helle
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
helle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
Fra norrønt hallr.
Uttale
Grammatikk
Verb
helle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å skråne litt i en retning – oftest om noe man venter skulle være rett
- Badegulvet heller mot sluket.
- Hagegjerdet heller over mot naboen.
- å ha en mening som går mer i én retning enn en annen, men ikke så bastant at man ikke kan la seg overbevise
- Jeg heller mot å dra klokka 11, ikke 12, så vi er sikre på å komme fram i tide.
- å sette et kar i en sånn stilling at innholdet renner ut
- Bestemor helte saft fra muggen opp i glassene.
Uttale
Grammatikk
Synonymer
spe, øse
Oversettelser
skråne litt i en retning
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads