Paint It, Black

«Paint It, Black» er ein song innspelt av The Rolling Stones i 1966, skriven av Mick Jagger og Keith Richards. Brian Jones medverka med riffet til songen. Songen nådde førsteplassen i både USA og Storbritannia i 1966. I Noreg låg songen tre veker på andreplass, som var høgste plassering. Alle vekene låg han bak The Beach Boys sin «Sloop John B».

«Paint It, Black» Singel av The Rolling Stones frå albumet Aftermath
B-side	«Stupid Girl» (USA) «Long Long While» (UK)
Språk	engelsk
Utgjeve	13. mai 1966
Innspelt	6.–9. mars 1966
Sjanger	Rock, psykedelisk rock
Lengd	3:45
Selskap	Decca F.12395 (UK) London 45-LON.901 (US)
Komponist	Mick Jagger, Keith Richards
Tekstforfattar	Mick Jagger, Keith Richards
Låtskrivar(ar)	Jagger/Richards
Produsent	Andrew Loog Oldham
The Rolling Stones-kronologi
«19th Nervous Breakdown» (1966)	«Paint It, Black»	«Mother’s Little Helper» (1966)

I tillegg til singelen vart songen òg gjeve ut på den amerikanske utgåva av albumet Aftermath. I 2004 vart songen rangert på 174. plass på lista til musikkmagasinet Rolling Stone over dei 500 største songane gjennom tidene. Songtittelen vert som regel skriven «Paint It Black» på nyare utgåver av albumet og samlealbum. Richards har sagt at det aldri var meininga at tittelen skulle innehalde eit komma, og at dette vart gjort av plateselskapet.^[1]

Komposisjon

Songen starta med at Wyman spelte orgel under ei innspeling, ein parodi på den tidlegare manageren deira Eric Easton, som hadde vore organist. Charlie Watts slengte seg på med eit arabisk-liknande trommerytmar. Dette danna grunnlaget for songen. Brian Jones spelte sitarriffet på songen. Han hadde lært seg sitar etter å ha vitja George Harrison. Jagger skreiv teksten, som ser ut til å handle om ein mann som sørgjer over den døde kjærasten sin. Richards speler sologitar og Jack Nitzsche spelar piano.

Bassen vart lagt til etterpå av Bill Wyman med basspedalane på eit Hammond B3-orgel.

Referansar

I nyare år har songen vorte assosiert med Vietnamkrigen på grunn av at songen vart nytta under rulleteksten på Full Metal Jacket og opninga til Tour of Duty.

Medverkande

• Mick Jagger – solovokal
• Keith Richards – elektrisk gitar, akustisk gitar, korvokal
• Brian Jones – sitar, akustisk gitar
• Bill Wyman – bass, hammondorgel
• Charlie Watts – trommer

Salslister og salstrofé

Vekeslister Liste (1966) Plassering Austerrike (Ö3 austerriksk Topp 40)[2] 2 Belgia (Ultratop 50 Flandern)[3] 3 Canada Top Singles (RPM)[4] 3 Irland (IRMA)[5] 2 Tyskland (Media Control AG)[6] 2 Nederland (Mega Single Top 100)[7] 1 New Zealand (Listener)[8] 4 Noreg (VG-lista)[9] 2 UK Singles (Official Charts Company)[10] 1 US Billboard Hot 100[11] 1 Liste (1990) Plassering Belgia (Ultratop 50 Flandern)[3] 11 Nederland (Mega Single Top 100)[7] 1 UK Singles (Official Charts Company)[10] 61 Liste (2007) Plassering Tyskland (Media Control AG)[6] 49 Liste (2012) Plassering Frankrike (SNEP)[12] 127

Årslister Liste (1966) Plassering US Billboard Hot 100[13] 21 Salstrofé Region Salstrofé Italia (FIMI)[14] Gull Storbritannia (BPI)[15] Gull

Andre utgåver

Eric Burdon & War gav ut songen på singel i 1970 og han nådde salslista i Nederland. Før dette hadde Eric Burdon & The Animals spelt songen på debutalbumet deira, Winds of Change. Den opphavlege albumutgåva hadde ei lengd på 13:41.

Mange andre artistar har spelt inn songen:

3 Steps Ahead 7 Shot Screamers The Accüsed The Agony Scene The Animals Anti-Nowhere League Anvil Astrovamps The Avengers Dirk Bach (på tysk som Schwarz und Rot) The Black Dahlia Murder Blondie Blue Öyster Cult Burn It Down Caterina Caselli (på italiensk som «Tutto Nero») Vanessa Carlton Crack Darkseed Deadsy Deep Purple Deranged Duran Duran Earth Crisis Echo and the Bunnymen Einherjer David Essex Example Face to Face

Chris Farlowe The Feelies Firewater Gina Glocksen Gob Karel Gott (på tysk som Schwarz und Rot) Grace Potter and the Nocturnals Grip Inc. Half Japanese Hampton String Quartet Françoise Hardy (på fransk som Marie Douceur) Hayseed Dixie Hrvatski Inkubus Sukkubus Dragan Kojic Keba (på serbisk som «U crno obojeno») Marie Laforêt (fransk utgåve) Jonny Lang Tracy Lawrence Ottmar Liebert London Symphony Orchestra med Marc Almond M-Clan Marduk Lee Mead Mephisto Walz Mind Garage The Meteors The Mighty Lemon Drops The Mo-dettes Los Mockers Azúcar Moreno

Panzer X Kalan Porter Plan B Die Puhdys The Quakes Quasi The Radiators Rage R.E.M. The Residents Rush Samhain Skrewdriver Smack The Standells Gábor Szabó The Tea Party Television Glenn Tipton Tunnel of Love Type O Negative U2 Ümlaut The Unseen Vicious Rumors Rick Wakeman W.A.S.P. Witchfynde Zdob si Zdub