Strontium er eit metallisk grunnstoff med atomnummer 38 og kjemisk symbol Sr. På grunn av høg reaktivitet finst ikkje stoffet i fri form i naturen. Dette har det felles med andre jordalkalimetall. Sr-90 er ein radioaktiv isotop.
Meir informasjon Generelle eigenskapar, Atomeigenskapar ...
|
Generelle eigenskapar |
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Strontium, Sr, 38 |
Kjemisk serie |
Jordalkalimetall |
Gruppe, periode, blokk |
2, 5, s |
Tettleik, hardleik |
2630 kg/m3, 1,5 (ikkje SI) |
Utsjånad |
Sølvkvit  |
Atomeigenskapar |
Atommasse |
87,62 u (ikkje SI) |
Atomradius (berekna) |
215 pm |
Kovalent radius |
192 pm |
Ioneradius |
118 pm (ladning: +2) |
van der Waals radius |
(?) pm |
Elektronkonfigurasjon |
[Kr]5s2 |
Elektron per energinivå |
2, 8, 18, 8, 2 |
Oksidasjonstrinn (oksid) |
+2 (sterk base) |
Krystallstruktur |
Kubisk flatesentrert |
Fysiske eigenskapar |
Tilstandsform |
Fast stoff |
Smeltepunkt |
1042 K (769°C) |
Kokepunkt |
1657 K (1384°C) |
Molart volum |
33,94 cm3/mol |
Fordampingsvarme |
144 kJ/mol |
Smeltevarme |
8,3 kJ/mol |
Damptrykk |
246 Pa ved 1042 K |
Ljodfart |
(?) m/s ved °C |
Diverse eigenskapar |
Elektronegativitet |
0,95 (Paulings skala) |
Spesifikk varmekapasitet |
300 J/(kg·K) |
Elektrisk konduktivitet |
7,62 MS/m |
Termisk konduktivitet |
35,3 W/(m·K) |
Ioniseringspotensial |
556 kJ/mol 1071 kJ/mol 4210 kJ/mol 5500 kJ/mol 6920 kJ/mol 8770 kJ/mol 10200 kJ/mol |
Mest stabile isotopar |
Iso- top |
Naturleg førekomst |
Halverings- tid (ikkje SI) |
NM |
NE MeV (ikkje SI) |
NP |
|
84Sr | 0,56% | (stabil) |
86Sr | 9,86% | (stabil) |
87Sr | 7,00% | (stabil) |
88Sr | 82,58% | (stabil) |
90Sr | (kunstig) | 28,78 år | β− | 0,546 | 90Y |
|
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Lukk
Kroppen tek opp strontium på same måte som kalsium. Grunnstoffet vert lagra i skjelettet.
Strontium har fått namnet sitt frå den skotske landsbyen Strontian (Sròn an t-Sìthein), der grunnstoffet vart oppdaga i malm.[1]