Autonome regionar i Spania

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Ein autonom region (Comunidad Autónomaspansk) er den første politiske inndelinga av Spania, oppretta i den spanske grunnlova i 1978. Lova gjev regionane rett til sjølvstyre, men dei er uoppløyseleg knytt til den spanske nasjonen.[1][2]

Den politiske makta i Spania er kanalisert av den sentrale regjeringa og 17 autonome regionar. Styra i dei autonome regionane er ansvarlege for skular, universitet, hesle og sosialvesen, kultur, urban og landleg utvikling og somme stader politivesen[3]. Det finst òg to autonome byar. I alt har autonomías-systemet i Spania vorte kalla «merkverdig på grunn av omfanget makta fredfult har utvikla seg på dei siste 30 åra»[4] og «eit sjeldant desentralisert land», der den sentrale regjeringa berre står for 18 % av det offentlege forbruket, dei regionale styra for 38 %, dei lokale kommunestyra for 13 % og trygdesystemet for resten[3].

Remove ads

Underinndeling

Dei autonome regionane er vidare delt inn i provinsar (provincias), som tener som territoriale byggeklossar for regionen. Vidare er provinsane inndelt i kommunar (municipios).[5]

Dei noverande femti provinsane er i stor grad baset på inndelinga skapt i 1833 av Javier de Burgos. Regionane Asturias, Cantabria, La Rioja, Balearane, Madrid, Murcia og Navarra, har fått sjølvstyre som enkeltprovinsar av historiske årsaker, og vert òg rekna som provinsar.

Remove ads

Liste over regionar og provinsar

Meir informasjon Namn Lokalt namn, Hovudstad ...


Sjå òg

Remove ads

Autonome byar og «plazas de soberanía»

Det finst fem plazas de soberanía («stader med suverenitet») nær Marokko. Desse er:

Dei tre sistnemnde er utan innbyggjarar bortsett frå militært personell.

Sjå òg

Bakgrunnsstoff

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads