for √–1.
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads