Document.no
norsk nettavis From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Document (Document.no), er en norsk nettavis som ble etablert i 2003 av Hans Rustad.[7] Rustad er ansvarlig redaktør og eier 37 % av aksjene i selskapet Document.no AS.[8] Hanne Tolg Parminter er daglig leder.[9]
Document beskriver seg selv som et ledende, konservativt, uavhengig og riksdekkende mediehus for nyheter, politiske analyser og kommentarer. Selskapet utgir i tillegg bøker i tråd med den redaksjonelle profilen gjennom Document forlag.[7]
Nettstedet har hovedvekt på norsk og europeisk politikk med fokus på innvandring og islam. Document dekker internasjonal politikk, amerikanske politikk og klimapolitikk. Document har mediekritikk som viktig virkeområde blant annet ut fra en antakelse om at tradisjonelle medier er venstrevridde og konforme, og ikke fanger opp det som hevdes å være en folkelige konservative protestbevegelsen.[10][11][12][13]
Blant samtidige alternative medier på den norske høyresiden har Document (sammen med nedlagte Resett) utmerket seg, er mye lest og relativt profesjonelle. Rustad ble tatt opp i Norsk redaktørforening og Document i Mediebedriftenes landsforening, noe som var offentlig omdiskutert på grunn av den redaksjonelle praksisen (Resetts søknad ble avslått). Document følger ikke det tradisjonelle skillet mellom nyhetsartikler og meninger.[11][12][14][15][16][17]
Remove ads
Historikk
Document.no startet 14. januar 2003 som en blogg av Hans Rustad, Gunnar Nyquist og journalisten Olav Anders Øvrebø.[18] Den gang handlet bloggen mest av alt om invasjonen av Irak og den tiltagende anti-amerikanismen i Norge. Ifølge Rustad ønsket de å skape et «korrektiv» i det norske medielandskapet, mot et «venstreideologisk hegemoni som har alliert seg med illiberale krefter».[19] Siden har Document.no beveget seg mot å være en nettavis, og beskrives som et «politisk nettmagasin»[20]
I 2008 fremmet regjeringen et forslag om ny blasfemiparagraf i Norge. Forslaget ble møtt med motstand fra flere hold, og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule og journalist på Document.no, Nina Hjerpset-Østlie, utarbeidet sammen et opprop mot forslaget.[21] Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake etter at det ble møtt med sterk motstand fra blant annet Norsk Presseforbund,[22] Human-Etisk forbund,[23] Den norske kirke,[24] samt flere medier.[25] Denne hendelsen omtales som første gang «bloggere» satte den politiske dagsorden i Norge.[26]
Document fikk global medieoppmerksomhet etter 22. juli 2011, da det ble kjent at Anders Behring Breivik var en hyppig bruker og leser.[27][28] Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av Document.no, populært kalt «Documents Venner». Breivik var spesielt aktiv i 2009, men uttrykker i sitt manifest[29] frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at Document.no bare ville være en moderat «kulturkonservativ» tenketank og kuttet forbindelsene etter motstanden han møtte fra redaksjonen.[30] Rustad avviste på et møte i «Documents Venner» i 2009 Breivik fordi Rustad anså Breivik som useriøs og uten motforestillinger.[31][32] Rustad uttalte 23. juli 2011 at Breivik ikke fremsto som voldsforherligende i sine innlegg på Document.[33]
Rustad kritiserte opprinnelig den såkalte Fjordman for å være for ekstrem blant annet i 2009. I løpet av 2013 sluttet Document.no og Rustad å holde denne distansen til Fjordman og tok ham inn i varmen igjen ifølge Simen Sætre.[34]
I januar 2013 sendte NRK Dagsrevyen en reportasje om en romkvinne dømt for menneskehandel der man utelot opplysninger om at kvinnen også ble dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter som på tidspunktet var 11 år. Document var de første som påpekte utelatelsen.[25] NRK ble senere felt for dette i Pressens Faglige Utvalg PFU etter at kvinnens datter hadde klaget saken inn.[35]
I 2013 gav redaksjonen ut jubileumsskriftet Document for å markere tiårsjubileet for nettstedet.[36] Etter denne første utgivelsen har nye tidsskrifter kommet ut med omtrent ett års mellomrom.[37][38][39]
Antallet unike lesere per måned lå i april 2012 på over 50 000.[40] Nettstedet oppga i juni 2015 å ligge stabilt på omtrent 100 000 unike lesere,[41] og oppga nær 270 000 lesere for september 2016.[42]
Document.no har stor aktivitet i kommentarfeltene, og artiklene på nettstedet er blant de mest delte i Norge.[43] I en undersøkelse i 2019 kom Document.no ut som det mediet med minst tillit blant befolkningen i Norge, 5 % uttrykte tillit sammenlignet med 6 % for Facebook, 82 % for NRK og 61 % for TV2.[44]
Document søkte om pressestøtte i 2022, men søknaden ble avslått.[45][46]
Document ble i 2022 kåret som Gaselle-bedrift for fjerde år på rad med vekst på 184,88 %.[47][48]
Document ble i 2023 kåret til gaselle-bedrift hos Dagens Næringsliv[49] for femte år på rad og fikk pressestøtte for første gang.[50]
Remove ads
Politisk ståsted
Politisk beskrives den redaksjonelle profilen som høyreorientert, nasjonalkonservativ, innvandrings- og islamkritisk.[51][52][53][54][55] Vinklingen er generelt mer positiv til amerikansk og israelsk utenrikspolitikk enn de dominerende norske medier.[56]
Historiker Øystein Sørensen mener det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger godt innenfor det politiske demokratiet, samtidig som han mener ekstremister har fått slippe til i kommentarfeltet.[53] Kommentatoren Bjørn Stærk uttalte i 2014 at det ikke er noe hos Document.no som tyder på nettstedet er rasistisk.[57]
Journalist Helge Øgrim har beskrevet nettstedt som «… et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger … »[58]. En masteroppgave skrevet av Royer Solheim konkluderer med at «at konspirasjonsteorien om Eurabia gjennomsyrer den islamofobiske diskursen på nettstedet.»[59]. Document.no svarte på kritikken med artikkelen A Master’s Degree in Whitewashing Islam[60].
Sindre Bangstad, som forsker på ekstremisme, beskriver nettstedet som islamofobt[61] og «[gjennomsyret] av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni»[62] og er nevnt som «… norske høyreekstreme nettstedet … «ekstremistiske nettsteder» … verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248)» i en rapport utgitt av Politihøgskolen og Justis- og beredskapsdepartementet i 2020.[63]
Carline Tromp i Klassekampen plasserer Document på ytre høyre side eller som alt-right på den politiske høyre-venstre-skalaen, og hevder at nettstedet sprer «skrekkbilder og konspirasjoner om islamisering».[64] Professor Mette Andersson mener at hets av migrasjonsforskere er vanlig på Document.no og at en del migrasjonsforskere derfor ikke ønsker å delta i debatt der.[65] Nettsiden er blitt beskyldt for å sympatisere med identitærbevegelsen.[66][67] Document er gått inn for repatriering av innvandrere. Rustad har nevnt at han tror på teorien om «den store befolkningsutskiftingen».[68][69] Øyvind Strømmen mente i 2013 at Document.no mangler redaksjonell vurderingsevne og er klart mer ensidige enn andre norske medier.[70]
Document har viderformidlet informasjon fra New York Times at FBI hadde informanter blant den gruppen som stormet den amerikanske Kongressen i januar 2021.[71] Document har også ment at bevisene på valgsvindel under presidentvalget i USA 2020, som angivelig fratok den sittende republikanske presidenten Donald Trump seieren, er massive. Dette står de ved selv om alle rettssaker har bevist det motsatte.[72]
Hans Rustad legger selv vekt på nettstedets opplysningsagenda og bidrag til den demokratiske prosessen innenfor legale og rasjonelle former.[trenger referanse] Rustad legger vekt på kristendommen i kombinasjon med gresk-romersk kulturarv.[trenger referanse] Ifølge Berntzens masteroppgave har Document.no en del til felles med ideene fra Human Rights Service samt deler av Fremskrittspartiet.[73]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads