The Who by Numbers
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
The Who by Numbers er det sjuande albumet til det engelske rockebandet The Who, utgjeve den 3. oktober 1975. Det vart kåra til det tiande beste albumet dette året av The Village Voice sin Pazz & Jop kritikaravstemming.[1]
Remove ads
Historie
Utan den massive strukturen og ambisjonane som låg dei meir kjende verka til bandet, Tommy og Quadrophenia, står låtskrivinga til Pete Townshend for seg sjølv i den sparsame og mørke The Who by Numbers. Her er ikkje syntheziserar eller lag på lag med lydspor. I staden finn ein skildringar om alkoholisme, begjær og avsky for seg sjølv, samt dei mørke sidene av snikande mellomalderen og frykt for å verte irrelevant. På «They Are All In Love» klagar Townshend: «Hey goodbye all you punks, stay young og stay high / Hand me my checkbook while I crawl off to die». Slike tema strekkjer seg frå det håplause refrenget på «However Much I Booze» (sungen av Townshend, sidan Roger Daltrey fann han for personleg), «There ain't no way out» («Det finst ingen utveg»), til det desillusjonerte spørsmålet, «How many friends have I really got?» («Kor mange vener har eg eigentleg?»)
Eit par spor står i kontrast til dette, som singelen og hitten «Squeeze Box» og «Blue, Red and Grey» med tekstlinja «I like every minute of the day» («Eg likar kvart minutt av dagen»). Songen til John Entwistle, «Success Story», går tilbake til eit like fortvilt og kynisk syn på stjernelivet som resten av plata. På «In a Hand or a Face» kan ein høyre tekstmessige og musikalske tema frå Who-songar frå 60-talet og songen er ein uventa heftig avslutning på albumet.
Omslaget på albumet er ei teikning av John Entwistle, teikna som ein del av ein teikneserie om The Who.
Remove ads
Utgjeving og mottaking
The Who by Numbers nådde sjuandeplassen på UK Albums Chart og åttandeplassen på Billboard 200 i USA. «Squeeze Box» vart òg ein topp 20-hit i både Storbritannia og Amerrika, men oppfølgjaren «Slip Kid» nådde ikkje listene.
Rolling Stone-melsinga av The Who by Numbers sa: «Dei kan ha laga det beste albumet sitt i møtet med dei personlege problema sine, men berre tida vil avgjere dette.»[7]
Remove ads
Innhald
Alle spor skrivne av Pete Townshend, bortsett frå der andre er nemnde
Bonusspora frå 1996-utgåva vart spelt inn på ein konsert i Swansea Football Ground den 12. juni 1976.
Salslister
- Album
- Singlar
Salstrofé
Medverkande
- The Who
- Roger Daltrey – vokal, munnspel
- John Entwistle – bassgitar, 8-strengsbass, blåsarar, tangentinstrument, vokal, solovokal på mellomspelet på «Success Story»
- Keith Moon – trommer, perkusjon
- Pete Townshend – gitar, tangentinstrument, ukulele, trekkspel, banjo, vokal, solovokal på «However Much I Booze», «Blue, Red and Grey» og mellomspelet på «Success Story»
- Andre
- Nicky Hopkins – piano, tangentinstrument
- Produksjon
- Glyn Johns – produsent, lydteknikar, miksing
- Jon Astley – nymiksing
- Chris Charlesworth – leiande produsent
- Bill Curbishley – leiande produsent
- Richard Evans – design
- Doug Sax - mastering
- Bob Ludwig – ommastering
- Robert Rosenberg – leiande produsent
- John Swenson – notat i omslaget
- Chris Walter – fotografi
Remove ads
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads