Akvedukt
vannbærende struktur / From Wikipedia, the free encyclopedia
Akvedukt (latin: aquaeductus, «befordring av vann», fra aquae, genitiv av aqua, «vann» + ductus, «ledning», perfektum partisipp av ducere, «å lede, å føre»)[1][2] er en kunstig kanal som fører vann fra et sted til et annet. Mange akvedukter er hevet over landskapet, og fungerer som en bru som leder vann over en dal eller i en viss høyde over bakken.[2] Akvedukter ble spesielt brukt i romertiden for å frakte vann fra fjellene fram til de store byene.
Romerne bygde tallrike akvedukter for å frakte vann fra fjerne kilder og til byer og urbane sentre, til bruk i romerske bad, latriner, fontener, og privat husholdning. Utslagsvann ble fjernet ved å bygge komplekse kloakkanlegg og slippe det ut i nærliggende avfallsbassenger, elver eller havet. Akveduktene skaffet også vann til industrien, gruvedriften, møller, landbruket og hageanlegg.
Romas første akvedukt skaffet vann til en fontene i byens krøttermarked. Ved 200-tallet e.Kr. hadde byen elleve akvedukter som forsynte en befolkning på over en million med nok vann. Det meste av vannet gikk til byens mange offentlige bad. Byer og samfunn over hele Romerriket etterlignet denne modellen, og opprettet akvedukter som både en nødvendighet og som en samfunnsmessig stolthet, «en kostbar, men nødvendig luksus som alle kunne, og gjorde, strebe etter.»[3] Metoder for kartlegging bygging av akvedukter er nedtegnet av Vitruvius i hans verk De architectura på 100-tallet f.Kr. Senator Frontinus har gitt flere detaljer i sin rapport De aquaeductu om problemer, bruk og misbruk av vanntilgangen i keisertidens Roma.
De fleste romerske akvedukter var pålitelige og driftssikre, og slitesterke og varige. En del ble opprettholdt fram til tidlig moderne tid, og noen få er fortsatt delvis i bruk. Mange akvedukter eksisterer fortsatt og anses som kulturminner. I Danmark ble det anlagt en akvedukt så sent som i 1950 for å lede Dalgaskanalen over Lustrupbekken ved landsbyen Skarrild,[4] og i Sverige finnes akvedukten i Håverud fra 1868. Her passerer både Dalslands kanal, jernbane og bilvei i bro over elveløpet.[5]
Store akvedukter kan også brukes av skip. Slike akvedukter er en type viadukter, men har vann i stedet for en jernbane eller vei.