Slayed?
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Slayed? er det tredje studioalbumet av den britiske rockegruppa Slade. Det kom ut 1. november 1972 og gjekk til topps på den amerikanske albumlista. Han låg inne på lista i 34 veker og selde til sølvplate tidleg i 1973.[1][2] Albumet var det mest suksessrike bandet gav ut i 1970-åra i USA og nådde der 69. plassen og låg 26 veker inne på lista.[3] Albumet gjekk òg til topps i Australia og selde til gullplate der, og slo konsertalbumet Slade Alive! ned til andreplassen.[4][5][6] Slayed? vart produsert av Chas Chandler.
Remove ads
Bakgrunn
Etter å ha fått gjennombrotet med hitten «Get Down and Get With It» i 1971, fekk Slade vidare suksess med oppfølgjarane «Coz I Luv You», «Look Wot You Dun» og «Take Me Bak 'Ome». Konsertalbumet Slade Alive! frå 1972 gav bandet den første suksessen deira på albumlista då det nådde andreplassen i Storbritannia. Etter at dei fekk den andre førsteplassen i Storbritannia med «Take Me Bak 'Ome», gjekk bandet i studio for å spele inn det neste studioalbumet Slayed?. I august 1972 kom den første singelen «Mama Weer All Crazee Now» ut, og gjekk igjen til topps på den britiske singellista. Slayed? kom ut i november og gjekk til topps på lista. Den andre singelen frå albumet, «Gudbuy T'Jane», kom ut den månaden og nådde andreplassen i Storbritannia.[7]
I oktober vart «The Whole World's Goin' Crazee» gjeven ut som ein gratis 7"-flexidisk med magasinet Music Scene. B-sida var «Bonnie Charlie» av Mike Hugg.[8] I august 1973 vart «Let The Good Times Roll» gjeven ut på singel i Amerika der han nådde 114. plassen.[9] I november vart «Move Over» gjeven ut på singel i Japan.[10]
Remove ads
Songinformasjon
«How D'You Ride» hadde opphavleg vorte sett på som ein potensiell singel, og særskild Chandler såg på songen som ein opptatt av å sjå han utgitt som ein.[11] I eit intervju frå 2006 avslørte trommeslagaren Don Powell om «I Won't Let It 'app Agen»: «Viss du lyttar til starten på han, kan du høyra nokon ropa 'Ja!' Det er eg som roper, fordi det kjendest så godt då vi byrja, at eg berre ikkje kunne la vera å seia det. Og det vart behalde.»[12]
Ideen til «Gudbuy T'Jane» kom til Lea medan bandet var i San Diego. Han fullførte songen på flyet heim til Storbritannia. Teksten til Holder var inspirerte av ei kvinne kalla Jane som demonstrerte ein sexmaskin på eit TV -program som bandet dukka opp på.[13] Ideen til teksten til «Mama Weer All Crazee Now» kom frå showet til bandet på Boston Gliderdrome i Lincolnshire, der ein utkastar hadde fortalt dei om ein annan artist som hadde dukka opp der rusa - «galen med whisky».[13]
Remove ads
Mottaking
Etter utgjevinga skildra Record Mirror albumet som «alt ganske stampande, insisterande og skremmande greier», og la til «dei leverer verkeleg varene her».[17] I Record Mirror -undersøkingsresultata frå 1974, vart Slayed? oppført som nr. 4 på topp 10-lista deira over dei beste britiske albuma.[18] New Musical Express sa at albumet var «ein av dei beste rock'n'roll-utgjevingane nokosinne».
Robert Hilburn frå Los Angeles Times følte at bortsett frå nokre «effektive augneblinkar» på side éin, viste side to best Slade si «kraft og retning». Han konkluderte med: «Viss du har sakna den solide, rasande rockelyden dei siste månadene, get slayed og spel dette høgt.»[19] Tom Von Malder frå The Wheeling Herald (Illinois) meinte at albumet minna «den typen rå musikk som Rolling Stones pleidde å spela når dei gjorde 'Street Fighting Man'.» Malder konkluderte med: «Slade er punk, streetrock på sitt beste og høgast.»[20] Den amerikanske rockekritikaren Robert Christgau meinte at albumet viste fram «boot-boy-hymner som er like overveldande som det er rapportert, og også morosamare. Noddy Holder kan vekka the crazee i nabolaget mitt når han vil.» Henry McNulty frå Hartford Courant skildra albumet som ein «hard, hjarterå type rock», så vel som «eit totalt kroppsåtak, slik at sinnet kunne vandra i tomrommet der meininga burde vera.»[21]
I 2010 vurderte Classic Rock albumet som ein «essensiell klassikar», og la til at det inneheldt «festharde spor, og til og med noko som nærma seg ein ballade med 'Look at Last Nite', og sørgde for at Slayed? utan tvil kryssar av alt på lista.» The Guardian skreiv om singlane til albumet og andre spor som «fortente fest-riffmonster», men la til: «Majesteten til Slayed? ligg i dei melankolske balladane. 'Look at Last Nites' sine heimsøkande refreng peikar på både tomme kjendisar og den krypande baksida til heider.»
Albumet vart inkludert i boka 1001 Albums You Must Hear Before You Die.[22]
Remove ads
Innhald
Remove ads
Medverkande
- Slade
- Noddy Holder – solovokal, rytmegitar
- Dave Hill – sologitar, korvokal
- Jim Lea – bass, piano, fiolin, korvokal
- Don Powell – trommer
- Andre medverkande
- Chas Chandler – produsent
- Gered Mankowitz – fotografi
- Chris Charlesworth – tekst i heftet
Salslister
Salstrofé
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads