Eurovision Song Contest 1990

35. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse From Wikipedia, the free encyclopedia

Eurovision Song Contest 1990
Remove ads

Eurovision Song Contest 1990 var den 35. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble arrangert av den jugoslaviske kringkasteren JRT gjennom den kroatiske kringkasteren RTV Zagreb. Arrangementet tilfalt Jugoslavia etter at landet vant konkurransen året før med Riva og «Rock Me». Finalen fant sted lørdag 5. mai 1990 i Vatroslav Lisinski konserthus i Zagreb i daværende Jugoslavia. Programledere var Helga Vlahović og Oliver Mlakar.

Kjappe fakta

De samme 22 landene som året før stilte til start, og Italias Toto Cutugno vant konkurransen med sangen «Insieme: 1992». Dette var Italias andre seier; den første kom i 1964 med Gigliola Cinquetti og «Non ho l'età». Med sine 46 år og 302 dager var Cutugno den eldste vinneren til da – en rekord som ikke ble slått før danske Olsen Brothers vant 10 år senere.[1] 

Frankrike og Irland delte andreplassen, mens Island fikk sin beste plassering til da med en fjerdeplass. Spania ble nummer fem. Norge var representert av Ketil Stokkan og sangen «Brandenburger Tor». Det norske bidraget endte på delt sisteplass med Finland. Dette var Norges syvende sisteplass i konkurransen.

Remove ads

Bakgrunn

Situasjonen i Jugosalvia

Utdypende artikkel: Jugoslavia i Eurovision Song Contest

Etter å ha vunnet konkurransen året før med gruppen Riva og «Rock Me», var Jugoslavia vert for første og eneste gang. Landet debuterte allerede i 1961 og var det eneste østblokklandet som deltok i konkurransen frem til murens fall. Den jugoslaviske kringkasteren JRT la konkurransen til Zagreb i Kroatia, siden Riva kom fra Kroatia.

På denne tiden var det allerede store spenninger i den sosialistiske føderasjonen, og året etter brøt Slovenia, Kroatia og daværende Republikken Makedonia ut av føderasjonen. Jugoslavias siste deltakelse i konkurransen kom i 1992, men da var det i praksis bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia. 

Gjennomføring og kringkasting

Tross de politiske spenningene arrangerte landet en vellykket konkurranse i republikken Kroatia. 22 land stilte i konkurransen – de samme som året før. Jugoslavisk tv hadde også laget en maskot til konkurransen, kalt Eurocat. Dette er første og eneste gang konkurransen har hatt en egen maskot.

Sendingen ble kringkastet til over 30 land, blant annet til Intervision-land som Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. Sendingen ble også overført eller sendt i opptak i Australia, Canada, Japan, Kina og Sør-Korea.[2] Opprinnelig skulle også sendingen overføres til Sør-Afrika, noe som førte til protester blant flere av deltakerlandene. Årsaken var landets apartheid-regime, og til slutt ble ikke sendingen overført til Sør-Afrika.

Kroatisk tv hadde på forhånd valgt to sett med programledere: Helga Vlahović og Oliver Mlakar og Rene Medvešek og Dubravka Marković. De to førstnevnte var opprinnelig førstevalget som programledere, men få dager før finalen ble de vraket som programledere. Årsaken skal ha vært uenigheter mellom programlederne og den kroatiske tv-sjefen. Lenge så det ut som om Rene Medvešek og Dubravka Marković måtte steppe inn i stedet. Kort tid før finalen fikk Vlahović og Mlakar likevel oppgaven som programledere.[3][4]

Finalen ble overskygget av det kroatiske parlamentsvalget dagen etter finalen. Dette var det første frie valget i Kroatia siden 1938, og mange serbere i Kroatia fryktet at de høyreorienterte partiene ville vinne valget, hvilket de også gjorde. Valget skjedde midt i en periode med økende etniske spenninger i Jugoslavia, men det fikk ingen konsekvenser for Eurovision Song Contest-finalen dagen i forveien.[4]

Remove ads

Sendingen

Programmet startet med en film med temaet Zagreb – musikkens by. Deretter kom programlederne Helga Vlahović og Oliver Mlakar på scenen og ønsket seerne velkommen. Hvert bidrag ble introdusert med postkortbilder fra severdigheter og natur fra sitt respektive land. Dette ble gjort for å markere at 1990 også var det europeiske turiståret.[5]

Et teknisk problem oppsto i starten av den første sangen, Spanias bidrag. Deler av sangen var ferdiginnspilt på bånd, men da båndet startet å spille, kom ikke orkesteret inn på riktig tid. I stedet hørte publikum bare bakgrunnsmusikken, og den spanske duoen Azúcar Moreno valgte til slutt å gå oppgitte av scenen. Siden fulgte en lang stillhet, inntil sangen startet på nytt og ble gjennomført uten problemer.[5] Spania endte til slutt på femteplass.

En rekke av bidragene dette året hadde tekster som var knyttet til Berlinmurens fall og den pågående demokratiseringen av Sentral- og Øst-Europa. Tyskland – som på dette tidspunktet fremdeles bare besto av Vest-Tyskland – stilte med låten «Frei zu leben» (norsk: fri til å leve), mens nabolandet Østerrike deltok med «Keine Mauern mehr» (ingen flere murer). Irlands låt het «Somewhere in Europe» (et sted i Europa) mens norske Ketil Stokkan hyllet Berlinmurens fall med sangen «Brandenburger Tor».

Vinnerlåten fra Italia var også en sang om et forent Europa. Tittelen «Insieme: 1992» henspiller på den europeiske integreringsprosessen og Maastricht-traktaten som etter hvert førte til frem til et indre marked og etableringen av EU. Dette var planlagt å skje i 1992, men EU ble formelt opprettet først høsten 1993.[6] Vinnersangen var skrevet og fremført av Toto Cutugno, og dette var Italias andre seier i konkurransen. Den første hadde kommet 26 år tidligere med «Non ho l'età» og Gigliola Cinquetti. Både hun og Toto Cutugno ble programledere for konkurransen i Roma året etter.

Norges bidrag

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 1990

Norge var representert av Ketil Stokkan og «Brandenburger Tor». Han hadde vunnet en klar seier i den norske finalen i mars i konkurranse med blant andre Jahn Teigen og Tor Endresen. I den internasjonale finalen var Norge det niende bidraget på scenen, og Pete Knutsen dirigerte for Norge. Med på scenen hadde Stokkan med seg bandet sitt, bestående av Eirik Sørdahl, Geir Nordheim og Hugo Johansen. I tillegg ble Stokkan støttet av to svenske korister, der den ene, Katarina Millton Almgren, også koret under det svenske bidraget.[3] Egentlig skulle fremføringen starte med at koristene og bandet marsjerte inn på scenen med trommer. Inngangen ble imidlertid sløyfet noen dager før finalen. Den norske delegasjonen fryktet nemlig at den «militær-aktige» innmarsjen kunne virke støtende på det jugoslaviske publikummet.[7]

Kommentator for NRK Fjernsynet og NRK P2 var Leif Erik Forberg, som også hadde ledet den norske finalen. Sverre Christophersen leste de norske stemmene fra NRK Marienlyst i Oslo. I avstemningen fikk Norge bare 8 poeng og endte med det på delt sisteplass sammen med Finland. Dette var syvende gang Norge kom sist i konkurransen.[8]

Avstemning

Thumb
Toto Cutugno vant konkurransen for Italia.

Hvert land hadde en jury med 16 lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømte de andre landenes sanger. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Frank Naef fra EBU. Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. 

Italia tok en tidlig ledelse i avstemningen, men etter hvert tok både Irland, Frankrike og Island innpå. Mot slutten av avstemningen utviklet det seg til en tvekamp mellom Irland og Italia. En rekke høye poeng til Italia sikret imidlertid Toto Cutugno seieren, og han vant komfortabelt med 17 poeng foran Irland og Frankrike på delt andreplass. Den spennende avstemningen gjorde at en svært nervøs og svett Cutugno måtte kaste vann i ansiktet etter at seieren var et faktum. Det resulterte i at hårfarge-middelet begynte å renne og griset til den hvite dressjakken hans, noe som var svært synlig under seiersreprisen.[9]

Selv om Italia vant, var det flere land som hadde Frankrike som favoritt. Frankrike fikk seks tolvere, mot Italias tre. Den norske juryen ga 12 poeng til Frankrike og ingen til Italia. Dette var andre gang med det nåværende poengsystemet at Norge ikke ga poeng til vinneren. Første gang var i 1983, og siden har det bare skjedd i 2011 at Norge ikke har gitt poeng til vinnersangen.

Remove ads

Deltakere

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet.[10] Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr. Land Språk Artist Sang Norsk oversettelse Plass Poeng
01 Spanias flagg Spania Azúcar Moreno «Bandido» Spansk Banditt 5 96
02 Hellas’ flagg Hellas Khrístos Kálou og Wave «Khorís skopó» (Χωρίς σκοπό) Gresk Uten formål 19 11
03 Belgias flagg Belgia Philippe Lafontaine «Macédomienne» Fransk Makedonske kvinne 12 46
04 Tyrkias flagg Tyrkia Kayahan «Gözlerinin Hapsindeyim» Tyrkisk Fanget i dine øyne 17 21
05 Nederlands flagg Nederland Maywood «Ik wil alles met je delen» Nederlandsk Jeg vil dele alt med deg 15 25
06 Luxembourgs flagg Luxembourg Céline Carzo «Quand je te rêve» Fransk Når jeg drømmer om deg 13 38
07 Storbritannias flagg Storbritannia Emma «Give a Little Love Back to the World» Engelsk Gi litt kjærlighet tilbake til verden 6 87
08 Islands flagg Island Stjórnin «Eitt lag enn» Islandsk Én sang til 4 124
09 Norges flagg Norge Ketil Stokkan «Brandenburger Tor» Norsk – 21 8
10 Israels flagg Israel Rita «Shara barkhovot» (שרה ברחובות) Hebraisk Synger i gatene 18 16
11 Danmarks flagg Danmark Lonnie Devantier «Hallo hallo» Dansk – 8 64
12 Sveits’ flagg Sveits Egon Egemann «Musik klingt in die Welt hinaus» Tysk Musikk høres over hele verden 11 51
13 Tysklands flagg Tyskland Chris Kempers og Daniel Kovac «Frei zu leben» Tysk Fri til å leve 9 60
14 Frankrikes flagg Frankrike Joëlle Ursull «White and Black Blues» Fransk Hvit og svart blues 2 132
15 Jugoslavias flagg Jugoslavia Tajči «Hajde da ludujemo» (Хајде да лудујемо) Serbokroatisk La oss gå amok 7 81
16 Portugals flagg Portugal Nucha «Há sempre alguém» Portugisisk Det er alltid noen 20 9
17 Irlands flagg Irland Liam Reilly «Somewhere in Europe» Engelsk Et sted i Europa 2 132
18 Sveriges flagg Sverige Edin-Ådahl «Som en vind» Svensk – 16 24
19 Italias flagg Italia Toto Cutugno «Insieme: 1992» Italiensk Sammen: 1992 1 149
20 Østerrikes flagg Østerrike Simone «Keine Mauern mehr» Tysk Ingen flere murer 10 58
21 Kypros’ flagg Kypros Kháris Anastasíou «Milás polý» (Μιλάς πολύ) Gresk Du snakker for mye 14 36
22 Finlands flagg Finland Beat «Fri?» Svensk – 21 8

Tilbakevendende artister

Mer informasjon Artist, Land ...
Remove ads

Poengtavle

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[11]

Mer informasjon Deltakerland, Poenggivende land ...

12 poeng

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.

Mer informasjon Antall, Mottakerland ...
Remove ads

Dirigenter

Mens Igor Kuljeri var sjefdirigent, hadde de fleste landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.[12]

Mer informasjon Land, Dirigent ...
Remove ads

Kommentatorer og poengopplesere

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng på engelsk eller fransk over telefon.[13] Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen:

  1. Spanias flagg Spania – Matilde Jarrín
  2. Hellas’ flagg Hellas – Fotini Giannoulatou[14]
  3. Belgias flagg Belgia – Jacques Olivier
  4. Tyrkias flagg Tyrkia – Korhan Abay
  5. Nederlands flagg Nederland – Joop van Os
  6. Luxembourgs flagg Luxembourg – Jean-Luc Bertrand
  7. Storbritannias flagg Storbritannia – Colin Berry[15]
  8. Islands flagg Island – Árni Snævarr
  9. Norges flagg Norge – Sverre Christophersen
  10. Israels flagg Israel – Yitzhak Shim'oni[16]
  11. Danmarks flagg Danmark – Bent Henius
  12. Sveits’ flagg Sveits – Michel Stocker[17]
  13. Tysklands flagg Tyskland – Gabi Schnelle
  14. Frankrikes flagg Frankrike – Valérie Maurice
  15. Jugoslavias flagg Jugoslavia – Drago Čulina
  16. Portugals flagg Portugal – João Abel Fonseca
  17. Irlands flagg Irland – Eileen Dunne
  18. Sveriges flagg Sverige – Jan Ellerås[18]
  19. Italias flagg Italia – Paolo Frajese
  20. Østerrikes flagg Østerrike – Tilia Herold
  21. Kypros’ flagg Kypros – Anna Partelidou
  22. Finlands flagg Finland – Solveig Herlin[19]

Kommentatorer og sendinger

De fleste landene som overførte finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 1990:[20]

Mer informasjon Land, Kringkaster ...
Mer informasjon Land, Kringkaster ...
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads