Fjerding

Fjerding (av norrønt fjórðungr, grunnbetydning «fjerdedel», avledet av fjórir, «fire»)^[1] betyr en fjerdepart, firedel eller ¼-part. Fjerdingene var territorielle enheter med røtter tilbake til norrøn og førkristen tid i Norge (altså før år 850–1150, som gjerne regnes som kristningstiden), men mange fjerdinger oppsto også i middelalderen. De ble brukt som administrative og rettslige distrikter, særlig i forbindelse med tingsystemet. Fjerdinger ble blant annet brukt som underinndelinger av skipreider, fylker eller herreder.

Gulatingslova nevner tre nivåer: lagting, bygdelagsting og bygdeting. Fjerdingstingene fungerte som møteplasser for lensmenn, bygdefolk og lagrettemenn, og behandlet både rettssaker og lokale saker. På 1700- og 1800-tallet ble fjerding også brukt om skolekretser eller roder. I måle- og vektsystemer var en fjerding ofte en ¼-part av en større enhet, som en korntønne eller et skippund. Mål og vekt kunne imidlertid variere fra sted til sted.

Administrativ-territorial enhet

Fjerdinger ble trolig brukt til å organisere bygder og rettsvesen før sogneinndelingen kom. I middelalderen ble det mer vanlig å dele administrative distrikter inn i fjerdeparter, som et herred, et kirkesogn eller lignende. Hole på Ringerike var for eksempel delt i Steinsfjerdingen,^[2] Årnesfjerdingen,^[3] Holefjerdingen,^[4] og Bønsnesfjerdingen^[5]. En lignende inndeling fantes også i nabokommunen Norderhov og i den litt fjernere kommunen Enebakk. På Vestlandet utgjorde fjerdingen fjerdeparten av et fylke, mens den på Island utgjorde fjerdeparten av hele landet. I våre tidlige byer stammer begrepet kvartal fra en fjerding (altså en kvartpart eller en fjerdepart).

Mål og vekt

Volum

Fjerding er et gammelt hulmål for tørre varer. En fjerding er det samme som 34,7 liter. Det går fire fjerdinger på en tønne. En fjerding utgjøres av to skjepper à 17,3716 liter, som igjen kan deles i fire fjerdingskar à 4,3429 liter.

1 fjerdingkar = ¼ skjeppe ≈ 4,34 liter.

Vekt

Fjerding er en gammel enhet for vekt. En fjerding betegner et fjerdedels skålpund, tilsvarende 0,125 kg.

Lengde

En fjerdingsvei er et gammelt lengdemål. I norrøn tid var en fjerdingsvei lik 8 000 fot (tilsvarende 2 275,2 meter eller 1/4 vei). En vei tilsvarte distansen på en rast og en mil og var opprinnelig 32 000 fot. I takt med endringene i foten (og tommen) endret derfor lengden på en fjerding seg med årene. I mål- og vektsystemet som ble brukt i Norge fra 1683 til 1887 (da metersystemet ble innført) var en fjerdingsvei omtrent 2 823,75 meter. Til vanns ble den også benevnt som et roskift. Etter 1887 ble den 2 500 meter og har blitt kalt en kvartmil til lands.

Et eksempel på tidlig bruk av lengdemålet har vi i beretninger fra bispevisitaser, blant annet Jens Nilssøns ferd over Krokskogen (Oslomarka) fra 1594:^[6]

«Saa derfra i norduest 1/2 fiering til Kleffuekiernit och haffde wi det paa den hoyre haand, det er offlangt 1 pilskud ell langt, saa komme wi strax til Krogkleffuen och droge offuer en suar sten mael kallis Hampeager, och saa framdelis ned for kleffuen i norduest til Hanssekleffuen 1/2 fiering, saa ther fra 1/2 fiering ned til Krogsund. »

Fra biskop Jens Nilssøns notater i 1594

Tabell over gamle norske enheter for lengde

Gamle norske enheter for lengde

Forholdet mellom enhetene (fra 1541)									Omregning til SI-systemet - fra år
navn	tegn B	favn	alen	fot	kvart	tomme	linje	skruppel	1274 C	1274 D	1541 E	1683 F	1824 G	1875 H	1959 J
1 favn		1 A	3	6	12	72	864	10368	1,422 m	1,659 m	1,8978 m	1,8882 m	1,8825 m	1,8822 m	1,8288 m
1 alen		1⁄3	1	2	4	24	288	3456	47,400 cm	55,300 cm	63,260 cm	62,940 cm	62,750 cm	62,740 cm	60,960 cm
1 fot	I	1⁄6	1⁄2	1	2	12	144	1728	-	-	31,630 cm	31,470 cm	31,375 cm	31,370 cm	30,480 cm
1 kvart		1⁄12	1⁄4	1⁄2	1	6	72	864	11,850 cm	13,825 cm	15,815 cm	15,735 cm	15,688 cm	15,685 cm	15,240 cm
1 tomme	II	1⁄72	1⁄24	1⁄12	1⁄6	1	12	144	2,633 cm	2,633 cm	2,636 cm	2,623 cm	2,615 cm	2,614 cm	2,540 cm
1 linje	III	1⁄864	1⁄288	1⁄144	1⁄72	1⁄12	1	12	2,194 mm	2,194 mm	2,197 mm	2,185 mm	2,179 mm	2,178 mm	2,117 mmL
1 skruppel	IIII	1⁄10368	1⁄3456	1⁄1728	1⁄864	1⁄144	1⁄12	1	0,183 mm	0,183 mm	0,183 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,182 mm	0,176 mmL

^A Grønn bakgrunnsfarge angir eksakte verdier. ^B Skrives: 5^I 11^II 7^III 10^IIII uttales: fem fot, elleve tommer, sju linjer og ti skrupler = 181,998 cm (int. tomme). ^C Magnus Lagabøtes landslov definerte en ^Ckort alen og en ^Dlang alen. Avsatte man den korteste^C tommelalen (=18^II) på en stokk (stikke), trengte stikka et håndtak, som naturlig ble en håndsbredd (= 3^II). Den lengste^D, stikke, bla da 21^II (også kalt båtalen). ^ESjællandsk alen blir tatt i bruk. ^FOle Rømers system innført ved lov. ^GI forbindelse med løsrivingen fra Danmark ble Ole Rømers system opprettholdt, men måleenhetene ble revidert i lov av 28. juli 1824. ^HNorge innfører SI-systemet. Loven innfører omregningsregler til det gamle systemet. ^JInternasjonal tomme definert etter SI-systemet. ^L Normalt angitt som desimal inch eller som brøk 1⁄8, 1⁄16, 1⁄32 osv. Her er det 1⁄12 som resten av tabellen.

Én kvart var 1⁄4-alen.

Tid

Fjerdingår er en gammel betegnelse for et kvartal, det vil si tre måneder.

Et eksempel på bruken av begrepet har vi fra Eilert Sundts Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne: «Det fjerdingår november, december og januar udmærker sig ved tilfældenes sjeldenhed i sammenligning med den lysere og roligere årstid».^[7]

Se også

• Norske måleenheter