USAs visepresident
embete From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen. Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, gå av, bli ute av stand eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president for Senatet og dets ordstyrer. Vedkommende har stemmerett ved stemmelikhet, slik at deres stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er således det eneste som har funksjoner både i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten (som et brudd på maktfordelingsprinsippet).
.jpg)
Det er de samme formelle krav til visepresidenten som til presidenten: For å kunne bli valgt, må man være født som amerikansk statsborger, være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år. En kan heller ikke ha vært president i to mandatperioder tidligere.
Remove ads
Vakante visepresidentstillinger
Før ratifiseringen av det 25. grunnlovstillegg i 1967, kunne stillingen som visepresident kun fylles ved de ordinære valgene til president og visepresident. Følgelig ble denne stillingen stående ubesatt hver gang en visepresident forlot embetet, noe som fra 1812 til 1965 skjedde ved hele seksten anledninger. I syv tilfeller skjedde det fordi vedkommende døde i embetet, en gang fordi den daværende visepresidenten sa opp sin stilling, og i åtte tilfeller måtte den sittende visepresident overta presidentstillingen som følge av at den sittende president avgikk ved døden. Medregnet ledighetsperioden som fulgte etter at Lyndon B. Johnson rykket opp som president i 1963, hadde USA ved slutten av Johnsons første presidentperiode vært uten visepresident i en samlet periode på 37 år.[1][2]
Seksjon 2 av det 25. grunnlovstillegg sier at «Hver gang det er en ledig stilling i embetet som visepresident, skal presidenten nominere en visepresident som skal tiltre etter godkjenning av flertallet i begge kamrene i Kongressen.»[3] Denne prosedyre har blitt brukt to ganger siden grunnlovstillegget trådte i kraft. Første gang var etter 10. oktober 1973, da Spiro T. Agnew (1918–1996) trakk seg på grunn av økonomiske misligheter.
Andre gang var 9. august 1974, da visepresidenten Gerald Ford (1913–2006), etterfulgte Richard Nixon (1913–1994) som president som følge av Watergate-skandalen. Nelson Rockefeller (1908–1979) ble da ny visepresident etter Ford. Ford er den eneste i amerikansk historie som både har blitt visepresident og president uten å ha vært kandidat til embetet i presidentvalget.[4][2] Uten dette nye grunnlovstillegget, ville stillingen som visepresident ha stått vakant etter Spiro Agnew’s fratredelse, og speaker i representantenes hus, Carl Albert, ville ha blitt president da Nixon trakk seg i 1974.[5]
Remove ads
Liste over USAs visepresidenter
.jpg)
.jpg)
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads