Austrasia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Austrasia var et historisk rike på 500-700-tallet som utgjorde den nordøstlige delen av det frankiske kongedømmet til merovinger. Det var hovedsakelig sentrert ved elvene Maas, midtre Rhinen og Mosel. Det besto av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland. Metz var primært dets hovedstad, men noen av Austrasias konger hersket fra Reims. Det var det opprinnelige området til frankerne som Klodvig erobret etter først å ha tatt kontroll over grenseområdene til romerske Gallia, nå nordlige Frankrike, som tidvis er beskrevet i denne perioden som Neustria.[1]
Etter at den frankiske kong Klodvig døde i 511, delte hans fire sønner kongedømmet mellom seg. Teoderik I fikk Austrasia. Austrasia og dets nabo, Neustria, ble involvert i stadige konflikter. Disse urolighetene nådde sitt klimaks i krigene mellom dronning Brunhilda av Austrasia og dronning Fredegunde av Neustria. I 567 ble Austrasia et adskilt kongerike innenfor Frankerriket og ble styrt av Sigibert I På 600- og 700-tallet ble det en maktbase hvor karolingerne, opprinnelig maior palatii, rikshovmestre, og adelskap som dux et princeps Francorum, hertug av frankerne, og ble de facto herskerne av frankerne som den virkelige makten bak tronen. De tok makten over alle frankerne, hele Gallia, det meste av Tyskland og nordlige Italia. Under dette dynastiet, var ikke Austrasia lenger et eget kongedømme. Etter denne perioden med forening ble det større Frankerriket igjen delt i østlige og vestlige kongeriker hvor den østlige delen utviklet seg til bli kongeriket Tyskland.