Cape Town
en av Sør-Afrikas tre hovedsteder From Wikipedia, the free encyclopedia
Cape Town eller Kappstaden (afrikaans: Kaapstad; xhosa: iKapa) er med sine flere enn fire millioner innbyggere, den nest mest folkerike byen i Sør-Afrika etter Johannesburg i Gauteng. Byen er én av Sør-Afrikas tre hovedsteder, og er sete for det sørafrikanske parlamentet (den sørafrikanske regjeringen holder til i Pretoria, og høyesterett holder til i Bloemfontein) og er hovedstad i provinsen Wes-Kaap. Cape Town er blant annet kjent for den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonen Table Mountain og fangeøya Robben Island der store deler av ledelsen i frigjøringsbevegelsen ANC satt fengslet under apartheidregimet. Den blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi og er det mest populære turistmålet i Sør-Afrika.
| Cape Town Kappstaden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kaapstad (afrikaans) iKapa (xhosa) | |||||
 Panorama over Cape Town sentrum fra Waterfront til Table Mountain | |||||
| |||||
| Land |  Sør-Afrika | ||||
| Provins | Wes-Kaap | ||||
| Kommune | City of Cape Town Metropolitan Municipality | ||||
| Status | By (city) | ||||
| Ligger ved | Table Bay | ||||
| Grunnlagt | 1652 | ||||
| Oppkalt etter | Kapp det gode håp | ||||
| Tidssone | SAST | ||||
| Postnummer | 8001 | ||||
| Retningsnummer | 45 | ||||
| Areal | 2 454,72 km² | ||||
| Befolkning | 3 776 313 (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 1 538,39 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Borgermester | Patricia de Lille | ||||
Posisjonskart   Cape Town Kappstaden Cape Town (Sør-Afrika) | |||||
 Cape Town 33°55′31″S 18°25′26″Ø | |||||
Cape Town utviklet seg opprinnelig som en forsyningsstasjon for nederlandske skip på vei til Øst-Afrika, Nederlandsk-India og Asia. Jan van Riebeeck kom til stedet 6. april 1652 og etablerte den første permanente europeiske bosetningen i det subsahariske Afrika. Byen var den største byen i Sør-Afrika før den ble forbigått av Johannesburg etter at gull og diamanter ble funnet i Transvaal i 1887.
De første kjente innbyggerne i Wes-Kaap-området ankom fra nord for rundt 100 000 år siden. Lite vites om historien til regionens første innbyggere siden det ikke finnes nedskrevne beretninger før de nevnes av den portugisiske oppdageren Bartolomeu Dias i 1486. Vasco da Gama beretter om Kapp det gode håp i 1497, men området hadde ikke fast kontakt med europeere før 1652 da Nederlands Jan van Riebeeck og andre ansatte i Det nederlandske ostindiske kompani (nederlandsk: Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC) ble sendt til Cape for å etablere en forsyningsstasjon for skip på vei til Nederlandsk Øst-India. Byen vokste sakte i denne perioden. Grunnen til dette var at det var vanskelig å finne nok arbeidere, noe som førte til import av slaver fra Indonesia og Madagaskar. De opprinnelige beboerne i området, khoisan, av nederlenderne omtalt som hottentotter, ble i løpet av få år underlagt den nederlandske kolonimakten. Slavene smeltet etter hvert sammen med den opprinnelige befolkningen og en del europeiske kolonister til en ny underklasse i det nederlandske kolonisamfunnet, de såkalte «fargede» (Cape-fargede) som ennå er den dominerende folkegruppen i Cape Town.
Cape Town forble under nederlandsk kontroll frem til 1780-årene da Nederland gikk inn i den amerikanske revolusjonskrigen sammen med franske herskere mot britene. Resultatet av at nederlenderne gikk inn i krigen, var at Frankrike invaderte Nederland i 1795. På denne tiden hadde VOC mistet nesten hele sin innflytelse i Cape Town og var nesten konkurs. Da Nederland falt til franskmennene, ble britiske soldater flyttet til Cape i en garnison for å forhindre en fransk invasjon. Britene lyktes i å skaffe seg kontroll over Cape Town i 1795 under slaget ved Muizenberg. I betingelsene til fredstraktaten i Amiens, ble Cape gitt tilbake til nederlenderne i 1803. Krigen blusset opp igjen tre år senere og varte til 1814 med britisk seier. Britenes seier førte da til at Cape ble permanent innlemmet i det britiske imperiet. Ettersom territoriet vokste seg større under britisk kontroll, ble Cape Town hovedstaden i den nydannede Kappkolonien.
Funn av gull og diamanter ved Witwatersrand nær dagens Johannesburg førte til et massivt gullrush. Johannesburg vokste raskt da landet ble fylt av immigranter. Spenningen steg også mellom boerne som hadde deltatt i det store trekket og etablert republikker i landets sentrale områder, de nye migrantene kjent som uitlandere og den britiske kolonistyresmakten. Konflikten resulterte i to anglo-boer kriger. Etter at britene vant begge krigene, forente de Kappkolonien med Den sørafrikanske republikk, Natalia og Oranjefristaten og dannet Unionen Sør-Afrika som ble opprettet i 1910 med Cape Town som sin lovgivende hovedstad.
I 1948 ble Nasjonalistpartiet valgt på valgløfter om rasesegregeringslover som senere ble kollektivt kjent med afrikaans-ordet apartheid. Som en konsekvens av gruppeområderloven som klassifiserte alle områder i landet og byen etter rase, var at tidligere flerkulturelle drabantbyområder ble enten renset for ulovlige innbyggere eller fjernet. Det mest kjente eksempelet på dette i Cape Town er distrikt seks som ble revet i 1965 og førte til tvangsflyttingen av over 60 000 innbyggere etter at det ble erklært som en kun-for-hvite region.[1] Mange av disse innbyggerne ble flyttet til Cape Flats. Under apartheid, ble Cape regnet som et «fargede arbeidere foretrukket område», til eksklusjon for svarte afrikanere.
Cape Town var hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange av gruppens ledere ble satt i fengsel på Robben Island, en fengselsøy 10 km ut i sjøen fra byen. Her ble mange kjente politiske fanger holdt i mange år. I et av de mest kjente øyeblikkene som markerte slutten på apartheid, holdt Nelson Mandela sin første offentlige tale på flere tiår den 11. februar 1990 fra balkongen på Cape Town City Hall timer etter at han var blitt løslatt. I talen proklamerte han begynnelsen på en ny tidsepoke i landet, og det første demokratiske valget ble holdt fire år senere den 27. april 1994. Siden 1994 har byen kjempet med store problemer som hiv/aids, tuberkulose og økning i narkotika-relatert kriminalitet som har gitt byen en av de høyeste drapstallene i verden. Samtidig har økonomien blomstret til et nivå den aldri før har vært på grunn av eksplosjonen i turisme og eiendomsmarkedet.
Til tross for opphevelsen av raseskillelovene gjør denne delingen av byen seg i stor grad også gjeldende i dag. Økende innvandring, særlig av xhosaer fra provinsen iMpuma-Koloni, har i de siste åra ført til at folketallet har steget kraftig og endret den etniske sammensetningen i byen. I dag har 41 % av befolkningen afrikaans, 29 % xhosa og 28 % engelsk som morsmål.
Sentrum av Cape Town ligger i den nordlige enden av Cape-halvøya. Table Mountain danner en dramatisk bakgrunn for bykjernen, med sitt platå som er mer enn 1000 meter høyt. Platået er omringet av nesten vertikale klipper, Devil's Peak og Lion's Head. Noen ganger dannes det en tynn stripe av skyer over fjellet som blir kalt «duk» (table cloth). Halvøya består av en dramatisk fjellrygg som går sørover ut i Atlanterhavet og ender ved Cape Point. Der er over 70 topper på over 304,8 m (den amerikanske definisjonen på et fjell) innenfor Cape Towns offisielle bygrenser. Mange av drabantområdene til Cape Town ligger på den store sletten Cape Flats som knytter halvøya til fastlandet.
Cape-halvøya har middelhavsklima med tydelige årstider. Om vinteren som varer fra mai til august, kommer store kaldfronter over Atlanterhavet med tung nedbør og sterke nordvestlige vinder. Vintermånedene er kjølige med en gjennomsnittstemperatur på 7°C. Det meste av byens årlige nedbør kommer om vinteren, men på grunn av den fjellrike topografien i byen, kan nedbør for spesifikke områder variere dramatisk. Dalene og kystslettene får i gjennomsnitt 515 mm nedbør per år, mens fjellområdene kan ha et så høyt gjennomsnitt som 1500 mm per år. Sommeren som varer fra november til februar, er varm og tørr. Halvøya får jevnlig sterke vinder fra sørøst, lokalt kjent som Cape Doctor siden den blåser vekk forurensning og rensker luften. De sørøstlige vindene skapes av et høytrykksystem som ligger sør i Atlanterhavet vest for Cape Town. Somrene er milde med en gjennomsnittstemperatur på 26°C.[2]
Cape Towns lokale styresmakt er City of Cape Town som er en metropolkommune. Cape Town styres av et byråd med 210 medlemmer som har et 28 medlemmer stort utøvende råd. Det utøvende rådet ledes igjen av en utøvende borgermester og en byleder. Byen er delt inn i 105 valgkretser. Hver valgkrets velger direkte et medlem til rådet, mens de andre 105 representantene er valgt gjennom et partilistesystem. Borgermesteren er valgt av byrådet.
Byen ledes av Patricia de Lille fra Democratic Alliance (afrikaans: Demokratiese Alliansie), og er sånn sett den eneste av åtte metropolkommuner i Sør-Afrika som ikke ledes av ANC.
Før samlingen av Cape Towns lokale styresmakt til en såkalt «unicity», var den delt inn i seks regionale administrasjoner. Mange av funksjonene til unicity er fremdeles oppdelt etter det gamle administrasjonsmønsteret. Administrasjonene inkluderer Cape Town, som har regionene til City Bowl, bredden mot Atlanterhavet, de sørlige drabantene, Pinelands, Langa og Mitchell's Plain. South Peninsula inkluderer Hout Bay, Wynberg, Constantia, Fish Hoek, Kommetjie, Noordhoek og Simon's Town. Blaauwberg-regionen inkluderer Milnerton, Tableview og Bloubergstrand. Tygerberg har sin egen region med Durbanville, Bellville og Khayelitsha lagt til. Oostenberg inkluderer Kraaifontein, Brackenfell, Kuilsrivier, Blue Downs og Eerste Rivier. Den siste administrasjonen, Helderberg, inkluderer Somerset West, Strand og Gordon's Bay.
Ifølge folketellingen i Sør-Afrika i 2001, har Cape Town 2 893 251 innbyggere. Der er 759 767 formelle husholdninger hvor 87,4% har vannklosett eller kjemisk toalett og 94,4% får fjernet avfall av kommunen minst en gang i uken. 80,1% av husholdningene bruker elektrisitet som viktigste energikilde. 16,1% av husholdningene har kun en person.[3]
Fargede utgjør 48,13% av befolkningen, fulgt av svarte afrikanere med 31%, hvite 18,75% og asiater 1,43%. 46,6% av befolkningen er under 24 år, mens 5% er over 65 år. Gjennomsnittsalderen er 26 år, og for hver 100 kvinner, er der 92,4 menn. 19,4% av byens innbyggere er arbeidsledige. 58,3% av disse er svarte, 38,1 % fargede, 3,1% hvite og 0,5% asiater.
41,4% av innbyggerne snakker afrikaans hjemme, 28,7% xhosa, 27,9% engelsk, 0,7% sotho, 0,3% zulu, 0,1% setswana og 0,7% av befolkningen snakker et ikke-offisielt språk hjemme. 76,6% av befolkningen er kristne, 10,7% har ingen religion, 9,7% er muslimer, 0,5% jøder og 0,2% hinduer. 2,3% har andre eller ubestemt tro.
4,2% av innbyggerne på 20 år og eldre har ikke fått utdanning, 11,8% har fått noe grunnskole, 7,1% har kun fullført grunnskolen, 38,9% har hatt noe videregående utdanning, 25,4% har fullført videregående skole og 12,6% har en utdannelse utover videregående skole. Totalt har 38,0% av innbyggerne fullført videregående skole. Gjennomsnittsinntekten for voksne i alderen 15-65 år som er i arbeid er på 25 774 ZAR. Menn har en gjennomsnittsinntekt på 28 406 ZAR og kvinner har 22 265 ZAR.
Cape Town er det økonomiske senteret i Wes-Kaap og tjener som det regionale foredlingssenteret. Byen har også den primære havnen og lufthavnen (engelsk: Cape Town International Airport, afrikaans: Kaapstad Internasionale Lughawe, xhosa: Isikhulolo Seenqwelomoya saseKapa) i Wes-Kaap. Det store nærværet til styresmakten i byen, både som hovedstad i Wes-Kaap og setet til nasjonalforsamlingen, har ført til økte inntekter og vekst i industrier som betjener styresmakten. Cape Town International Convention Centre åpnet i juni 2003. Byen har nylig opplevd en eksplosiv vekst i eiendoms- og byggemarkedet, mange kjøper sommerhus i byen i tillegg til de som flytter dit på permanent basis. De sentrale forretningsdistriktene gjennomgår omfattende urbane fornyingsprogrammer, hvor tallrike nye bygninger og renovasjoner finner sted under rådgivning fra Cape Town Partnership.[4]
Andelen som tar videregående utdanning og byens godt etablerte høyere utdanningsstruktur har hjulpet Cape Town til å trekke til seg utenlandske investorer, siden der er folk med internasjonalt anerkjente sertifiseringer og diplomer.[5]
Wes-Kaap står også for en fjerdedel av den sørafrikanske landbrukssektorens totalinntekter og mer enn halvparten av Sør-Afrikas eksport. Mye av frukten og grønnsakene transporteres gjennom Port of Cape Town eller Cape Town International Airport. De fleste betydelige verftselskapene har kontorer og produksjonslokalene i Cape Town.[6] Provinsen er også et energisenter i Sør-Afrika. Koeberg atomkraftverk produserer energi som dekker det meste av Cape Towns behov for elektrisitet. Nylig har forskere oppdaget olje og naturgass utenfor byen i Atlanterhavet.[7]
Wes-Kaap er en viktig turistregion i Sør-Afrika. Turismeindustrien står for 9,8% av BNP i provinsen og sysselsetter 9,6% av provinsens arbeidsstyrke. I 2004 besøkte 1,5 millioner internasjonale turister området.[8]
Cape Town er et av de mest populære turistmålene i Sør-Afrika på grunn av sitt gode klima, naturlige miljø og relativt velutviklede infrastruktur.[9] Byen har flere velkjente naturlige trekk som tiltrekker seg turister, særlig Table Mountain[10] som utgjør hoveddelen av Table Mountain National Park og danner bakteppe for City Bowl. Fjellet kan bestiges ved å gå opp eller ved å ta Table Mountain Cableway. Cape Point er anerkjent som den dramatiske overskriften på enden av Cape-halvøya.[11] Mange turister kjører også langs Champman's Peak på en trang vei som forbinder Noordhoek med Hout Bay på grunn av utsikten over Atlanterhavet og nærliggende fjell. Det er mulig å enten kjøre eller gå opp Signal Hill for å få nærmere utsikt over City Bowl og Table Mountain.[12]
I østflanken på Table Mountain, i et av Cape Towns forsteder ligger den verdenskjente Kirstenbosch Garden botaniske hage, nå senter for de nasjonale botaniske hagene. Hagen er kjent for sine mange sjeldne og endemiske arter og for sin blomsterprakt i oktober.
Mange turister besøker også Cape Towns strender som er populære blant lokalbefolkningen. På grunn av byens unike geografi, er det mulig å besøke flere forskjellige strender på samme dag, hver med forskjellig miljø og atmosfære. Strender som ligger langs atlanterhavskysten har en tendens til å ha veldig kaldt vann siden vannet hovedsakelig er smeltevann fra isbreer i Antarktis. Vannet i False Bay-strendene er ofte opp til 10°C varmere.[13] Begge kystene er like populære, selv om strendene i velstående Clifton og andre steder på atlanterhavskysten er mer utviklet med restauranter og kaféer. Den mest berømte stranden i Cape Town, Boulders Beach, er kjent for sin koloni av kappingviner.[14] Surfing er også populært og surfekonkurransen Red Bull Big Wave Africa holdes i byen hvert år.
Byen har også flere betydelige kulturelle attraksjoner. Victoria & Alfred Waterfront, bygget på toppen av deler av kaiene i Cape Towns havn, er nå en av byens mest populære handleområder med flere hundre butikker og Two Oceans Aquarium. Deler av V&A sin sjarm, som den er kjent som lokalt, er at havnen fortsetter å operere og besøkende kan se skip komme inn og forlate området. V&A inneholder også Nelson Mandela Port der ferjer går til Robben Island. Det er mulig å ta ferjen fra V&A til Hout Bay, Simon's Town og kolonier av sørafrikansk pelssel på Seal og Duiker-øyene. Flere selskaper tilbyr omvisning av Cape Flats, en hovedsakelig farget bydel, og Khayelitsha, en hovedsakelig svart bydel.
Cape Town er også kjent for sin arkitektoniske arv med den høyeste tettheten av Cape-nederlandsk bygningsstil i verden. Stilen som kombinerer arkitektoniske tradisjoner fra Frankrike, Nederland og Tyskland, er mest synlig i Constantia, de gamle styresmaktsbygningene i det sentrale forretningsdistriktet og langs Long Street.[15] Den årlige Coon Carnival, også kjent med sitt navn på afrikaans, Kaapse Klopse, er en stor minstrelfestival som feires 2. januar eller «Tweede Nuwe Jaar» (afrikaans: andre nyttår). Konkurrerende lag av minstreler paraderer i fargerike kostymer som enten bærer fargerike paraplyer eller spiller en rekke musikkinstrumenter. Artscape Theatre Centre er hovedområdet for utøvende kunst i Cape Town.
Cape Towns transportsystem binder byen sammen med resten av Sør-Afrika. Det tjener som port til andre reisemål i provinsen. Cape Winelands og særlig byene Stellenbosch, Paarl og Franschhoek er populære mål for dagsturer fra byen for sightseeing og vinsmaking. En populær aktivitet blant turister er å se på hvaler. Retthvaler fins utenfor kysten i paringstiden (august til november) og brydehvaler kan sees hele året.[16] Byen Hermanus i nærheten er kjent for sin hvalfestival, men hvaler kan også sees i False Bay. Heaviside-delfiner holder til i området og kan sees fra kysten nord for Cape Town. Svartdelfiner lever langs den samme kysten og kan av og til sees fra ferjen til Robben Island.
Flere aviser, magasiner og trykkerier har sine kontorer i byen. Independent News & Media gir ut de største engelsk språklige avisene i byen, Cape Argus og Cape Times. Naspers, det største mediakonglomeratetet i Sør-Afrika, gir ut Die Burger, den største avisen på afrikaans .
Cape Town har mange lokalaviser. Noen av de største lokalavisene på engelsk er Athlone News fra Athlone, Atlantic Sun, Constantiaberg Bulletin fra Constantiaberg, City Vision fra Bellville, False Bay Echo fra False Bay, Helderberg Sun fra Helderberg, Plainsman fra Michells Plain, Sentinel News fra Hout Bay, Southern Mail fra den sørlige halvøya, Southern Suburbs Tatler fra Southern Suburbs, Table Talk fra Table View og Tygertalk fra Tygervalley/Durbanville. Lokalaviser på afrikaans inkluderer Landbou-Burger og Tygerburger. Vukani, basert i Cape Flats, gis ut ¨på Xhosa.[17]
Cape Town er også senteret for kringkastingsmedia og har flere radiostasjoner som bare kringkaster lokalt. Good Hope FM og KFM spiller for det meste popmusikk. Voice of the Cape og Cape Talk er de største diskusjonsstasjonene.[18]
Cape Towns mest populære idretter er cricket, fotball, svømming og rugby. Stormers representerer Western Province og Boland i den sørlige delen av Super 14 rugby-konkurransen. Cape Town er hjembyen til Western Province rugby som spiller på Newlands Stadium og deltar i Currie Cup.
Fotball som er bedre kjent i Sør-Afrika som soccer, er populært. To fotballklubber fra Cape Town spiller i Premier Soccer League (PSL), Sør-Afrikas øverste divisjon.Disse lagene er Ajax Cape Town som ble dannet i 1999 etter Seven Stars og Cape Town Spurs ble slått sammen, og Santos. Flere av kampene i VM i 2010 ble spilt i Cape Town.
I cricket representerer Cape Cobras byen på Newlands Cricket Ground. Laget ble opprettet etter sammenslåingen av lagene Western Province Cricket og Boland Cricket. De deltar i Supersport og Standard Bank Cup Series.
| Klubb | Sport | Serie | Stadion |
|---|---|---|---|
| Ajax Cape Town | Fotball | Premier Soccer League | Philippi Stadium |
| Cape Cobras | Cricket | Standard Bank Cup Series | Newlands Cricket Ground |
| Santos | Fotball | Premier Soccer League | Athlone Stadium |
| Stormers | Rugby | Super 14 | Newlands Stadium |
| Western Province | Rugby | Currie Cup | Newlands Stadium |
- Luftfart
Cape Town internasjonale lufthavn betjener både nasjonal og internasjonale flygninger. Det er den nest største flyplassen i Sør-Afrika og tjener som en betydelig inngangsport for reisende til Cape-regionen. Cape Town har direkte flygninger til de fleste byer i Sør-Afrika i tillegg til et antall internasjonale reisemål.[19]
Cape Town International Airport blir (per juni 2006) oppgradert til å ta seg av en forventet økning i lufttrafikken ettersom turismen vil stige oppmot verdensmesterskapet i fotball i 2010.[20] Renoveringene inkluderer flere nye parkeringsanlegg, en oppgradert innenriks avgangsterminal og en ny internasjonal terminal. Flyplassens godsfasiliteter blir også utvidet og flere store tomme tomter blir utviklet til kontorer og hoteller.
- Sjøfart
Cape Town har en lang tradisjon som havneby. Byens hovedhavn ligger i Table Bay rett nord for forretningsdistriktet. Havnen er en mellomstasjon for skip i det sørlige Atlanterhavet. Den ligger langs en av de travleste skipsleiene i verden. Havnen i Cape Town er også en travel kontainerhavn, og det er bare Durban som er større i Sør-Afrika. I 2004 tok den seg av 3161 skip og 9,2 millioner tonn last.[21]
Simon's Town Harbour ved kysten i False Bay på Cape-halvøya er hovedbasen til Sør-Afrikas marine.
- Jernbane
Shosholoza Meyl er jernbanes passasjeroperasjoner til Spoornet og tar seg av to langdistansetjenester fra Cape Town, en daglig avgang til og fra Johannesburg via Kimberley og en ukentlig tjeneste til og fra Durban via Kimberly, Bloemfontein og Pietermaritzburg. Disse togene har sin endestasjon på Cape Town Railway Station og gjør en kort stopp på Bellville. Cape Town er også endestasjon på den luksuriøse turistorienterte Blue Train.
Metrorail driver et regiontog i Cape Town og det omkringliggende området. Nettverket til Metrorail består av 96 stasjoner spredt utover drabantene og utkanten av Cape Town.
- Vei
Tre sørafrikanske nasjonale veier starter i Cape Town:
- N1 forbinder Cape Town med Bloemfontein, Johannesburg, Pretoria og Zimbabwe
- N2 forbinder byen med Port Elizabeth, East London og Durban
- N7 forbinder byen med Northern Cape Province og Namibia
N1 og N2 starter begge i det sentrale forretningsdistriktet og deler seg øst for distriktet hvor N1 fortsetter mot nordøst, mens N2 går sørøst forbi Cape Town International Airport. N7 starter i Mitchells Plain og går nordover, krysser N1 og N2 før den forlater byen.
Cape Town har også et system med motorveier og firefelts motorveier (M-veier) som forbinder forskjellige deler av byen. M3 deler seg fra N2 og går sørover langs de østlige skråningene på Table Mountain, og forbinder City Bowl med Muizenberg. M5 deler seg fra N1 lenger øst enn M3 og forbinder Cape Flats med det sentrale forretningsdistriktet. R300 som uformell er kjent som Cape Flats Freeway forbinder Mitchells Plain med Bellville, N1 og N2.
- Busser
Golden Arrow Bus Services driver rutebuss i byområdet. Flere selskaper driver langdistanseruter fra Cape Town til andre byer i Sør-Afrika.
- Drosjer
Cape Town har to typer drosjer: Drosjer med taksameter og delte drosjer (minibusser). Ulikt mange byer har ikke drosjene lov til å kjøre rundt i byen for å skaffe seg oppdrag, men må ringes opp for å komme til et spesifikt sted.
Delte drosjer er standardformer for transport da flertallet i befolkningen ikke har råd til å ha egne kjøretøyer.[22] Mange av disse drosjene er ofte dårlig vedlikeholdt. Disse drosjene gjør jevnlige stopper for å plukke opp passasjerer, noe som fører til ulykker når bilførere bak ikke klarer å stoppe tidsnok.[23][24] Med det høye behovet for transport i arbeiderklassen i Sør-Afrika, er ofte minibussene fylt over deres lovlige passasjerantall, noe som fører til høye skadetall når minibusser er involvert i ulykker. Minibussene eies og drives vanligvis i bilparker, og vold mellom operatører flammer opp fra tid til annen, særlig når markedskriger skjer over lukrative drosjeruter.[25]
Cape Town har en velutviklet høyere utdanningssystem av offentlige universiteter. Cape Town har to offentlige universiteter, University of Cape Town (UCT) (afrikaans: Universiteit van Kaapstad (UK), xhosa: iYunivesithi yaseKapa) og University of the Western Cape (UWC) (afrikaans: Universiteit van Wees-Kappland). Stellenbosch University (afrikaans: Universiteit Stellenbosch) ligger i tillegg 50 km fra bykjernen og har avdelinger som Tygerberg helsefakultet og Bellville forretningspark nærmere byen.
Både University of Cape Town og Stellenbosch University er ledende universiteter i Sør-Afrika. Dette skyldes hovedsakelig betydelig finansiering av både det offentlige og den private sektor.[26] Siden African National Congress kom til regjeringsmakten, har noe omstrukturering av universitetene i Western Cape funnet sted, tradisjonelt ikke-hvite universiteter har fått økte bevilgninger, noe som University of the Western Cape har dratt nytte av.[27][28]
Det offentlige Cape Peninsula University of Technology (CPUT) (afrikaans: Kaapse Skiereiland Universiteit van Tegnologie) ble opprettet 1. januar 2005 da to separate institusjoner, Cape Technikon og Peninsula Technikon, ble slått sammen. Det nye universitetet tilbyr utdanning hovedsakelig på engelsk, selv om en kan ta kurs på alle Sør-Afrikas offisielle språk. Institusjonen deler vanligvis ut National Diploma.
Aachen, Tyskland, siden 2000
Haifa, Israel, siden 1975
Hangzhou, Folkerepublikken Kina, siden 2005
Nice, Frankrike, siden 1974
St. Petersburg, Russland, siden 2001
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
