slektning

Norsk

Substantiv

slektning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein slektning	slektningen	slektningar	slektningane	(nynorsk)
en slektning	slektningen	slektninger	slektningene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• frende

Hyponymer

• mor, far
• nevø, niese
• onkel, tante
• faster, moster
• bestemor, bestefar
• oldemor, oldefar
• tippoldemor, tippoldefar
• sønn, datter
• barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, tipptippoldebarn osv.
• tremenning, firmenning, femmenning (etc.)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: slægtning da(da) c engelsk: relative en(en)

svensk: släkting sv(sv) c tysk: Verwandter de(de) m, Verwandte de(de) f