Eurovision Song Contest 2023
67. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Eurovision Song Contest 2023 var den 67. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Liverpool i Storbritannia etter at Ukraina, som vant i 2022 med «Stefania» og Kalush Orchestra, ikke kunne stå vertskap på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina. EBU tilbød i stedet arrangørjobben til andreplassen Storbritannia. Britiske BBC takket ja til oppdraget og produserte konkurransen på vegne av Ukraina.
Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 9. mai, en semifinale torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. De tre showene fant sted i M&S Bank Arena og ble overført direkte til alle deltakerlandene og andre land med senderettigheter. Programledere for alle sendingene var den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham. Tv-programleder Graham Norton kom inn i finalen som fjerde programleder.
Til sammen deltok 37 land, tre færre enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia sto over av økonomiske årsaker. Av deltakerlandene måtte 31 land gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Storbritannia og resten av de «fem store landene» i finalen, samt fjorårets vinnerland Ukraina, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. I semifinalene ga hvert deltakerland 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. I finalen ga hvert land to poengsett: ett fra en fagjury, og ett fra seerne gjennom telefonavstemning. I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Nettstemmene utgjorde ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt i finalen.
Dette var niende gang Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest, etter sist å ha vært vertskap i Birmingham i 1998. Dette var også første gang siden 1980 at konkurransen ble arrangert i et annet land enn foregående vinnerland.
Konkurransen ble vunnet av Sverige og Loreen med låten «Tattoo».[1] Dette var Sveriges syvende seier, og landet har sammen Irland flest seire i Eurovision Song Contest. Loreen ble også første kvinne til å vinne to ganger. Finlands Käärijä endte på andreplass etter å ha vunnet telefonavstemningen, mens Israel, Italia og Norge utgjorde resten av topp fem. Norge deltok med Alessandra Mele og låten «Queen of Kings».
Sendingene ble fulgt av 162 millioner tv-seere, på linje med året før. I tillegg fulgte 15,6 millioner seere de tre showene via YouTube og TikTok. Konkurransen satte også ny rekord i engasjement på sosiale medier, med 25 millioner reaksjoner på TikTok alene.
Remove ads
Bakgrunn
Eurovision Song Contest 2023 fant sted i Liverpool i England i Storbritannia. Dette var niende gang britene arrangerte Eurovision Song Contest etter å ha gjort det tidligere i 1960, 1963, 1968, 1972, 1974, 1977, 1982 og 1998.
Sendingene ble avholdt i M&S Bank Arena, som i Eurovision-sammenheng ble omtalt med det ikke-kommersielle navnet Liverpool Arena.[2] Vertsarenaen har opptil 11 000 sitteplasser og hadde tidligere huset eventer som MTV Europe Music Awards 2008, BBC Sports Personality of the Year og VM i turn 2022.[3] Konkurransen ble produsert av den britiske allmennkringkasteren BBC i samarbeid med EBU.
I tillegg til hovedarenaen var det også andre tilstelninger i Liverpool i forbindelse med konkurransen. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, er konkurransens offisielle festivalområde for besøkende, fans og delegasjoner. Landsbyen ble lagt til Pier Head og var åpen fra 5. til 13. mai 2023.[4]
Valg av vertsland
Vertsarenaen (rød) og andre konkurranse-relaterte steder og tilstelninger (blått).
Ukraina vant Eurovision Song Contest 2022 med sangen «Stefania» og bandet Kalush Orchestra. Gjennom seieren sikret Ukraina seg retten til å arrangere konkurransen i 2023.[5][6] Dette ville ha vært tredje gang landet hadde stått vertskap for Eurovision Song Contest, etter å ha arrangert utgavene i 2005 og 2017.
Krigen i landet sådde raskt tvil om konkurransen kunne finne sted i Ukraina. Et alternativ var at et annet land steppet inn som arrangør, enten alene eller sammen med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Flere andre land tilbød seg å ta på seg arrangørjobben, blant andre Italia,[7] Nederland,[8] Polen,[9] Spania[10] (som senere trakk seg[11]), Storbritannia[12] og Sverige.[13] I tillegg antydet den britiske avisen The Guardian at EU forberedte et bud om å organisere konkurransen i Belgias hovedstad Brussel, og den belgiske franskspråklige kringkasteren RTBF uttrykte senere også interesse.[14][15]
To dager etter seieren i 2022 uttalte Mykola Tsjernotytskyj, Suspilnes styreleder, at de ønsket å arrangere konkurransen i et «fredfullt Ukraina». Han la til at Ukraina håpet å være i stand til å garantere for sikkerheten til alle deltakere og delegasjoner under arrangementet.[16] Samtidig uttalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han ønsket konkurransen kunne finne sted i krigsherjede Mariupol.[17][18][19] Den ukrainske kringkasteren Suspilne og EBU startet 20. mai 2022 diskusjoner rundt vertsrollen og gjennomføringen av Eurovision Song Contest 2023.[20][21][22] Mykola Povoroznyk, første nestleder i Kyiv bys statsadministrasjon, sa 26. mai 2022 at Kyiv var klar for å være vertsby dersom Ukraina skulle arrangere konkurransen.[23]
Ukraina utelukkes som vertsland
Ukraina jobbet i flere uker for at konkurransen skulle holdes i landet,[24] men 17. juni 2022 kunngjorde EBU at Eurovision Song Contest 2023 ikke skulle arrangeres i Ukraina.[25] Årsaken var den rådende sikkerhetssituasjonen i landet som følge av krigen.[26][27] Avgjørelsen ble møtt med skuffelse i Ukraina, og flere politikere og ukrainske artister ba EBU omgjøre beslutningen.[28][29][30] Dette var første gang siden 1980 at konkurransen ble arrangert i et annet land enn forrige utgaves vinner.[20]
EBU tilbød i stedet arrangementet til Storbritannia, som ble nummer to i 2022. Kringkastingsunionen startet i juni samtaler med den britiske kringkasteren BBC, og 25. juli 2022 bekreftet EBU at britene skulle få arrangere konkurransen.[31] Arrangementet fikk et ukrainsk preg, og BBC samarbeidet med den ukrainske kringkasteren Suspilne. Som vinnnerland var Ukraina direktekvalifisert til finalen i 2023.[31]
Vertsby-prosessen
Plasseringen til de mest aktuelle vertsbyene. Finalekandidaten Glasgow er merket med grønn kule, mens vertsbyen Liverpool er merket med rød kule.
Dette var rekordhøye niende gang at Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest.[32] BBC hadde fire ganger tidligere steppet inn som reserve-arrangør: i 1960, 1963, 1972 og 1974.[2]
Den offisielle vertsby-prosessen startet i slutten av juli, og prosessen var todelt:[33] først måtte aktuelle kandidater innfri en rekke krav som viste at de har kapasitet til og erfaring med å håndtere et arrangement av denne størrelsen. Til sammen meldte 20 britiske byer sin interesse, og 12. august kunngjorde BBC en kortliste med syv potensielle vertsbyer.[34][35][36] I ukene etter vurderte BBC og EBU de syv kandidatene, og 27. september annonserte BBC at valget sto mellom Glasgow og Liverpool.[37] Valget falt til slutt på Liverpool, og valget ble offentliggort av Graham Norton under en direktesending 7. oktober 2022.[2][38]
Avgjørelsen førte til at fotballkampen mellom Everton og Manchester City i 36. runde av Premier League 2022/23 måtte flyttes.[39] Den tv-sendte kampen skulle ha vært spilt samme dag som finalen, men ble flyttet til dagen etter.[39]
Remove ads
Produksjon
.jpg)
De tre showene i Eurovision Song Contest 2023 fant sted i M&S Bank Arena. På grunn av konkurransens strenge annonsør- og reklameregler, omtalte BBC og EBU arenaen som Liverpool Arena. Flerbruksarenaen har plass til opptil 11 000 publikummere og ligger sentralt i Liverpool. Konkurransen ble produsert av den britiske allmennkringkasteren BBC gjennom det kommersielle datterselskapet BBC Studios.[36]
Det øverste produksjonsteamet besto av Martin Green som daglig leder, Rachel Ashdown som prosjektansvarlig, Andrew Cartmell som ansvarlig produsent, Lee Smithurst som showsjef, Twan van de Nieuwenhuijzen som BBCs konkurransesjef og James O'Brien som produksjonssjef.[73][74] Martin Österdahl var EBUs konkurransesjef og øverste ansvarlig for konkurransen.[75] I prosessen samarbeidet BBC tett med den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne for å sette et ukrainsk preg på de tre sendingene. Den ukrainske kringkasteren hadde et eget team, ledet av Oksana Skybinska, Tetiana Semenova og Herman Nenov, som bisto BBC i prosessen.[76]
Budsjettet ble anslått til å ligge et sted mellom 27 og 36 millioner britiske pund (350–470 millioner norske kroner).[77] Av dette bidro Liverpool byråd og Liverpools regionråd med 2 millioner pund hver, 10 millioner pund kom fra den britiske regjeringen, mens resten kom fra BBC og EBU samt inntekter fra sponsorer og billettsalg.[77][78][79]
Slagord, logo og visuelt design
.jpg)
I forbindelse med kunngjøringen av Liverpool som vertsby, avduket EBU samtidig konkurransens generiske logo.[80] I logoen er V-en i Eurovision formet som et hjerte, og inni hjertet er vanligvis flagget til vertsnasjonen. I 2023-logoen hadde hjertet det ukrainske flagget for å markere at landet vant konkurransen året før. Under logoen sto det «United Kingdom» (Storbritannia), og på bunnen «Liverpool 2023».[81]
Konkurransens slagord, United by Music («forent av musikk»), ble offentliggjort 30. januar 2023.[82] Det visuelle designet ble designet av det London-baserte merkevarekonsulentfirmaet Superunion og det ukrainske produksjonsselskapet Starlight Media og ble offisielt avduket 31. januar 2023. Det visuelle designet besto av en streng av todimensjonale hjerter som lignet et elektrokardiogram for å representere respons på lyd og rytmer. Fargene i designet var inspirert av fargene i det ukrainske og det britiske flagget. Typografien var inspirert av gateskiltene i Liverpool fra det 20. århundre og byens musikalske arv.[83]
Scenedesign
Konkurransens scenedesign ble offentliggjort 2. februar 2023.[84] Det var kreert av den New York-baserte scenedesigneren Julio Himede, og designet tok utgangspunkt i «prinsippene om samhold, feiring og fellesskap». Det var inspirert av en stor klem og de «kulturelle aspektene og likhetene mellom Ukraina, Storbritannia og særlig Liverpool». Scenedesignet var 450 kvadratmeter stort. I tillegg var det 220 kvadratmeter med roterende LED-skjermer, 700 LED-gulvfliser og mer enn 1500 meter med LED-lys.[85]
Programledere
.jpg)
BBC kunngjorde 22. februar at de tre showene skulle ledes av den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham.[86] Den irske tv-programlederen og BBC-kommentatoren Graham Norton slo følge i finalen som fjerde programleder.[86]
I tillegg til de fire programlederne var den ukrainske Eurovision-kommentatoren Timur Mirosjnytsjenko utegående reporter i Liverpool underveis i uken, og under de tre showene. Han ledet også åpningsseremonien 7. mai sammen med den britiske tv-personligheten og tidligere landhockeyspiller Sam Quek.[86]
Remove ads
Format
Innspilt bakgrunnsvokal
For tredje år på rad tillot EBU at deltakerlandene kunne bruke forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. Dette var valgfritt, og landene kunne velge å bruke støttevokalister eller en kombinasjon av både direkte og forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal. All hovedvokal måtte fortsatt fremføres direkte på scenen under sendingene.[87]
Endringer i stemmesystemet
Juryene fjernes i semifinalene
EBU offentliggjorde 22. november 2022 flere store endringer i stemmesystemet for konkurransen i 2023.[88] Fagjuryene ble fjernet i semifinalene, og dermed var det seerne alene som avgjorde semifinale-resultatet gjennom telefonavstemning, slik systemet var mellom 2004 og 2007. Endringene ble gjort på bakgrunn av erfaringene fra 2022, da EBU annullerte jurystemmene til seks land etter at de hadde stemt påfallende likt i semifinalen.[89] Det nye systemet skulle hindre lignende hendelser i fremtiden.[90]
I finalen ble resultatet fremdeles avgjort av seere og fagjuryer i deltakerlandene, slik det har vært siden finalen i 2009. I finalen ga seerne og fagjuryen i hvert land ett sett hver med 1–8, 10 og 12 poeng, slik det har vært gjort siden 2016.
Juryene stemte likevel i semifinalene som en reserveløsning. Disse jurystemmene skulle bare brukes dersom et land av tekniske eller praktiske årsaker ikke kunne gjennomføre en telefonavstemning i semifinalen. Dersom et land ikke fikk gjennomført telefonavstemning i finalen, ble landets jurypoeng doblet som erstatning.[90] Dermed gikk EBU bort fra den forrige ordningen der en beregnet et lands manglende telefonstemmer ut fra poengene til land med lignende stemmehistorikk. Dersom EBU valgte å annullere et lands jurystemmer i finalen, ville landets telefonstemmer blitt doblet som erstatning. Om et land hverken kunne avgi gyldige telefon- eller jurystemmer, hadde EBU beregnet landets poeng ut fra stemmene til land med lignende stemmehistorikk.[90]
Internasjonal seerjury
I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land stemme via internett under alle tre showene. Det gjorde de på en sikker nettplattform der de bekreftet identiteten sin med kreditt- eller debetkort fra sitt land.[88] Internettstemmene ble registrert som «resten av verden» og utgjorde ett poengsett. Seerne fra ikke-deltakende land ga dermed 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favoritter. Det var ingen «resten av verden»-fagjury. I finalen var det derfor ett poengsett mer fra seerne enn fra juryene, noe som gjorde at seerne fikk en liten overvekt på finaleresultatet med 50,6 prosent.[90]
Remove ads
Deltakere og resultat
Til sammen deltok 37 land, fordelt på to semifinaler og en finale.
Semifinale 1
Semifinalen ble avholdt tirsdag 9. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid). 15 land deltok i denne semifinalen, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. Finalistene er markert med rosa bakgrunn. Under er en oversikt over deltakerne og resultatet:[91]
Semifinale 2
Semifinalen ble avholdt torsdag 11. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid). 16 land deltok i denne semifinalen, og de ti beste kvalifiserte seg til finalen. Finalistene er markert med rosa bakgrunn. Under er en oversikt over deltakerne og resultatet:[92]
Finalister
Finalen fant sted lørdag 13. mai 2023 klokken 21.00–01.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00–00.00 lokal tid).[93] 26 land deltok: fjorårsvinner Ukraina, de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2. Oversikt over finalistene og resultatet:[94]
Tilbakevendende artister
Remove ads
Poengtavler
Semifinale 1
Det ble kun brukt telefonavstemning i semifinalen, ingen fagjuryer. De 15 deltakerlandene, en internasjonal seerjury og de forhåndskvalifiserte finalistene Frankrike, Italia og Tyskland stemte i denne semifinalen.
Semifinale 2
Det ble kun brukt telefonavstemning i semifinalen, ingen fagjuryer. De 16 deltakerlandene, en internasjonal seerjury og de forhåndskvalifiserte finalistene Spania, Storbritannia og Ukraina stemte i denne semifinalen.
Finalen
Under er en oversikt over avgitte poeng i finalen.
Førsteplass
Andreplass
Tredjeplass
Sisteplass
Remove ads
Sendingene
Konkurransen besto av tre direktesendte show: semifinale 1 tirsdag 9. mai, semifinale 2 torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. Alle sendingene startet klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00 lokal britisk tid) og ble arrangert i Liverpool Arena. Hver semifinale varte i rundt 2 timer og 10 minutter, mens finalen varte i cirka 4 timer.
Første semifinale
.jpg)
Showet ble arrangert tirsdag 9. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid), og 15 land deltok.[93][98][99] Deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[100][101] De ti landene som fikk flest poeng i telefonavstemningen, kvalifiserte seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars.[102]
Sendingen åpnet med at programleder Julija Sanina fremførte deler av sangen «Majak» (ukrainsk: Маяк, norsk: fyrtårn) sammen med bandet sitt, The Hardkiss. Åpningsnummeret symboliserte hvordan Storbritannia er forent i musikken med Ukraina, ved å være vertskap for konkurransen på vegne av ukrainerne.[103][104]
Deretter opptrådte de 15 deltakerne i rekkefølgen som var bestemt delvis av loddtrekning, og delvis av showets produsenter. I pausenummeret fremførte Aljosja, som representerte Ukraina på Fornebu i 2010, Duran Durans «Ordinary World» med Liverpool-sangeren Rebecca Ferguson. Opptredenen fortalte om håp, mot og verdens støtte til Ukraina.[103] Den britiske sangeren Rita Ora fremførte deretter en medley av sine tidligere hits samt sin nye låt, «Praising You».[103]
.jpg)
De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Italia og Tyskland presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt i tilfeldig rekkefølge. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Finland, Israel, Kroatia, Moldova, Norge, Portugal, Serbia, Sveits, Sverige og Tsjekkia.[105] Resultatet ble avgjort av telefonavstemning i de 15 deltakerlandene samt Frankrike, Italia, Tyskland og en internasjonal folkejury med seere fra ikke-deltakende land.[106]
Andre semifinale
.jpg)
Showet ble arrangert torsdag 11. mai klokken 21.00–23.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–22.10 lokal tid), og 16 land deltok.[93][107] Deltakerlandene ble trukket under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[100][101] De ti landene som fikk flest poeng, kvalifiserte seg til finalen lørdag 13. mai. Rekkefølgen ble avgjort av showets produsenter og offentliggjort 22. mars.[102]
Sendingen startet med et tilbakeblikk på semfinale 1 og de siste dagene. Deretter opptrådte de 16 deltakerne i rekkefølgen som er bestemt delvis av loddtrekning, og delvis av showets produsenter. Underveis var det flere innslag mellom sangene, blant annet en opplesning av konkurransens historie fremført av skuespilleren Luke Evans.[108] I pausen, mens seerne stemte, var det flere innslag. Først ut var Marija Jaremtsjuk, som representerte Ukraina i 2014. Hun fremførte en medley av berømt ukrainsk musikk, under tittelen «Music Unites Generations» (musikken forener generasjoner). Mot slutten av opptredenen fikk hun selskap av den ukrainske rapperen OTOY og Zlata Dziunka, som representerte Ukraina i Junior Eurovision Song Contest 2022.[103][104] Deretter fulgte nummeret «Be Who You Wanna Be» (vær den du vil være), fremført av tre dragartister med danseensensemblet Podilja.[103][109] Budskapet var at Eurovision er et sted for alle, uansett hvem du er.[104]
De forhåndskvalifiserte landene Spania, Storbritannia og Ukraina presenterte deretter sine bidrag, før de ti finalistene til slutt ble avslørt i tilfeldig rekkefølge. Følgende land kvalifiserte seg til finalen: Albania, Armenia, Australia, Belgia, Estland, Kypros, Litauen, Polen, Slovenia og Østerrike. Resultatet ble avgjort av telefonavstemning i de 16 deltakerlandene samt Spania, Storbritannia og Ukraina og en internasjonal folkejury med seere fra ikke-deltakende land.
Finalen
Finalen ble arrangert lørdag 13. mai klokken 21.00–01.00 sentraleuropeisk sommertid (20.00–00.00 lokal tid).[93] 26 land deltok: fjorårsvinner Ukraina, vertslandet Storbritannia, de øvrige fire av de fem store landene, de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2.
.jpg)
Åpningsnummeret het «Voices of a New Generation» og ble fremført av fjorårsvinner Kalush Orchestra.[110] Gruppen fremførte sin vinnerlåt «Stefania» og deres siste singel «Changes».[111] Deretter fulgte den tradisjonelle flaggparaden der de 26 artistene ble presentert, akkompagnert av tidligere ukrainske Eurovision-deltakere som fremførte sangene sine, men med en britisk vri.[111] Artistene var: Go_A med «Sjum», Jamala med vinnersangen «1944», Tina Karol med «Show Me Your Love» og Verka Serduchka med «Dancing Lasha Tumbai».[111]
Deretter opptrådte de 26 deltakerne i en rekkefølge som delvis ble bestemt av loddtrekning, og delvis av showets produsenter.
I pausen før juryavstemningen fikk seerne oppleve flere innslag. Først ut var Sam Ryder som representerte Storbritannia i 2022.[110][111] Han fremførte sin nye singel «Mountain», etterfulgt av nummeret «The Liverpool Songbook», en hyllest av vertsbyens bidrag til popmusikken. Her opptro en rekke tidligere deltakere: Netta (Israel 2018), Mahmood (Italia 2019 og 2022), Daði Freyr (Island 2020 og 2021), Cornelia Jakobs (Sverige 2022), Duncan Laurence (Nederland 2019) og Sonia (Storbritannia 1993).[110][111]
Deretter ble stemmevinduet for stengt seerne, og juryavstemningen startet.
Avstemning
Resultatene ble avgjort med telefonavstemning og nasjonale fagjuryer. I semifinalene var det kun seernes telefonstemmer som avgjorde, mens finaleresultatet ble avgjort av telefonstemmer og fagjuryer. I semifinalene stemte kun deltakerlandene i den aktuelle semifinalen samt tre forhåndskvalifiserte land og en internasjonal folkejury.[90]
I finalen stemte alle 37 deltakerlandene. Hvert land avga to poengsett (1–8, 10 og 12 poeng) hver – ett fra en nasjonal fagjury, og ett gjennom telefonavstemning. I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land avgi ett poengsett.[31] Hver fagjury besto av fem personer med tilknytning til musikkbransjen eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur.[90] De fulle resultatene fra semifinalene og finalen ble offentliggjort like etter finalen.
.jpg)
I finalen annonserte de 37 deltakerlandene jurystemmene sine på tradisjonell måte, land for land. Hvert deltakerland hadde en talsperson som via satellitt leste opp sin nasjonale jurys 12-poenger. Sverige vant juryavstemningen suverent, med Israel og Italia et godt stykke bak.
Da alle jurystemmene var inne, ble seerpoengene fra alle 37 land, samt den internasjonale folkejuryen, slått sammen til én bolk og lest opp av programlederne Graham Norton og Hannah Waddingham.[112] De avslørte seerpoengene først for landet som fikk færrest poeng fra juryene, Tyskland. Deretter leste de poengene i stigende rekkefølge etter juryrangeringen og avsluttet med Sverige, som hadde fått flest jurypoeng. Dette ble gjort for å bevare spenningen helt til siste slutt.[112] Finland fikk klart flest poeng fra seerne (376 peong), med Sverige og Norge på et godt stykke bak. Sverige fikk likevel flest poeng samlet fra juryene og seerne, og vant dermed konkurransen.
Konkurransesjef Martin Österdahl fra EBU førte tilsyn med avstemningen.
