Lykeion
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).
Da Aristoteles ikke var byborger av Athen og ikke hadde mulighet til å kjøpe eiendom, begynte han å undervise gående på gangvegene og søylegangene som var anlagt på eller ved Lykeion, disse ble kalt peripatos etter gresk περιπατεῖν, peripatein, gå omkring.[1]
I likhet med de andre filosofiskolene i Athen, dvs. Platons Akademia, Zenons Stoa og Epikurs Kepos ble Aristoteles' skole oppkalt etter stedet skolen lå på, og for Aristoteles' del var det Lykeions søyleganger, Peripatos. Et annet navn på skolen er «Lykeion», men det var først etter at Aristoteles flyktet fra Athen i 322 f.Kr. at skolen fikk egnede lokaler takket være at Aristoteles' nære venn og medarbeider Theofrastos, den nye skolarken, kjøpte opp grunn ved Lykeion. Theofrastos førte skolen fram til sin blomstringstid, og skolen var i drift helt til den sannsynligvis ble ødelagt under den første mithridatiske krig, da den romerske generalen Sulla i 86 f.Kr. herjet Athen.[2]
Foruten Theofrastos var de mest framstående peripatetikere empirikeren Straton fra Lampsakos, Aleksander fra Afrodisias, Evdemos fra Rhodos, Aristoksenos, og Dikaiarkhos.
I 1996 ble ruinene av Lykeion tilfeldigvis gjenoppdaget av arbeidere på et anleggsarbeid for et prosjektert museum for moderne kunst. Området har siden blitt undersøkt av greske arkeologer.[3]
Navnet Lykeion har i en del århundrer blitt opprinnelsen til navnet for moderne skoler, avledet fra latinske Lyceum. Eksempelvis finnes på fransk lycée for videregående skole, og tilsvarende ord i andre romanske språk.