Jonas Ramus (historiker)
norsk prest / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jonas Ramus (født 27. september 1649 på Aukra prestegard,[3] død 16. mai 1718[4]) var prest og historiker.
Jonas Ramus | |||
---|---|---|---|
Født | 27. sep. 1649[1] | ||
Død | 16. mai 1718[2] (68 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest, historiker | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Ektefelle | Anna Colbjørnsdatter (1682–)[2] | ||
Søsken | Melchior Ramus | ||
Barn | Daniel Ramus | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han var sønn av sogneprest Daniel Ramus i Aukra. I 1665 var Jonas student, og i 1680-årene personellkapellan til Sørum kirke på Romerike under sogneprest Colbjørn Torstenssøn. Han giftet seg med prestens datter, Anna Colbjørnsdatter, i 1682. Fra 1690 ble Ramus sogneprest i Norderhov kirke på Ringerike, der han ble til sin død i mai 1718. Ramus ble magister i 1698.
Foruten flere populære andaktsbøker, deriblant Naadens aandelige Markets-Tiid (1680), skrev han en rekke andre verker: Noris Regum (1698), Guds Rige blandt Verdens Riger (1702), Norriges Kongers Historie (utg. 1719) og Norriges Beskrivelse (1715, utg. 1735). I sistnevnte finnes den første skriftlige versjon av sagnet om Jostedalsrypa.[5] I Ulysses Et Otinus Unus & idem (1716) hevdet han at Odin og Odyssevs var identiske, og at Odysseen til dels fant sted i Norge. Hans påstand om at malstrømmen i Lofoten egentlig var Odysseens Kharybdis, ble i en årrekke sitert av utenlandske skribenter. Ramus omtaler i forordet til boken hvalen man fant skjelettet av i Tistedal, og opplyser at funnet ble gjort i 1682. Fra funnstedet fant en knokkel veien til prost Johan Colds låve, der arbeidsfolk benyttet den som benk. Den 20. november 1739 ble den mottatt i kunstkammeret i København.[6]
Norriges Kongers Historie ble utgitt i København av Peter Nørwig, som to år senere slo seg ned i Bergen som byens første privilegerte boktrykker. Ludvig Holberg, som nettopp hadde fått utgitt Peder Paars, var trolig den som beveget Nørwig til å utgi denne krøniken, som er spekket med underlige hendelser og spekulasjoner som sammensveiser bibelsk, gresk-romersk og norrøn mytologi, med historikere fra antikken til hans egen tid for å konstruere genealogier fra Odin/Odyssevs og den mytiske kong Nor til Harald Hårfagre.[7][8]
Ramus og kona Anna skal ha fått mange barn, men de fleste døde tidlig. Sønnen Daniel Ramus etterfulgte faren som sogneprest til Norderhov fra 1717, da faren var blitt syk.