meg

Norsk

Pronomen

meg

1. objektsform av jeg / eg

   Jeg slo meg.

   Og så så han meg!

2. refleksivt pronomen, første person entall; taler eller forfatter refererer til seg selv

   Jeg skyndte meg til bussen.

Etymologi

Objektsform av jeg, eg.

Uttale

IPA: [mæi] (normert bokmål), [ˈmæː] (Nord-Trøndelag)

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Personlig pronomen første person entall
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
eg	meg	min	mi	mitt	mine	(nynorsk)
jeg	meg	min	mi	mitt	mine	(bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg

Oversettelser

objektsform av jeg/eg

afrikaans: my af(af) arabisk: إياي: ضَمير المَفعول بِه العاقِل ar(ar) dansk: mig da(da) engelsk: me en(en) estisk: mind et(et) finsk: minua fi(fi) fransk: me fr(fr) gresk: εμένα el(el) ungarsk: engem hu(hu) indonesisk: saya id(id) islandsk: mig is(is) italiensk: me it(it) japansk: 私を ja(ja) kinesisk: 我 zh(zh)

koreansk: 나를 ko(ko) latvisk: manęs lv(lv) nederlandsk: mij nl(nl) polsk: mnie pl(pl) portugisisk: me pt(pt) rumensk: mine ro(ro) russisk: я ru(ru) slovakisk: ma sk(sk) slovensk: jaz sl(sl) spansk: me es(es) (akkusativ, dativ + refleksivt), mí es(es) (etter preposisjon}} svensk: mig sv(sv) tyrkisk: beni tr(tr) tsjekkisk: mě cs(cs) tysk: mich de(de)

Referanser

• «meg» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «meg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.