Han’s fire kommanderier
From Wikipedia, the free encyclopedia
Han's fire kommanderier (hangul: 한사군, hanja: 漢四郡) var fire administrative enheter som ble etablert av keiser Wu (Han-dynastiet) tidlig på 100-tallet f.Kr. etter hans erobring av Wiman Joseon.
Kommanderiene er geografisk plassert i det som i dag er det nordre Koreahalvøya og deler av Liaodonghalvøya.[1][2] Kommanderiene ble etablert for å kontrollere befolkningen i de nyerobrede områdene så langt sør som Hanelva med et kjerneområde ved Lelang nær dagens P'yongyang,[3] som tidligere hadde vært en del av Gojoseon, det koreanske kongedømmet som gikk under i 108 f.Kr..
Den eksakte geografiske plasseringen annet enn Lelang-kommanderiet er uklar.
Den kinesiske tilstedeværelsen varte i 400 år. Ettersom Lelang var det administrative senteret, bygde kineserne det som i realiteten var en kinesisk by, der guvernøren, embedsmennene og handelsmennene samt kinesiske kolonister levde.
Administrasjonen hadde betydelig påvirkningskraft på livet til lokalbefolkningen, og bidro til å undergrave Gojoseon-samfunnet.[4] Et senere kongedømme, Goguryeo, erobret sakte, men sikkert kommanderiene og lot de innlemme de i sitt eget territorium.[5] Det var Jin-dynastiet som arvet Lelang-kommanderiet, men mistet kontrollen over sine østligste områder etter opprør og invasjon på begynnelsen av 300-tallet. Goguryeo benyttet muligheten og gjorde slutt på Kinas herredømme på Koreahalvøya ved å erobre Lelang i 313.