Australia

«Australia» har flere betydninger.

Australia, offisielt Samveldet Australia,^{[lower-alpha 1]} er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter areal, og opptar mesteparten av den verdensdelen det er del av. Den østlige siden av landet ligger ved Stillehavet, den vestlige ved Indiahavet. Det bor i overkant av 25 millioner mennesker i Australia (2020).^[12] Navnet «Australia» er avledet fra det latinske ordet Australis, som betyr «sydlig» eller «sørlandsk».

Australia
Commonwealth of Australia
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet (tidligere «Advance Australia»)
Ligger ved		8 oppføringer Indiahavet (retning ut fra posisjon: vest)[1] Sør-Stillehavet (retning ut fra posisjon: øst)[2] Australbukta (retning ut fra posisjon: sør)[3] Bass-stredet (retning ut fra posisjon: sør)[4] Tasmanhavet (retning ut fra posisjon: sørøst)[5] Korallhavet (retning ut fra posisjon: nordøst)[6] Arafurasjøen (retning ut fra posisjon: nord)[7] Timorsjøen (retning ut fra posisjon: nord)[8]
Innbyggernavn		Australier, australsk
Grunnlagt		1. januar 1901
Oppkalt etter		Terra Australis
Hovedstad		Canberra
Tidssone		UTC+8 til +11
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 6 7 692 024 km²[9] 1 %
Vannfylt arealandel		0,8 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 55 26 473 055[10] (2023)
Bef.tetthet		3,44 innb./km²
Antall husholdninger		10 852 208
HDI		0,951 (2021)
Lesekyndighet		99 % (2018)[11]
Styreform		Føderalt parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt monarki
Konge		Charles III
Generalguvernør Statsminister		Sam Mostyn Anthony Albanese
Offisielt språk		intet (engelsk de facto)
Uavhengighet fra		Storbritannia 1. januar 1901 (Constitution Act) 11. desember 1931 (Statute of Westminster) 3. mars 1986 (Australia Act)
Valuta		Australsk dollar (AUD)
Nasjonaldag		26. januar
Nasjonalsang		«Advance Australia Fair» «God Save the King/Queen»
Toppnivådomene		.au
Landskode for telefon		+61
Landskode for mobilnett		505
Australia på Commons

Etymologi

Navnet Australia kommer av det latinske ordet australis, som betyr «sørlig».^[13] Legender om et ukjent sørlig land, Terra Australis, sirkulerte allerede under Romerriket, og var vanlig i middelalderens geografi, men de var ikke basert på noen faktisk kunnskap om dette kontinentet. Det nederlandske adjektivet australische, i betydningen «sørlig», ble først brukt av nederlandske politikere i Batavia som en referanse til det nyoppdagede landet i sør så tidlig som i 1638. Den første skribenten som brukte ordet «Australia» på engelsk var Alexander Dalrymple i An Historical Collection of Voyages and Discoveries in the South Pacific Ocean, som ble utgitt i 1771. Med begrepet mente han hele det sørlige stillehavsområdet, ikke spesifikt kontinentet Australia. I 1793 utga zoologen George Shaw og botanikeren James Edward Smith Zoology and Botany of New Holland, der de skrev om «den store øya, eller egentlig kontinentet, Australia, Australasia eller Nye Holland».

Navnet «Australia» ble popularisert i boken A Voyage to Terra Australis av Matthew Flinders (1814). Guvernør Lachlan Macquarie for New South Wales brukte senere ordet i sine rapporter til Storbritannia. I 1817 anbefalte han at ordet skulle bli offisielt, og i 1824 gikk forslaget gjennom.

Geografi

Utdypende artikkel: Australias geografi. Se også: Liste over Australias delstatshovedsteder

Australias 7 686 850 km² store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av Det indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km², ikke inkludert det australske antarktiske territoriet.

Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia. Det høyeste punktet i Australia er Mount Kosciuszko på 2228 meter.

Klima

Klimasoner i Australia

Utdypende artikkel: Australias klima

Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrove sumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.

Selv om Australia er tørr på overflaten er det enorme vannansamlinger i grunnen. Under den uttørkede jordskorpen finnes 19 store grunnvannsmagasiner. Det største, Det store artesiske basseng, ligger under en femtedel av kontinentet og dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer. Det strekker seg fra spissen av Kapp York-halvøya i nord til Eyresjøen i Sør-Australia og rommer 8 700 kubikkilometer vann.

Tidssoner

Australia har tre tidssoner: «Eastern Standard Time» er UTC pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss 8 timer.

Flora og fauna

Koalaen og eukalyptusen er et typisk par i den australske floraen og faunaen.

De mest utbredde naturtypene i Australia er savanne og ørken. Utover dette finnes også en stor variasjon av ulike naturtyper av mindre omfang, alt fra alpine sletter til tropiske regnskoger. På grunn av kontinentets høye alder, dets svært varierende værmønster, og dets lange geografiske isolering er mye av Australias flora og fauna unik og inneholder mange svært ulike organismer. Rundt 85 prosent av plantene, 84 prosent av pattedyrene, mer enn 45 prosent av fuglene og 89 prosent av de kystnære fiskene er endemiske.^[14] Australia har blant annet flest reptilarter av alle verdens land med totalt 765 arter.^[15] Mange av Australias økologiske regioner, og artene innen disse regionene, trues av menneskelig aktivitet og importerte plante og dyr. Den føderale Environment Protection and Biodiversity Conservation Act 1999^[16] er et sett lover som er vedtatt for å beskytte truede arter. Mange naturreservater og beskyttede områder har blitt laget for å beskytte og bevare Australias flora og fauna.

De fleste av de australske plantene er grønne året gjennom og mange er tilpasset ild og tørke, inklusive eukalyptusen og akasien. Australia har et stort antall endemiske belgvekster som kan vokse i næringsfattig jord takket være deres symbiose med rhiozobiabakterien og mykorrhizasopper. Velkjent australsk fauna inkluderer koalaen, kenguruen, vombaten og fugler som emuen, kakaduen og andre fugler samt kookaburraen. Australia er hjem til flere av jordens giftigste ormer.^[17] Dingoen ble introdusert av austronesiske folkeslag som handlet med aboriginene rundt 4000 f.Kr.^[18] Mange planter og dyr døde ut etter at menneskene slo seg ned i Australia, inklusive den australske megafaunaen, og mange flere døde ut etter at europeerne slo seg ned i Australia, for eksempel pungulven.^[19][20]

Demografi

Befolkningsutvikling[21]
År	Befolkning	Økning1
1788	900	—
1800	5 200	15,7 %
1850	405 400	9,1 %
1900	3 765 300	4,6 %
1910	4 525 100	1,9 %
1920	5 411 000	1,8 %
1930	6 501 000	1,9 %
1940	7 078 000	0,9 %
1950	8 307 000	1,6 %
1960	10 392 000	2,3 %
1970	12 663 000	2,0 %
1980	14 726 000	1,5 %
1990	17 169 000	1,5 %
2000	19 169 100	1,1 %
2010	21 620 000	1,3 %
1 Gjennomsnittlig økning per år i løpet av perioden beregnet i henhold til CAGR.

Hoveddelen av Australias 24,6 millioner innbyggere stammer fra kolonitidens bosettere og den etterfølgende immigrasjonen fra Europa, først og fremst fra Storbritannia og Irland. Befolkningen har firedoblet seg siden slutten av andre verdenskrig,^[22] godt hjulpet av et ambisiøst immigrasjonsprogram, noe som har innebåret at nesten hver fjerde australier (23,1 prosent) ikke er født i Australia.^[23] De fleste immigrantene er godt utdannet,^[24] men til innvandrerne hører også familiemedlemmer til arbeidsinnvandrere samt flyktninger.^[24] Av den fjerdedelen som er født i andre land kommer de fem største gruppene fra Storbritannia, New Zealand, Italia, Vietnam og Kina.^[25][26] Siden politikken White Australia ble avskaffet 1973 har flere initiativ av staten blitt gjennomført for å oppmuntre sameksistens mellom ulike raser i samfunnet i en ny policy basert på multikulturalisme.^[27]

Nesten tre fjerdedeler av australierne bor i storbyer og kystnære områder. Stranden er en viktig del av den australske identiteten.^[28]

I 2008–2009 økte Australia kraftig sin innvandring til omtrent 300 000 per år, det høyeste nivået siden immigrasjonsmyndighetene ble dannet etter andre verdenskrig.^[29][30] Tilsvarende tall for 2006-2007 var 131 000 invandrere.^[31]

Urbefolkningen, aboriginene fra fastlandet og øyboere på Torres Strait Islands, var i 2001 på totalt 410 000(2,2 prosent av den totale befolkningen), noe som er en kraftig økning fra folketellingen i 1976 som viste på en urbefolkning på cirka 116 000. Urbefolkningen har blitt rammet av en høyere andel arbeidsløshet og fengselsdommer, lavere utdanningsnivå og en forventet levealder som er omtrent 17 år kortere enn den øvrige befolkningen.^[25]

På samme måte som i mange andre utviklede industriland, opplever Australia en dreining mot en stadig eldre befolkning, med flere pensjonister og færre i arbeidsfør alder. I 2004 var snittalderen i befolkningen 38,8 år.^[32] En stor del av australierne (759 849 under 2002–2003) bor utenfor Australia.^[33]

Urbanisering

Melbourne

Utdypende artikkel: Liste over byer i Australia

Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – omkring 75 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.^[34] Flesteparten av disse bor i de 8 største byene: Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Gold Coast, Newcastle og Canberra.

Språk

Australia har ikke et offisielt språk de jure, men engelsk anses for å være det de facto offisielle og nasjonale språket.^[35] Australsk engelsk er den lokale varianten av det engelske språket med en egen uttale og vokabular (noen særaustralske ord har senere blitt overført til andre varianter av det engelske språket). Lokale forskjeller innen den australske engelsken er likevel mindre enn for både britisk og amerikansk engelsk. Grammatikk og staving bygger for en stor del på den britiske engelsken. Ifølge folketellingen i 2001, er engelsk det eneste språket som tales i hjemmet for 80 prosent av befolkningen. De vanligste språkene etter dette er kinesisk (2,1 prosent), italiensk (1,9 prosent) og gresk (1,4 prosent). En stor del av de senere innvandrerne er tospråklige.

Det anses å ha vært mellom 200 og 300 australske språk før den europeiske koloniseringen. Bare omkring 70 av disse språkene har overlevd, og samtlige, unntatt 20, anses for å være truet. Ulike australske språk er i dag første språk for omtrent 50 000 (0,25 prosent) av befolkningen. Australia har et eget tegnspråk kalt auslan som er førstespråk for omkring 6 500 døve.

Den vinproduserende dalen Barossa Valley i South Australia. Færre enn 15 prosent av australierne bor på landsbygda.

Religion

Hermannsburg Lutheran Church, en luthersk kirke midt på kontinentet, i Nordterritoriet. Hermannsburg ble grunnlagt i 1877 av to lutherske misjonærer fra Tyskland som hadde reist fra Bethany i Sør-Australia. De ga den navnet til den tyske byen Hermannsburg. I 1891 forlot de to misjonærene bosetningen. I 2006 var fortsatt bosetningen dominert av aboriginer, men 85,1 % av befolkningen var kristne i et område som tidligere var dominert av australsk mytologi.

Australia har ingen statsreligion. Ifølge folketellingen i 2016 var rundt 52,1 % av befolkningen kristne. Av disse var 22,6 % katolikker og 13,3 % anglikanere. 30,1 % oppgav at de ikke tilhørte noen religion, mens 9,6 % ikke svarte på spørsmålet. Bare rundt 8,2 % tilhørte ikke-kristne trossamfunn. Den raskest voksende og nest største religionen i Australia er buddhisme, etterfulgt av islam og hinduisme. Totalt bekjente knapt 8,2 prosent seg til ikke-kristne religioner.^[36]

Undersøkelser har vist at Australia er et av de minst religiøse landene, og religion anses ikke som en viktig del av mange australiernes liv.^[37] Som i mange vestlige land besøker få innbyggere gudstjenester og denne andelen minker.^[38] I 2004 besøkte i gjennomsnitt 1,5 millioner (7,5 prosent av befolkningen) gudstjenester ukentlig.^[39]

Utdanning

Skolebarn begynner sin utdanning når de er 5-6 år gamle. Australia har en allmenn skoleplikt på totalt 11 år, med unntak av South Australia og Tasmania som har 10 år, etterfulgt av 2 valgfrie år. Dette har ført til en andel lese- og skrivedyktige på 99 prosent. PISA (Programme for International Student Assessment), koordinert av OECD, har rangert Australias utdanning som den åttende beste av de 30 medlemmene i OECD.^[40] Staten har bidratt økonomisk til opprettelsen av Australias 38 universiteter og også flere av de private universitetene som har blitt etablert mottar statlig finansiering. Det finnes også et system av yrkes- og fagutdanninger kalt TAFE Institutes. Rundt 58 prosent av australierne i alderen 25 til 64 år har en aller annen form for yrkes- eller universitetsutdanning.^[25] Andelen utenlandske studenter i australske universiteter og høgskoler er den høysete av alle OECD-land.^[41]

Historie

Gammelt kart fra den svenske Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Australsk (og newzealandsk) dyreliv framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, aboriginene, førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya Tasmania kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det er i dag rundt 460 000 aboriginer i hele Australia.

Utdypende artikkel: Australias historie

Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra Indonesia for mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua Ny-Guinea. Dette heter nå Torresstredet og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som Abel Janszoon Tasman opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten William Dampier som utforsket Australias kyster i 1699. 71 år etter kom James Cook som erklærte at det nye landet tilhørte Storbritannia og at det skulle hete New South Wales.

Kolonisering

Den europeiske koloniseringen startet for fullt i 1787 da elleve skip fulle av fanger forlot Storbritannia med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte britiske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget gull i 1850 at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra Storbritannia og Sør-Afrika la et mer solid grunnlag for den økonomiske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra Storbritannia sluttet i 1868, da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.

Selvstyre

Siden Australia var så enormt stort og Storbritannia lå så langt unna gikk det ikke så lang tid før immigrantene følte et behov for lokalt selvstyre. New South Wales var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i 1823 og laget i 1855 sin egen grunnlov. I 1859 hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra Vest-Australia, selvstyre. Australia ble en nasjon 1. januar 1901, da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av Det britiske samveldet, og beholdt mange kulturelle og rettslige bånd til Storbritannia, men var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde på dette tidspunkt en befolkning på 1 795 873 mennesker.

Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i Storbritannia gikk sterkt ut over den opprinnelige aboriginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.

Verdenskrigene og etterkrigstiden

Under både den første og den andre verdenskrig kjempet Australia sammen med de allierte, men det at USA beskyttet landet mot japansk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i Koreakrigen og Vietnamkrigen. De to byene Darwin og Broome, nord i landet, var de eneste byene i Australia som ble bombet (av japanerne) under andre verdenskrig.

Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer. Etter andre verdenskrig ble det et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter (kalt Ten Pound Poms) og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. I 1980-årene opplevde man nesten en befolkningseksplosjon hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra Asia, spesielt Vietnam. I dag er flyktningpolitikken langt mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.

Politikk og administrasjon

Styresett

Lasseter Highway knytter Uluru til Stuart Highway som går tvers gjennom Australia fra Darwin i Nordterritoriet til Port Augusta i Sør-Australia.

Australia er et selvstendig land, som deler statsoverhode med en rekke andre såkalte samvelderiker, medlemsland i Samveldet av nasjoner som har felles statsoverhode med Storbritannia. Kong Charles III har tittelen konge av Australia.

Landet er også delt inn i 6 delstater og 10 territorier. Alle delstatene og de to folkerikeste territoriene er selvstyrte, mens de øvrige territoriene administreres av den føderale regjeringen.

Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 150, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:

• 50 fra New South Wales
• 37 fra Victoria
• 26 fra Queensland
• 14 fra Vest-Australia
• 12 fra Sør-Australia
• 5 fra Tasmania
• 3 fra Australian Capital Territory (ACT)
• 2 fra Nordterritoriet (NT).

Representantene velges hvert tredje år.

Monarkiet i Australia

Den 6. november 1999 gikk Australias 12,5 millioner stemmeberettigede til urnene i en folkeavstemning som i praksis ville avgjøre om landet skulle fortsette å være et monarki med Dronning Elisabeth 2 som overhode eller om det skulle bli en republikk. Opptellingene viste at 55 % av velgerne stemte mot å endre statsformen til republikk.^[42] Det ble flertall mot republikken i alle delstater og i Nordterritoriet, men flertall for å skifte statsform i Australian Capital Territory rundt hovedstaden Canberra.

Folkeavstemningen var en betydelig seier for statsminister John Howard, som hadde engasjert seg sterkt på monarkistenes side. Republikanerne erklærte med en gang at de ville fortsette kampen og mente at de tapte på grunn av spørsmålsstillinga. Et klart flertall av befolkningen ønsket direkte valg på president, ikke at valget skulle foretas av nasjonalforsamlingen.

Internasjonale relasjoner og forsvar

Australian War Memorial i Canberra.

I de siste tiårene har Australias internasjonale relasjoner vært preget av et nært samarbeid med USA gjennom ANZUS-pakten og av et sterkt ønske om å utvikle relasjonene med Asia og stillehavslandene, først og fremst gjennom ASEAN og Pacific Islands Forum. I 2005 fikk Australia et gjestemedlemskap i East Asia Summit (EAS) og siden er det undertegnet en avtale om vennskap og samarbeid. Australia er medlem av Commonwealth (tidligere Det britiske samveldet) der møtene mellom medlemsstatenes ledere skaper et forum for samarbeid. Det har blitt arbeidet intensivt for en økt liberalisering innen internasjonal handel og Australia ledet dannelsen av Cairnsgruppen samt Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC). Australia er medlem av OECD og WTO og har der arbeidet for opprettelsen av flere frihandelsavtaler, sist en frihandelsavtale mellom USA og Australia (AUSTFA) samt en avtale om nærmere økonomiske relasjoner med New Zealand. Australia forhandler også om en frihandelsavtale med Japan som de har nære økonomiske forbindelser med.^[43]

Som et av de grunnleggende medlemmene av FN har Australia arbeidet energisk for multilateralisme sammen med blant andre Canada og de nordiske statene, samtidig som man opprettholder et internasjonalt hjelpeprogram til om lag 60 ulike land. I budsjettet for 2005-06 lå 2,5 milliarder dollar avsatt til hjelpeinnsatser.^[44] Regnet i prosent av BNP er dette mindre enn det som er anbefalt i FNs tusenårsmål.

Australias forsvarsmakt, Australian Defence Force (ADF) består av Royal Australian Navy (RAN), Australian Army og Royal Australian Air Force (RAAF), med totalt omkring 51 000 ansatte.^[45] Alle deler av Australias forsvarsmakt har deltatt i ulike fredsinnsatser i FNs regi og regionalt (sist i Øst-Timor, Salomonøyene og Sudan), katastrofeinnsatser og væpnede konflikter, inklusive invasjonen av Irak 2003. Regjeringen utnevner en forsvarssjef, Chief of the Defence Force, fra en av de tre forsvarsgrenene. Mens generalguvernøren teknisk sett er øverstkommanderende for forsvaret har hen ingen aktiv rolle i praksis. Isteden kontrolleres forsvaret av den valgte australske regjeringen.^[46] I budsjettet for 2006-07 ble det brukt 22 milliarder dollar på forsvaret.^[47] Australia fikk i 2008 27.-plass på fredsindeksen, først og fremst på grunn av nærværet i krigen i Afghanistan.^[48]

Administrativ inndeling

Australias stater og territorier

Utdypende artikkel: Australias delstater og territorier

Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.

Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolkøya, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory).

Økonomi

Australia benytter seg av en fremgangsrik vestlig markedsøkonomi, med en BNP per capita noe høyere enn i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Landets BNP var 795 milliarder USD i 2008, som tilsvarer 37 300 USD per capita.^[49] Landet lå på andreplass på FNs HDI-liste for 2016, og på sjetteplass i The Economists indeks over livskvalitet, også denne fra 2005.

Den australske økonomien har ikke lidt av resesjon siden det tidlige 1990-tallet. Den økonomiske veksten har i snitt vært 3-4 % per år. Under den internasjonale finanskrisen i 2008-2009 var det bare Australia av OECD-landene som kom seg igjennom krisen uten å havne i resesjon.^[50]

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	768,2 mrd USD		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	4,3 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	4,6 %		Q2 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	1,9 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	7,01 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008	−10,3 %		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	4,2 %		Sep 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	−13,6 mrd USD		Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	−47,1 mrd USD	−5,7 %	Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		1,4 %	2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	−1,03 mrd USD		2005, UNDP Database
BNP per innb	35 199 USD		2005, UNDP Database

Australias økonomiske utvikling

Utdanning står for en stor del av Australias økonomi, som en stor andel internasjonale studenter. Her fra University of Melbourne.

Mye av Australias økonomiske forandring og utvikling har skjedd etter andre verdenskrig. Under krigen ble handelen avbrutt over havet og Australia behøvde å skaffe seg et selvstendig næringsliv. Industrien i landet vokste og ble mangfoldig samtidig som industrialiseringen ble framskyndet da Australia hadde behov for krigsmateriell. Etter krigen kom den internasjonale handelen igang igjen og Australias handelsmønster og dets rolle i det globale næringslivet forandret seg. I begynnelsen av 1970-tallet gikk Storbritannia inn i det vesteuropeiske handelssamarbeidet og Australias handel med Storbritannia ble svekket. USA ble i stedet Australias viktigste handelspartner blant industrilandene og når land i Øst- og Sørøst-Asia begynte sin industrielle gjenoppbygging etter krigen ble Australias markeder ytterligere utvidet.^[51]

På 1980-tallet startet arbeiderpartiet, ledet av Australias statsminister Bob Hawke, en reform som gikk ut på å la den australske dollaren flyte fritt fra og med 1983, sammen med en avregulering av det finansielle systemet.^[52] Handelshindrene ble minsket ettersom man ville at industrien skulle få konkurranse utenfra for å kunne utvikles og bli mer effektiv og senere kunne konkurrere globalt.^[51] Howard-regjeringen fulgte opp med mikroøkonomiske reformer, inklusive en avregulering av arbeidsmarkedet og en privatisering av statlig eide foretak, noe som først og fremst gjorde utslag innen den australske telekombransjen.^[53] Skattesystemet ble reformert i juli 2000 med innføringen av en skatt på varer og tjenester på 10 prosent.^[54] Etter reformene på 1980-tallet ble industrien i landet omstrukturert og enklere produksjoner ble flyttet til land i Sørøst-Asia og Kina med lavere lønninger og dermed ble produksjonskostnadene lavere. Når produksjonen ble flyttet økte importen av halvfabrikater.^[51]

Eksporten av mineraler og energiråvarer vokste i raskt tempo og på midten av 2000-tallet sto denne varegruppen for litt i overkant av 35 % av hele landets vareeksport. Vekten av gruveindustrien har fortsatt å øke. Budsjettåret 2010/11 sto industrien for cirka 55 % av hele landets eksportverdi.^[51]

I januar 2007 var 10 033 480 mennesker i arbeid med en åpen arbeidsløshet på 4,6 prosent.^[55] Økonomines tjenestesektor, inklusive turisme, utdanning og finansielle tjenester, utgjør 69 prosent av landets BNP, mens jordbruket og ulike naturresurser bare utgjør tre respektive fem prosent av BNP, men står for en stor del av landets eksport.^[56]

Den australske dollaren er valutaen i Australia, inklusive Christmasøya, Kokosøyene og Norfolkøya, samt i de uavhengige statene Kiribati, Nauru og Tuvalu. De største aksjebørsene i Australia er Australian Securities Exchange og Sydney Futures Exchange. Den australske dollaren har vært svært sterk de siste årene og ettersom den australske dollaren står høyt i kurs har landets varer blitt dyrere på verdensmarkedet og det har også blitt dyrere for turister å besøke landet. Samtidig er det en konkurranse fra nyere industriland med lavere produksjonskostnader.^[50]

Mineraler, energi, fiske og skogbruk

Australia er en av verdens store gullprodusenter. Gullgruven The Super Pit i Kalgoorlie er Australias største dagbrudd av gull.

Mineraler og energiråvarer er viktig for Australias eksport og står for drøyt halvparten av den. Jernmalmeksporten til Kina er veldig viktig og har blitt motoren for landets økonomiske vekst og stabilitet. I Australia er de fleste energiråvarene tilgjengelige og to tredjedeler av de energiråvarene som utvinnes eksporteres. Hverken skogsindustrien eller fiske spiller noen større rolle for landets økonomi. Sysselsettingen innen de to områdene er lav. Importen av skogsprodukter er betydelig større enn eksporten^[51]

Eksport og import

Australia er et eksportinnrettet land og landets viktigste eksportvarer er jernmalm (cirka 24 % av eksportinntektene), kull (cirka 18 %), gull, naturgass, bauxitt, aluminium og råolje. Tidligere var jordbrukets råvarer viktigst i landets eksport. Eksportinntektene fra mineraler og energiråvarer har økt mens industriproduktene har minket.^[50][51][57] Australias største eksportmarknader inkluderar Japan, Kina, USA, Sør-Korea og New Zealand.^[25]

De viktigste importvarene er råolje (cirka 9 % av importkostnadene), personbiler (cirka 7 %), telekomutrustning og legemidler. De viktigste importmarkedene er Kina, USA, Japan, Singapore og Thailand (DFTA).^[50]

82 % av utenrikshandelen omfatter handel med varer og 18 % omfatter handel med tjenester. Penger fra utenlandske studenter, forretningsfolk og turister som besøker landet er det som står for de fremste inntektene fra tjenestehandelen. Utgiftene i tjenestehandelen er fremfor alt kostnader for utenlandsreiser og godstransporter samt kjøp av forretningstjenester. I de siste årene har tjenestehandelen hatt et underskudd mens varehandelen i årene 2012-12 hadde et overskudd, mest på grunn av at mineralprisene steg på verdensmarkedet. Da hadde Australia en positiv handelsbalanse.

Kultur

Hulemalerier, fra Nordterritoriet

Hulemalerier som minst er 30 000 år gamle tyder på at aboriginene sto for verdens eldste sivilisasjon. Det er i dag kun 380 000 aboriginer og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, Native Title Act, ble vedtatt, kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.

Den opprinnelige kulturen er så godt som død, på grunn av innflytelsen fra de europeiske immigrantene og britisk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt overtatt.

Sport og utendørsaktiviteter er i dag veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Videre gjenspeiler matkulturen det kulturelle mangfoldet landet har fått ved de ulike kulturene tatt med av immigranter fra ulike deler av verden.

Sport

Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Store sporter i Australia er hestekappløp, surfing, australsk fotball og rugby, hvor det australske landslaget er et av de mest fremgangsrike i verden. Også cricket og svømming er populære sporter. Siden 1996 har Formel 1-sesongen begynt i Australia, med unntak av i 2006, da den begynte i Bahrain.

Innen tennis holdes turneringen Australian Open i begynnelsen av hvert år i Melbourne.

Musikk

Musikken i Australia er, med unntak for urbefolkningen, klassifisert som vestlig. Band og artister som AC/DC, Architecture in Helsinki, Cut Copy, INXS, Men at Work, John Farnham, Bee Gees, Nick Cave, S.P.K., Midnight Oil, Savage Garden, Wolfmother, 5 Seconds of Summer, Natalie Imbruglia og Kylie Minogue, Tina Arena og Olivia Newton-John, kommer fra Australia.

Australia har også en folkemusikkarv, med kjente sanger som «Waltzing Matilda» som til og med ble foreslått som nasjonalsang. Australias nasjonalsang er «Advance Australia Fair».

Verdensarven

Kakadu nasjonalpark

• Kakadu nasjonalpark
• Great Barrier Reef
• Willandrasjøene
• Den tasmanske villmark
• Lord Howe-øyene
• Gondwana-regnskogen
• Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark
• Tropeområdene i Queensland
• Shark Bay i Vest-Australia
• K’gari 1992
• De australske funnsteder for fossiler av pattedyr (Riversleigh/ Naracote)
• Heard- og McDonaldøyene
• Macquarieøya
• Blue Mountains området
• Purnululu nasjonalpark
• Royal Exhibition Building og Carlton Gardens
• Operahuset i Sydney
• Australske fangeleire

• Ningaloo Coast
• Budj Bim kulturlandskap

Annet

Den kriminelle lavalderen i Australia er ti år, med unntak av Australian Capital Territory, der den er 14 år.^[58]

Se også

• Oseania
• Aboriginer
• Liste over flyplasser i Australia
• Den katolske kirke i Australia

Fotnoter

Type nummerering

1. engelsk: Commonwealth of Australia

Referanser

1. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 45^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 61^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 62^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 62 A^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 63^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 64^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 48 (h)^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf 48 (i)^{[Hentet fra Wikidata]}
9. http://www.ga.gov.au/scientific-topics/national-location-information/dimensions/australias-size-compared; besøksdato: 27. juli 2016; utgiver: Geoscience Australia.
10. https://www.abs.gov.au/statistics/people/population/national-state-and-territory-population/latest-release; besøksdato: 21. september 2023.
11. https://www.worldatlas.com/articles/the-highest-literacy-rates-in-the-world.html.
12. Statistics, c=AU; o=Commonwealth of Australia; ou=Australian Bureau of. «Main Features - Key Figures». www.abs.gov.au (engelsk). Besøkt 24. mars 2017.
13. «Australia», Online Etymology Dictionary
14. «About Biodiversity». Department of the Environment and Heritage. Arkivert fra originalen 5. februar 2007. Besøkt 18. september 2007.
15. Lambertini, A Naturalist's Guide to the Tropics, excerpt at www.press.uchicago.edu
16. «Environment Protection and Biodiversity Conservation Act». Australian Government, Department of the Environment, Water, Heritage and the Arts. Besøkt 27. desember 2008.
17. "Snake Bite", The Australian Venom Compendium.
18. Savolainen, P. et al. 2004. A detailed picture of the origin of the Australian dingo, obtained from the study of mitogondrial DNA. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 101:12387–12390 PMID
19. «Additional Thylacine Topics: Persecution». The Thylacine Museum. 2006. Arkivert fra originalen 21. august 2011. Besøkt 27. november 2006.
20. «National Threatened Species Day». Department of the Environment and Heritage, Australian Government. 2006. Arkivert fra originalen 21. august 2011. Besøkt 21. november 2006.
21. «AUSTRALIA: population growth of the whole country». populstat.info. Arkivert fra originalen 21. mai 2008. Besøkt 22. juli 2008. Tall fra før 1900 inkluderer ikke urbefolkningen.
22. «3105.0.65.001—Australian Historical Population Statistics, 2006» (XLS). Australian Bureau of Statistics. 23. mai 2006. Besøkt 18. september 2007. «Australian population: (1919) 5,080,912; (2006) 20,209,993»
23. «Background note: Australia». US Department of State. Besøkt 19. mai 2007.
24. «Australian Immigration Fact Sheet». Immi.gov.au. Arkivert fra originalen 11. juli 2012. Besøkt 10. juli 2014.
25. Australian Bureau of Statistics. Year Book Australia 2005
26. «Australian Population: Ethnic Origins» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. april 2005.
27. «The Evolution of Australia's Multicultural Policy». Department of Immigration and Multicultural and Indigenous Affairs. 2005. Arkivert fra originalen 17. april 2006. Besøkt 18. september 2007.
28. The Beach Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine., www.cultureandrecreation.gov.au. Besøkt 31. januar 2009
29. Immigration intake to rise to 300,000, 11/06/2008
30. 300,000 skilled workers needed - Evans
31. Settler numbers on the rise
32. Parliament of Australia, Parliamentary Library (2005). Australia’s aging workforce
33. Parliament of Australia, Senate (2005). Inquiry into Australian Expatriates Arkivert 8. juli 2008 hos Wayback Machine.
34. 1301.0 - Year Book Australia, 2006, Australian Bureau of Statistics, 2006, http://www.abs.gov.au/ausstats/abs@.nsf/Previousproducts/1301.0Feature%20Article72006?opendocument&tabname=Summary&prodno=1301.0&issue=2006&num=&view=, besøkt 29.10.2012
35. «Pluralist Nations: Pluralist Language Policies?». 1995 Global Cultural Diversity Conference Proceedings, Sydney. Department of Immigration and Citizenship. Arkivert fra originalen 20. desember 2008. Besøkt 11. januar 2009. "English has no de jure status but it is so entrenched as the common language that it is de facto the official language as well as the national language."
36. 2016 Census of Population and General Community (Sheet G14) Arkivert 10. oktober 2017 hos Wayback Machine. Australian Bureau of Statistics
37. Morris, Lindy. God's OK, it's just the religion bit we don't like (2008), Sydney Morning Herald. Besøkt 5. januar 2008.
38. National Church Life Survey: church-going declines further Arkivert 22. september 2010 hos Wayback Machine., www.ad2000.com.au. Besøkt 5. januar 2008.
39. NCLS releases latest estimates of church attendance, National Church Life Survey, Media release, 28. februar 2004
40. «OECD 42/8/39700724» (PDF).
41. Education at Glance 2005 Arkivert 23. juli 2013 hos Wayback Machine. by OECD: Percentage of foreign students in tertiary education.
42. 1999 Referendum Report and Statistics – Key results, Australian Electoral Commission.
43. Japan-Australia Relations, www.mofa.go.jp
44. Australian Government. (2005). Budget 2005–2006 Arkivert 14. mai 2009 hos Wayback Machine.
45. Nation Master
46. Khosa, Raspal (2004). Australian Defence Almanac 2004–05. Canberra: Australian Strategic Policy Institute. s. 4.
47. Australian Department of Defence (2006).Portfolio Budget Statements 2006–07. Arkivert 22. januar 2009 hos Wayback Machine. Page 19.
48. Everingham, Sara. Australia ranks 27th on peace index (2008), www.abc.net.au Besøkt 23. januar 2008
49. «Australia fact sheet» (PDF). Australian Government Department of Foreign Affairs and Trade. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2006. Besøkt 17. august 2006.
50. Engström Maria, http://www.swedenabroad.com/ImageVaultFiles/id_17218/cf_52/Landfakta_Australia_december_2013.PDF, publisert: 18. desember 2013, besøkt 11. mai 2014
51. Mårtensson Solveig, http://www.ne.se/lang/australien/120781?i_whole_article=true%5Bdød+lenke%5D, besøkt 6. mai 2014
52. Macfarlane, I. J. (1998). Australian Monetary Policy in the Last Quarter of the Twentieth Century. Reserve Bank of Australia Bulletin, October
53. Parham, D. (2002). Microeconomic reforms and the revival in Australia’s growth in productivity and living standards. Conference of Economists, Adelaide, 1. oktober
54. «A NEW TAX SYSTEM (GOODS AND SERVICES TAX) ACT 1999». Commonwealth Consolidated Acts. 1999. Besøkt 24. april 2009.
55. Australian Bureau of Statistics. Labour Force Australia. Cat#6202.0
56. Department of Foreign Affairs and Trade (2003). Advancing the National Interest, Appendix 1
57. Utrikesdepartementet, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2014. Besøkt 19. mai 2014., publicerad: 080227, oppdatert: 140429, besøkt: 140511
58. Allam, Lorena (20. august 2020). «Australian Capital Territory votes to raise age of criminal responsibility from 10 to 14». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. august 2020.

Eksterne lenker

• (en-AU) Offisielt nettsted
• (en) Australia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Australia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Om Australia (Australias UD)
• (no) Statistikk og andre data om Australia i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Australia