Gerhard Gran
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gerhard Gran (født 9. desember 1856 i Bergen, død 7. april 1925 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker. Han grunnla i 1890 tidsskriftet Samtiden, og i 1914 Edda. Han var en sentral Ibsenforsker og utgav den første fullstendige Ibsenbiografien på et skandinavisk språk, Henrik Ibsen: liv og verker (1918).
Gerhard Gran | |||
---|---|---|---|
Født | 9. des. 1856[1][2] Bergen | ||
Død | 7. feb. 1925[3] (68 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, professor, journalist, biograf | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
Ektefelle | Maren Elisabeth Bull Sømme (1857–1930) | ||
Foreldre | Christen K. Gran (1822–1899) og Constance Mowinckel (1827–1889) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Norsk Kvinnesaksforening | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1912) | ||
Signatur | |||
Han var sønn av Christen K. Gran (1822–99), kjøpmann i Bergen, og Constance Mowinckel (1827–89), ble student 1874 og cand.mag. 1881. Han var senere lærer ved Hambros skole og Bergens katedralskole. 1900 ble han professor i nordisk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han var en av medarbeiderne i arbeidet med Norsk biografisk leksikon. Gran ble utnevnt til statsstipendiat i 1920.
Han var også engasjert i progressive saker og var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[4]
Han ble gift 29. oktober 1887 med Maren Elisabeth Bull Sømme (1857–1930).