Music from Another Dimension!
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Music from Another Dimension! er det femtande og til no siste studioalbumet av det amerikanske rockebandet Aerosmith, gitt ut 6. november 2012 på Columbia Records.[2] Det var det første studioalbumet deira sidan Honkin' on Bobo frå 2004, og dessutan det første med heilt nytt materiale sidan Just Push Play frå 2001, og vart dermed det lengste gapet mellom to studioalbum av Aerosmith. Albumet vart gitt ut i ei enkelt CD-utgåve, saman med ei luksusutgåve.[3] Det er det siste albumet i platekontrakten til Aerosmith med Sony/Columbia Records og vart produsert av Jack Douglas, Steven Tyler, Joe Perry og Marti Frederiksen (tre spor). Det er òg det lengste studioalbumet deira med ei total speletid på nesten 68 minutt.
Albumet inneheld singlane «Legendary Child», «Lover Alot», «What Could Have Been Love» og «Can't Stop Lovin' You».
Another Dimension debuterte som nummer fem på Billboard 200 og selde 63 000 eksemplar den første veka, ein skarp kontrast til tidlegare debutar.[4]
Remove ads
Oversikt og innspelingshistorikk
Cocked, Locked, Ready to Rock-turneen og innspelingar 2011-2012
I februar 2010 annonserte Aerosmith ein verdsturné, kalla «Cocked, Locked, Ready to Rock-turneen», som tok bandet til 42 stader til og med september 2010.[5] På turneen blussa spenninga mellom bandmedlemmene opp på grunn av ei rekkje hendingar på scena mellom Tyler og Perry,[6][7][8] og kunngjeringa av Tyler som ny talentdommar i tv-programmet American Idol, noko Tyler ikkje informerte bandmedlemmene sine om før han melde seg på programmet.[9] Ved annonseringa av 2010-turneen sa bandet at neste punkt på dagsordenen var det neste studioalbumet deira. Det vart òg avslørt at gruppa faktisk gjorde nokre innspelingar med produsent Brendan O'Brien i 2008, men stoppa på grunn av helseproblema til bandmedlemmene.[10] Bassisten Tom Hamilton sa til Boston Herald i september 2010 at Tyler meinte han hadde tid og energi til å halda fram med å fronta bandet samtidig som han var dommar i American Idol.[11] Hamilton forklarte: «Steven har vore veldig ettertrykkjeleg i å seia at måten hans tid er arrangert på showet gir rom for å jobba med ei plate. Han har vore veldig nøye med å minna alle om det, så forhåpentleg er det slik det vil bli.»[11] Den 5. november 2010 sa gitaristen Brad Whitford at innspelingane truleg ville gå føre seg i Los Angeles, der American Idol har hovudkvarteret sitt, og at ein verdsturné ville følgja.[12]
I eit intervju på Nme.com i november 2010 stadfesta trommeslagaren Joey Kramer at bandet hadde alle intensjonar om å fullføra og gi ut sitt lenge forseinka album i 2011, og uttalte: «På dette tidspunktet er det einaste som verkeleg kan stoppe oss om nokon døyr. Bortsett frå det har me allereie vore gjennom det me har vore gjennom og bestått tidsprøva. Kva anna er det å gjere?»[13] Den 18. januar 2011, kort tid før Tyler debuterte som American Idol-dommar for 2011-sesongen, erklærte Tyler at «Joe (Perry) har nokre låtar og eg har ein haug med låtar som eg har skrive for solo og/eller Aerosmith» og bandet ville byrja å førebu albumet den veka.[14] I juni 2011 annonserte Joe Perry at bandet skulle møtast i studio for å produsera neste albumet til bandet i juli. Gjennom heile sommaren 2011 jobba bandet på albumet og gav jamleg videooppdateringar av innspelingane til fansen. Den 30. august vart det annonsert at det nye albumet ville bli gitt ut rundt mai 2012 og at albumet ville bli produsert av Jack Douglas, som produserte fire album for bandet på 1970-talet, og òg var med på å produsera Honkin' on Bobo frå 2004.[15][16] Aerosmith turnérte i Japan og Latin-Amerika hausten 2011[17] I januar 2012 sa Tyler at heile albumet var skrive, men at han berre måtte skriva ferdig og spela inn tekstane til albumet, noko han gjorde medan han var midt i sin andre sesong som dommar i American Idol.[18] Perry noterte «Eg kjende aldri ein augneblink at han hang etter i studio på grunn av sin andre jobb. Han gjorde heile greia [på Idol] og dukka opp klokka åtte om kvelden og var i studio til to om morgonen.»[19]
Utgiving av nytt materiale (2012)
Den 22. mai 2012 vart den første singelen frå albumet, «Legendary Child» sleppt og den 23. mai framførte banda songen på sesongfinalen av American Idol.[20] Umiddelbart etter at bandet debuterte den nye singelen den 23. mai offentleggjorde bandet låtlista til det nye albumet, tittel og utgivingsdato. På det tidspunktet bestod låtlista berre av tolv låtar og var planlagt gitt ut 28. august 2012.[21] I juni 2012 vart det annonsert at utgivingsdatoen til albumet ville bli utsett til 6. november 2012.[2]
Den 30. mai opptredde Aerosmith og Cheap Trick for aksjonærane til Walmart[22] og starta deretter «Global Warming-turneen» den 16. juni i Minneapolis, som tok bandet til 25 stader over heile Nord-Amerika fram til 12. august.[23][24] Under turneen framførte Aerosmith nytt materiale frå albumet, inkludert singelen «Legendary Child», og dessutan albumsporet «Oh Yeah». I tillegg vart «Beautiful» spelt på PA-systemet før showet til Aerosmith på Hollywood Bowl den 6. august.
Den 15. august 2012 sleppte Aerosmith ein video med bassisten Tom Hamilton på den offisielle YouTube-kanalen sin, der han spurde fansen kva bilete han skulle velja til deira andre singel, «What Could Have Been Love».[25] «Lover Alot» og «What Could Have Been Love» vart sleppt på radio samtidig 22. august og på iTunes Store 28. august.[26] Den 28. august vart ei revidert låtliste beståande av 15 låtar sleppt.[27] Den 31. august hadde Kramer premiere på «Street Jesus» på ein radiostasjon i Austin i Texas, der han stort sett vart godt motteken av den harde kjernen av fansen.[28]
Den 17. oktober 2012 hadde Rolling Stone premiere på opningssporet «Luv XXX». Heile albumet vart premiert, spor for spor, fram mot albumutgivinga 6. november 2012.[29] Det var ein stor lekkasje av albumet den 17. oktober då Rolling Stone lasta opp alle av songane til mediespelaren sin utan å leggja noka form for vern på dei. Dei femten songane på den vanlege utgåva av albumet heldt fram med å sirkulera på internett.
Den 20. oktober 2012, som ein del av Pepsi sitt NFL Anthems-prosjekt, gav Aerosmith ut ein omskriven versjon av «Legendary Child» med tittelen «Legendary Child - Patriots Anthem». Teksten er omarbeidd som ei hyllest til New England Patriots. Songen var tilgjengeleg for gratis nedlasting på www.pepsianthems.com.
Remove ads
Innhald
Produksjon og låtskrivarar
Albumet vart for det meste produsert av Jack Douglas, som produserte fem album for bandet på 1970- og byrjinga av 1980-talet (Get Your Wings, Toys in the Attic, Rocks, Draw the Line, Rock in a Hard Place) og dessutan hjelpte til med å produsera bluescoveralbumet til bandet Honkin' on Bobo (2004). Vokalisten Steven Tyler og gitaristen Joe Perry var òg medprodusentar på plata, slik dei har vore på alle platene sidan 1997. Marti Frederiksen, som har produsert og/eller vore medlåtskrivar på mykje av materialet deira sidan 1997, var òg medprodusent og låtskrivar på fire av spora på albumet, inkludert singlane «Lovar Alot», «What Could Have Been Love» og «Can't Stop Lovin' You».
Tyler og Perry er framleis hovudlåtskrivarane i bandet, med Tyler kreditert på elleve songar og Perry på sju songar; fire av Perry sine songar er solo. Kvar song, bortsett frå Diane Warren sin «We All Fall Down», har minst éin av medlemmane i Aerosmith som låtskrivar. I tillegg har Tyler og Perry fornya det eksklusive låtskrivarsamarbeidet sitt og skrive låtane «Luv XXX» og «Out Go the Lights» saman, utan hjelp utanfrå. Dette er første gong sidan «Fever» (1993) at dette har skjedd. Gitarist Brad Whitford og bassist Tom Hamilton har dei første låtskrivarkredittane sine sidan Pump (1989), kvar av dei skreiv tre songar kvar. Hamilton bidrog òg for første gong med to soloskrivarkredittar. Trommeslagar Joey Kramer har dei første låtskrivarkredittane sine sidan Permanent Vacation (1987).
I tillegg til Diane Warren, som tidlegare skreiv «I Don't Want to Miss a Thing» for bandet (som framleis er deira einaste førsteplass på Billboard Hot 100), inkluderer albumet òg tilbakevendinga av dei kjende eksterne låtskrivarane Desmond Child («Another Last Goodbye») og Jim Vallance («Legendary Child»), som skreiv eitt spor kvar. Dette var det første bidraget til Child sidan Nine Lives, medan Vallance hadde vore fråverande sidan Get A Grip. Ny som Aerosmith-låtskrivar er Marco Moir (den noverande gitarteknikaren til Brad Whitford), som var med på å skriva «Lover Alot». òg den turnerande klaverspelaren til bandet Russ Irwin (som var med på å skriva «What Could Have Been Love») og sonen til Kramer Jesse Sky (som var med på å skriva «Lover Alot»).
Musikk
Perry seier at Honkin' on Bobo frå 2004 eigentleg skulle vera dette albumet, men energien var ikkje rett på det tidspunktet. Men til liks med Honkin' on Bobo, seier Perry at dette albumet vart spelt inn «live, med spenning i rommet». Han seier òg at, som med albuma deira frå 1970-talet (og i motsetning til albuma deira frå 1980- og 1990-talet), fann han seg sjølv å gå tilbake og lytta til dei ferdige spora heile tida. Han avslørte òg at albumet faktisk inneheld eldre materiale, inkludert eit riff som er minst 20 år gammalt, og sa at det kan enda opp i fleire songar, «på ein slags mini-opera-måte».[30] Under innspelingsprosessen skildra Perry lyden av musikken som «[Det] høyrest ut som dinosaurar som et bilar - musikalske dinosaurar med [ein] sjuk beat. Er det ein god ting?»[31] «Legendary Child», «Lover Alot» og «Oh Yeah» blir skildra som rockarar. Dei to førstnemnde er gitt ut som singlar og har vorte spelt på rockeradio. Lauren Alaina, som kom på andreplassen i American Idol, leverer korvokal til «Oh Yeah», ein låt som var ein fast del av «Global Warming-turneen». «What Could Have Been Love» blir skildra som ein ballade, vart gitt ut som singel og vart spelt på radiostasjonar for vaksne. «Luv XXX» blir av Steven Tyler skildra som «Beatles-aktig» og inneheld korvokal frå sonen til John Lennon, Julian Lennon. «Freedom Fighter» blir skildra som ein «politisk medviten rockar» og inneheld òg korvokal av Johnny Depp. Countrystjerna Carrie Underwood syng duett med Tyler på «Can't Stop Lovin' You», som blir skildra som «ein country-western crossover-ballade». I tillegg speler den tidlegare Aerosmith-gitaristen Rick Dufay (som var med i bandet frå 1981-84) på låten «Shakey Ground», som er ein coverversjon av ein R&B-låt opphavleg gjort av The Temptations i 1975. «Shakey Ground» dukka opp på den eksklusive Walmart-versjonen av plata.[32] Tom Hamilton skal òg ha den første solovokalen sin nokosinne på songen «Up on a Mountain», som vart gitt ut som eit bonusspor.
Albumomslag
Tom Hamilton sa at albumnamnet vart foreslått av Jack Douglas, og han sa: «Det er på ein måte at me kjenner eit slikt samband til våre tidlege dagar med å jobba med Jack, det skapte berre ei stemning som var veldig kjend frå dei tidlege 70-tals-platene. Det er nesten som desse unge pønkarane frå ein annan dimensjon kom ut for å ha innverknaden sin på albumet.» Dette førte til eit B-film-inspirert cover, designa av turnédokumentaristen deira Casey Tebo.[33] Albumet har to ulike omslag: eitt for den vanlege utgivinga, og eitt for luksusutgåva. Vinylversjonen har eit liknande cover som luksusutgåva, sjølv om vinylen inneheld den same sporlista som standardutgåva av CD-utgivinga, fordelt på to raude vinylalbum (ein standardutgåve-CD er òg inkludert i eit av omslaga på vinylutgivinga).
Remove ads
Mottaking
Music From Another Dimension debuterte på femteplassen på Billboard 200 og selde berre 63 000 eksemplar den første veka, ein skarp kontrast til tidlegare debutar.[45] Albumet fekk for det meste blanda kritikkar frå musikkritikarar, og den nettbaserte meldarnettstaden Metacritic berekna ein samla poengsum på 54/100 baserte på 22 meldingar.[34]
Innhald
Remove ads
Medverkande
Aerosmith
- Steven Tyler – solovokal, munnspel på «Out Go the Lights», trommer på «Something», arrangement, korvokal på «Up on the Mountain», produsent
- Joe Perry – solo- og rytmegitar, korvokal, solovokal på «Freedom Fighter», «Something» og «Oasis in the Night», produsent
- Brad Whitford – rytme- og sologitar, korvokal
- Tom Hamilton – bassgitar, solovokal på «Up on the Mountain»
- Joey Kramer – trommer, perkusjon
Andre medverkande
- Julian Lennon – korvokal på «Luv XXX»[52]
- Melanie Taylor – korvokal på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Sharlotte Gibson – korvokal på «Oh Yeah»
- Laura Jones – korvokal på «Oh Yeah»
- Tom Scott – tenorsaksofon på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Jessy J – tenorsaksofon på «Oh Yeah»
- John Mitchell – barytonsaksofon på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Bill Reichenbach Jr. – trombone på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Gary Grant – trompet på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Larry Hall – trompet på «Oh Yeah» og «Out Go the Lights»
- Mia Tyler – korvokal på «Beautiful»
- Russ Irwin – piano and korvokal på «What Could Have Been Love»
- Carrie Underwood – vokal på «Can't Stop Lovin' You»[52][53]
- Johnny Depp – korvokal på «Freedom Fighter»[52]
- Bruce Witkin – korvokal på «Freedom Fighter»
- Paul Santo – Hammondorgel på «Something» og «Tell Me», klaverinstrument på «Closer» og «Freedom Fighter», mellotron på «Closer», lydteknikar, førproduksjonsteknikar, trommeinnspeling, vokalinnspeling, trommeteknikar, vokalteknikar
- Dr. Rudy Tanzi – Hammondorgel på «Something» og «Freedom Fighter»
- The Section Quartet: Daphne Chen – fiolin, Eric Gorfain – fiolin, Lauren Chipman – bratsj and Richard Dodd – cello på «We All Fall Down» og «Another Last Goodbye»
- Jesse Sky Kramer – ekstra trommer på «We All Fall Down»
- Zac Rae – piano og synthesizer på «We All Fall Down», elektrisk piano på «Freedom Fighter»
- Desmond Child – piano på «Another Last Goodbye»
- Jesse Kotansky – fiolin solo på «Another Last Goodbye»
- Daniel J. Coe – synthesizer på «Closer» og «Oasis in the Night», synthesizer og programmering på «Another Last Goodbye», arrangement
- Rick Dufay – rytmegitar på «Shakey Ground»
- Dan Potruch – perkusjon på «Freedom Fighter»
Produksjon
- Jack Douglas – produsent, miksing, arrangement, perkusjon på «Luv XXX», «Oh Yeah», «Tell Me», «Lover Alot», «Closer», «Freedom Fighter» og «Up on the Mountain»; klaverinstrument and korvokal på «Freedom Fighter»; orgel på «Can't Stop Loving You»; synthesizer and korvokal på «Legendary Child»; piano på «Street Jesus»
- Marti Frederiksen – produsent på «Beautiful», «What Could Have Been Love» og «Can't Stop Lovin' You»; Pro Tools, korvokal på «What Could Have Been Love»; klaverinstrument og gitar Roland synthesizer i introen på «Closer»[54]
- Warren Huart – lydteknikar, miksing og korvokal på «Legendary Child»
- Al Schmidt – miksing
- Chris Lord-Alge – miksing
- Neal Avron – miksing
- Anthony Focx – Pro Tools-redigering
- Daphne Chen – arrangement
- Tom Scott – arrangement
- Casey Tebo – kunst
- Slash – kunst på innsida
Remove ads
Salslister og salstrofé
Remove ads
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads