Vitskap i 1902
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vitskapsåret 1902 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1902.
Hendingar
Fysikk
- Philipp Lenard observerte at den maksimale energien som vert danna ved den fotoelektriske effekten er uavhengig av intensiteten, men avhengig av frekvensen.
- Theodor Svedberg foreslo at den brownsk rørsla vert skapt av variasjon i mengda treff av molekyl.
Kjemi
- August Verneuil utvikla ein prosess for å framstille syntetiske rubinar.
Luftfart
- Det vart rapportert at Lyman Gilmore som første menneske hadde floge ved hjelp av ei kraftkjelde (eit dampmaskinsdrive glidefly).
Meteorologi
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: Joseph Lister
- Darwinmedaljen: Francis Galton
- De Morgan-medaljen: Alfred George Greenhill
- Lyellmedaljen: Antonín Frič og Richard Lydekker
- Nobelprisen:
- Fysikk: Hendrik Lorentz og Pieter Zeeman
- Kjemi: Hermann Emil Fischer
- Fysiologi/medisin: Ronald Ross
- Wollastonmedaljen: Friedrich Schmidt
Fødde
- 10. februar - Walter Houser Brattain , fysikar
- 8. august - Paul Dirac, fysikar
Døde
- 12. april - Alfred Cornu, fysikar
- 5. september - Rudolf Virchow, patolog og biolog
- 22. desember - Richard von Krafft-Ebing - sexolog
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.