Postkort
Under sendingene ble hvert land introdusert med en 40-sekunders kortfilm, populært kalt «postkort». Innspillingen av postkortene skjedde mellom februar og april 2023, i artistenes hjemland.[113] Filmene startet med bilder av lignende severdigheter i Storbritannia og Ukraina.[114] Kortfilmene var regissert av Tom Cook, med Carlo Massarella og Jane McGoldrick som ansvarlige produsenter. Postkortene var basert på konkurransens slagord (forent av musikken) og tok i bruk «innovative grep for å vise frem hvert Eurovision-bidrag og samtidig lenke Storbritannia til Ukraina». Filmene ble produsert av det London-baserte produksjonsselskapet Windfall Film og det ukrainske selskapet 23/32.[115] Under er postkort-lokasjoner i artistenes hjemland:[116]
Albania – Parku i Madh, Tirana
Armenia – Jerevan botaniske hage
Aserbajdsjan – Azneftplassen, Baku
Australia – Matagarup Zip and Climb, Perth
Danmark – København
Belgia – Atomium, Brussel
Estland – TV-tårnet i Tallinn
Finland – SkyWheel Helsinki
Frankrike – Fontainebleau slott, Seine-et-Marne
Georgia – Tbilisi
Hellas – Sunion, Attikí
Irland – Glencullen, County Dublin
Island – Kvernufoss, Skógar
Israel – Masada
Italia – Janiculum, Roma
Kroatia – Mrtvi canal, Rijeka
Kypros – Molos-promenaden, Limassol
Latvia – Melnsils
Litauen – Trakai slott
Malta – St. Paul's Bay
Moldova – Gamle Orhei
Nederland – Zaandam, Noord-Holland
Norge – Deichman bibliotek, Bjørvika, Oslo
Polen – Fysikkfakultetet, Universitetet i Warszawa
Portugal – Panteão Nacional, Lisboa
Romania – Nasjonalteatret i București
San Marino – Guaita, San Marino
Serbia – Museet for samtidskunst, Beograd
Slovenia – Radio Slovenijas hovedkvarter, Ljubljana
Spania – Det romerske sirkus i Sagunto, Sagunto
Storbritannia – Tower Bridge, London
Sveits – Zürichsjøen
Sverige – Enholmen, Gotland
Tsjekkia – Yew-labyrinten, Loučeň slott
Tyskland – Hamburg havn, Hamburg
Ukraina – gatemalerier og Art-Zavod Platforma, Kyiv
Østerrike – Wiener Eistraum, Wien
Norges bidrag
Utdypende artikler: Melodi Grand Prix 2023 og Norge i Eurovision Song Contest
.jpg)
Norge var representert med låten «Queen of Kings» og den norsk-italienske sangeren Alessandra. Med seg på scenen hadde hun støttevokalisten Hege Nesset og danserne Reno Andersen, Christiane Bergersen, Rebekka Norvik og Ola Samuelsen.[117]
Norge deltok i semifinale 1 tirsdag 9. mai 2023 og hadde startnummer 1. Der endte Norge på sjetteplass og kvalifiserte seg til finalen. I finalen hadde Norge startnummer 20 blant 26 finalister.[118] Norge ble nummer 17 i juryavstemningen og nummer 3 i telefonavstemningen. Samlet fikk Norge 268 poeng og endte på femteplass, landets beste plassering siden Margaret Berger og «I Feed You My Love» i 2013.
Norges delegasjonsleder var Stig Karlsen, mens Marte Stokstad kommenterte alle sendingene for NRK1 og NRK TV. Finalen ble i tillegg sendt på NRK3 med P3morgen som programledere, og på NRK P1 med Jon Marius Hyttebakk som kommentator.[119]
Den norske fagjuryen
Hvert land hadde en fagjury med fem medlemmer som utgjorde 50 prosent av landets stemmer i finalen. Den norske juryen besto av: låtskriver og sanger Jonas Nes Steinset (Jone), komponist Raymond Enoksen, sanger og sopran Eli Kristin Hanssveen, sanger og låtskriver Emmy Kristine Guttulsrud Kristiansen og sanger og låtskriver Mimmi Tamba.[120] Den norske juryen var enig med de norske seerne og ga 12 poeng til Finland og 10 til Sverige.[121]
Remove ads
Deltakende land
Til sammen deltok 37 land i konkurransen.[122] Dette var tre færre land enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Nedgangen skyldtes at Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia trakk seg av økonomiske årsaker relatert til den pågående globale energikrisen.[122] De tidligere deltakerne Belarus og Russland var fortsatt utestengt fra konkurransen.[123][124][125]
Semifinaletrekningen
.jpg)
Seks land – de fem store og fjorårsvinner Ukraina – var direktekvalifisert til finalen. De øvrige 31 landene deltok i en av de to semifinalene tirsdag 9. og torsdag 11. mai. Fordelingen av semifinalistene ble avgjort under en loddtrekning i Liverpool 31. januar 2023.[101][106] Trekningen fant sted i St George's Hall i Liverpool og ble ledet av programlederne AJ Odudu og Rylan Clark.[101] Under seremonien overleverte Stefano Lo Russo, ordfører for fjorårets vertsby, Torino, den offisielle bynøkkelen til Liverpools ordfører Joanne Anderson.[101][126] Den halvtimes lange sendingen startet klokken 20 sentraleuropeisk tid og ble overført direkte på Eurovision Song Contests YouTube-kanal samt BBC Two og BBC iPlayer i Storbritannia.[127]
Semifinalistene var på forhånd delt inn i grupper ut fra stemmemønsteret de 16 siste årene. Blant annet var de nordiske landene i samme gruppe, mens de eks-jugoslaviske landene var samlet i en annen gruppe. Landene i hver stemmegruppe ble deretter fordelt på de to semifinalene. Dette gjøres for å redusere effekten av nabostemming, og for å forhindre at et land klarer å kvalifisere seg til finalen takket være stemmer fra nabolandene.[100][128] Systemet ble innført i 2008. Under trekningen ble det også avgjort hvilken av de to semifinalene de seks finalelandene skulle stemme i. Dette ble også avgjort gjennom loddtrekning.[106]
Remove ads
Andre land
For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion.[129] Men et annet land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia.[130] Flere land var også inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2023:
Fullverdige medlemmer
Andorra har ikke deltatt siden 2009, hovedsakelig på grunn av kringkasterens økonomiske situasjon.[131] Den andorranske regjeringen og kringkasteren har flere ganger vurdert en retur til konkurransen, men 26. mai 2022 bekreftet Dani Ortolà, innholdssjef i den andorranske kringkasteren RTVA, at landet trolig ikke kommer tilbake i konkurransen med det første.[132]
Bosnia-Hercegovina har vært fraværende siden 2012, med unntak av i 2016. Årsaken er den økonomiske situasjonen til den bosniske allmennkringkasteren BHRT som har vært truet av konkurs i flere år. Kringkasteren skylder EBU flere millioner euro og er inntil videre utestengt fra å delta i EBUs konkurranser og distribusjonsnettverk for nyheter og idrett. Inntil BHRT får på plass en langsiktig finansieringsordning, kan ikke kringkasteren delta og får heller ikke kjøpe senderettighetene til konkurransen.[133][134] 14. oktober 2022 bekreftet BHRT at landet ikke skal delta i 2023.[135][136]
Bulgaria debuterte i 2005 og har hatt enkelte fravær siden. Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) bekreftet 14. oktober 2022 at de ikke kommer til å delta i 2023.[137] Kringkasteren begrunner fraværet med stramt budsjett og at BNT «mangler interesse» for konkurransen og derfor ikke kommer til å delta igjen med det første.[137]
Luxembourg har ikke deltatt i Eurovision Song Contest siden 1993, og fraværet skyldes økonomi og at den luxembourgske kringkasteren har liten tro på at et lite land som Luxembourg skal kunne nå opp i konkurransen.[138] Den luxembourgske kringkasteren RTL Télé Lëtzebuerg (RTL) har flere ganger avvist en retur, siden de ikke «konsentrerer seg om underholdning og musikkprogrammer». Kanalen har også uttalt at en deltakelse i konkurransen vil legge press på selskapets økonomi.[139] I august 2022 bekreftet RTL at landet ikke kommer til å delta i 2023.[140] I desember 2022 kunngjorde Luxembourgs regjering at den sammen med kringkasteren RTL ser på muligheten for en retur til konkurransen i 2024.[141][142]
Monaco deltok sist i 2006, men har siden holdt seg borte ettersom kringkasteren TMC mener diaspora- og nabostemming gjør det umulig for Monaco å nå en finale.[143][144] I november 2021 meldte nettstedet Eurovoix at monegaskiske myndigheter har satt av midler til deltakelse i 2023.[145] Disse planene ble imidlertid endret, siden lanseringen av Monacos nye tv-kanal Monte-Carlo Riviera TV ble utsatt fra høsten 2022 til høsten 2023. I september 2022 bekreftet Monaco Media Diffusion, som eier TMC, at landet ikke kommer til å delta i 2023.[146]
Montenegro bekreftet 13. oktober 2022 at de ikke skal delta i 2023. Den montenegrinske kringkasteren Radio i televizija Crne Gore (RTCG) begrunnet valget med kostnadene rundt en deltakelse var for høye og manglende interesse fra sponsorer til å dekke kostnadene for å delta i Eurovision Song Contest.[147][148]
Nord-Makedonia signaliserte allerede i mai 2022 at de vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023. Årsaken var en hendelse under Eurovision Song Contest 2022, der landets artist Andrea, la det makedonske flagget på bakken. Kringkasteren MRT mente hun vanæret landets flagg og ville trekke seg Eurovision Song Contest 2023 som konsekvens.[149] 14. oktober 2022 bekreftet MRT at de ikke skal delta i 2023, men begrunnet fraværet med de høye strømprisene i landet, som følge av den globale energikrisen – samt den høye deltakeravgiften til Eurovision Song Contest.[150][151]
Slovakia har ikke deltatt siden 2012. Den slovakiske kringkasteren RTVS har sendt finalen på radio siden 2018, men har ikke selv deltatt. Tidligere har fraværet blitt grunngitt med dårlig økonomi hos RTVS,[152][153] men i 2019 forklarte kringkasteren at fraværet skyldes manglende interesse hos seerne og dårlige seertall.[154] I juni 2022 bekreftet kringkasteren at den ikke ville delta i 2023.[155]
Partnermedlemmer
Kasakhstan – I oktober 2022 kommenterte tv-produsenten Zjan Mukanov at den kasakhstanske kringkasteren Khabar Agency var i samtaler med EBU om en mulig debut i 2023. Landet har deltatt i Junior Eurovision Song Contest siden 2018, og Mukanov uttalte at «det er stor sjanse for å også kunne delta i voksenutgaven» i 2023.[156][157] Landet var imidlertid ikke blant deltakerne da deltakerlisten ble offentliggjort 20. oktober 2022.[122]
Ikke-medlemmer og suspenderte medlemmer
Belarus og kringkasteren BTRC debuterte i konkurransen i 2004. I 2021 diskvalifiserte EBU landet fra konkurransen, siden det belarusiske bidraget brøt regelverket om ikke-politisk budskap.[158] I mai samme år besluttet EBU å si opp BTRCs medlemskap i unionen, og kringkasteren fikk to uker på seg til å svare.[159] BTRC ble 1. juli 2021 utestengt fra EBU, og kringkasteren mistet samtidig rettighetene til å sende og delta i Eurovision Song Contest.[160][161] Belarus kan derfor ikke delta i konkurransen før BTRC blir gjenopptatt som EBU-medlem, eller dersom en annen belarusisk kringkaster blir medlem av unionen.
Kosovo: 16. mai 2022 uttalte kringkastingssjefen i RTK, Shkumbin Ahmetxhekaj, at den kosoviske kringkasteren ville søke om medlemskap i EBU mot slutten av året.[162] RTK har flere ganger tidligere forsøkt å bli EBU-medlem, men oppfyller ikke kriteriene for medlemskap. Blant annet kreves det at landet er medlem av FN og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, noe Kosovo i 2022 ikke var.[163][164][165] Landet var heller ikke på den offisielle deltakerlisten da den ble offentlggjort i oktober 2022.[122]
Liechtenstein har etter årtusenskiftet gjort flere fremstøt på å delta i konkurransen, og kringkasteren 1 FL TV har flere ganger jobbet for å bli et fullverdig EBU-medlem. I august 2022 bekreftet imidlertid den liechtensteinske kringkasteren at den ikke lenger jobbet for et medlemskap i unionen. Det utelukker dermed også landets debut i konkurransen.[166]
Russland: Opprinnelig skulle Russland ha deltatt i 2022, og landet var trukket til å konkurrere i den første semifinalen. I februar 2022 gikk Russland til angrep på nabolandet Ukraina, og ble møtt av massiv fordømmelse verden over. Invasjonen førte raskt til omfattende internasjonale sanksjoner mot Russland, blant annet utestengelse fra Eurovision Song Contest 2022 dagen etter angrepet.[167] Som svar på utestengelsen, trakk de russiske kringkasterne VGTRK og Pervyj kanal seg fra EBU 26. februar.[168][169] Siden Russland ikke er medlem av EBU, kan landet heller ikke delta i Eurovision Song Contest.
Remove ads
Hendelser
Romania truet med å trekke seg
Romania har deltatt regelmessig i Eurovision Song Contest etter 2002, men kringkasteren TVR vurderte å trekke seg fra konkurransen i 2023.[170] Årsaken var at EBU annullerte den rumenske fagjuryens poeng året før, på grunn av «uvanlig stemmemønster».[171] Administerende direktør i TVR, Dan Cristian Turturică, støttet at landet skulle trekke seg fra konkurransen.[172] TVR lanserte 23. mai 2022 en nettavstemning der de spurte seerne om Romania skulle bli i konkurransen.[173] Flertallet mente Romania burde fortsette å delta.[174]
Bråket til tross, i slutten av august besluttet TVRs styre at Romania likevel skulle delta i 2023, men kringkasteren sa at den fortsatt ville vurdere rettslige skritt overfor EBU.[175]
Kritikk mot juryordningen
Vinneren av konkurransen avgjøres av 49,4 prosent fagjurystemmer og 50,6 prosent seerpoeng. Hvert land har en nasjonal fagjury bestående av fem musikkfagfolk. Dommerne avsløres etter finalen, og hver jury avgir ett poengsett på 1–8, 10 og 12 poeng. Hvert land gir også et tilsvarende poengsett basert på telefonstemmene til seerne i det aktuelle landet. I tillegg kan seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Disse internettstemmene avgis som ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng, slik at seerne har en liten overvekt av resultatet.
.jpg)
I 2023 vant Sverige takket være en solid seier i juryavstemningen (340 jurypoeng). Publikumsfavoritten Finland vant en tilsvarende klar seier i seeravstemningen (376 poeng), men det var ikke nok til å innhente Sveriges suverene ledelse. Sverige fikk til sammen 583 poeng, mens Finland ble nummer to, 57 poeng bak Sverige. Mens Finland fikk 18 tolvere fra seerne, fikk ikke Sverige en eneste seer-tolver. Resultatet førte til en stor debatt, særlig i Finland,[176] men også i Norge, som ble nummer 17 hos juryene og nummer 3 hos seerne.[177] Kritikken gikk på at juryene hadde «ødelagt for» Finland, og favoriserte Sverige i for stor grad. Flere seere, musikkfagfolk og artister tok til orde for å avskaffe juryordningen og kalte den «umoderne» og «udemokratisk».[178] Også avisen VG skrev på lederplass at juryen burde «stemmes ut av Eurovision».[179] Blant andre norske kritikere var Venstre-politiker Sveinung Rotevatn, Norges delegasjonsleder Stig Karlsen, og den norske gruppen KEiiNO, som vant telefonavstemningen i 2019.[178][180][181][182] På grunn av en 18. plass hos juryene, ble imidlertid Norge kun nummer seks sammenlagt.[183]
Også flere ganger tidligere har publikumsfavoritten mistet seieren på grunn av juryene: Italias Il Volo i 2015, Russlands Sergej Lazarev i 2016 – og altså Norges KEiiNO i 2019.
I dagene etter konkurransen oppsto det også konspirasjonsteorier som hevdet at Sveriges seier var forutbestemt av EBU, for at svenskene skulle kunne arrangere Eurovision Song Contest 2024 – nøyaktig 50 år etter ABBAs seier i Brighton i 1974.[184][185][186] EBU avviste påstandene og forsvarte juryordningen. Blant annet pekte unionen på at den hadde fjernet juryene i semifinalene for å gi seerne mer makt.[187] Flere andre forsvarte på sin side juryordningen, og mener juryene balanserer resultatet og reduserer effekten av nabo- og diasporastemmer.[188][189][190] Også fra Finland kom det forsvar av juryordningen, blant annet fordi seerne i Finland ikke ga Sverige et eneste poeng – det eneste landet som ikke ga seerpoeng til Sverige.[92][191]
Juryordningen ble innført i 2009 etter økende kritikk mot «politisk stemmegiving» og stor dominans av nabo- og diasporastemming i flere land.[188]
Zelenskyj fikk ikke hilse
.jpg)
I dagene før konkurransen ytret Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønske om å få sende en videohilsen til seerne i finalen, siden konkurransen ble arrangert på vegne av Ukraina.[192]
EBU avviste presidentens ønske og sa konkurransens ikke-politiske prinsipp «forbyr mulighetene til å komme med politiske utspill under konkurransen».[193][194] I en uttalelse til den britiske dagsavisen The Times uttalte EBU at en slik hilsen strider «mot arrangementets regler, selv om hensikten er prisverdig».[192][193][195]
Mens flere kringkastere støttet EBUs beslutning, var andre kritiske. Blant dem var Storbritannias statsminister Rishi Sunak, som via sin talsmann uttalte at «verdiene og frihetene som president Zelenskyj og det ukrainske folket kjemper for, ikke er politiske – de er grunnleggende».[196] EBU holdt fast på beslutningen, og den ukrainske presidenten ble ikke en del av sendingen.
Remove ads
Kommentatorer og poengopplesere
Poengopplesere
De 37 deltakerlandene hadde hver sin representant som leste opp tolvpoengeren til sitt lands fagjury på direkten via satellitt. Vanligvis er det fjorårets vertsland som åpner avstemningen, mens årets vertsland avslutter.[197] Dette året fikk imidlertid fjorårsvinner Ukraina starte avstemningen, etterfulgt av fjorårets vertsland, Italia.[197] Vertslandet Storbritannia avsluttet avstemningen i tråd med tradisjonen. Under er poengoppleserne i samme rekkefølge som under avstemningen:[198]
- Ukraina – Zlata Ohnjevitsj (Ukrainas representant i 2013)
- Italia – Kaze
- Latvia – Jānis Pētersons (Latvias representant i 2022)
- Nederland – S10 (Nederlands representant i 2022)
- Malta – Ryan Hili
- Moldova – Doina Stimpovschi
- Irland – Niamh Kavanagh (Irlands representant i 1993 og 2010, og vinner i 1993)
- San Marino – John Kennedy O'Connor
- Aserbajdsjan – Narmin Salmanova
- Østerrike – Philipp Hansa
- Frankrike – Anggun (Frankrikes representant i 2012)
- Finland – Bess
- Belgia – Bart Cannaerts
- Tyskland – Elton
- Portugal – Maro (Portugals representant i 2022)
- Kroatia – Maja Ciglenečki
- Estland – Ragnar Klavan
- Armenia – Maléna
- Polen – Ida Nowakowska
- Romania – Eda Marcus
- Island – Einar Stefánsson (Islands representant i 2019)
- Serbia – Dragana Kosjerina
- Kypros – Loukás Khamátsos
- Norge – Ben Adams (Norges representant i 2022)
- Sveits – Chiara Dubey
- Australia – Catherine Martin
- Danmark – Tina Müller
- Spania – Ruth Lorenzo (Spanias representant i 2014)
- Israel – Ilanit (Israels representant i 1973 og 1977)
- Sverige – Farah Abadi
- Georgia – Archil Sulakvelidze (Georgias representant i 2022)
- Tsjekkia – Radka Rosická
- Slovenia – Melani Mekicar
- Hellas – Fotis Sergoulópoulos
- Albania – Andri Xhahu
- Litauen – Monika Liu (Litauens representant i 2022)
- Storbritannia – Catherine Tate
Kommentatorer og kringkastere
De fleste landene som overførte konkurransen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne. Under er en oversikt over kringkasterne som overførte Eurovision Song Contest 2023:
Sendinger i ikke-deltakende land og områder
.svg){kind=link}
Remove ads
Seertall og sosiale medier
Via lineær-tv fulgte 162 millioner seere de tre sendingene, ifølge tall fra EBU.[313] Tallene baserer seg på 37 tv-markeder i Europa og Australia. Dette var på linje med fjoråret, da 161 millioner i 34 markeder fulgte sendingene.
Markedsandelen for finalen var 40,9 prosent, ned 2,4 prosentpoeng fra året før. Kanalene som viste finalen, hadde over dobbelt så høy markedsandel som for en ordinær lørdagskveld. Blant aldersgruppen 15–24 år var markedsandelen 53,5 prosent – fire ganger mer enn en vanlig lørdagskveld.[313] Vertsnasjonen Storbritannia hadde 9,9 millioner seere under finalen – det høyeste seertallet i nyere tid.[314]
De nordiske landene målte de høyeste markedsandelene, med Island i tet med 97,8 prosent. I Norge fulgte 1,08 millioner finalen på NRK1, noe som tilsvarte en markedsandel på 87,8 prosent.[315] Markedsandelene i Sverige og Finland var henholdsvis 82,3 og 85,6 prosent.[313]
I tillegg til lineær-tv opplevde konkurransen rekordhøyt engasjement i sosiale medier. Sendingene ble strømmet direkte på TikTok og YouTube, der 15,6 millioner fulgte de tre sendingene. Det ble publisert 4 millioner twittermeldinger mellom første semifinale og finalen. På TikTok var det 25 millioner likes og kommentatorer fra 30. april til 14. mai, mens Eurovision-kontoen hadde 4,8 milliarder videovisninger i samme periode. Under finaleuken hadde konkurransens offisielle YouTube-kanal 45 millioner unike besøkende fra 232 land og territorier. Dette var en økning på 2,7 millioner fra året før.[313]
Seertall for lineær-tv
Seertall for sendingene der det finnes tall:
Remove ads
Andre utmerkelser
I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, deles det også ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem er den offisielle Marcel Bezençon Awards. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.
Marcel Bezençon Awards
Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards
Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like før finalen 13. mai 2023.[326]
OGAE
Utdypende artikkel: OGAE
Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av 44 Grand Prix-klubber.[327][328] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE.[329] Under er den endelige topp fem-listen basert på stemmene fra 4853 medlemmer i 42 OGAE-klubber:[330]
You're a Vision Award
I 2023 ble prisen You're a Vision Award (et ordspill på Eurovision) delt ut for andre gang. Prisen deles ut av fansiden Songfestival.be, og erstattet Barbara Dex Award som ble lagt ned i 2021. You're a Vision Award ble etablert for å «feire kreativiteten og mangfoldet som utgjør selve eurovisjonsånden», og tildeles artisten med det mest oppsiktsvekkende antrekket. Finske Käärijä vant avstemningen, etterfulgt av Kroatias Let 3 og Gustaph fra Belgia.[331]
Se også
Fotnoter
Type nummerering
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads