Plantefarging

From Wikipedia, the free encyclopedia

Plantefarging
Remove ads

Plantefarging er farging av tekstile materiale med fargestoff vunne ut frå plantar. Fram til midten av 1800-talet blei alle tekstilar farga med naturfargar som stamma frå plante-, sopp- eller dyreverda. Sidan då har plantefargestoffa gradvis blitt erstatta av syntetiske fargestoff, og plantefarging blir no mest drive som ein hobbyaktivitet.

Plantefarging på Skansen
Thumb
Plantefarga ullgarn.
Thumb
Teppe (vepa) i plantefarga ull.
Remove ads

Historie

Kunsten spreidde seg frå Asia og Nord-Afrika og er funne dokumentert i Norden gjennom bronsealderfunn av farga ulltøy.

Historia om plantefarging byrja truleg med fønikarane, som i tusenåret f.Kr. utvikla den vanskelege kunsten med å farga med purpur. I det gamle Hellas kjente ein òg til kunsten med å farga tyrkisk raudt, karmosinraud, skarlagenraud og krappraud. Blått blei farga med vaid og gult med safran og fargereseda. I Pompeii har ein funne gamle purpurfargar med glasflaskar som inneheldt fargestoff.

I 1540 kom det ut ei bok om farging i Venezia, Plictho del arte de tentori ('Forklaring av kunsten å farga'), som blei viktig i heile Europa. Under den seinare utviklinga av tekstilproduksjonen i Flandern blei det gjeve ut ei viktig handbok i tekstilfarging, Tbouk va Woudre ('Boka om under') i Brussel i 1513.

I Europa blei indigo vunne ut frå vaid, men handelen med indigoplanten på 1600- og 1700-talet utkonkurrerte til slutt vaiddyrkinga. Andre plantefargestoff som blei brukt lenge i Sverige er kermeskorn (raudt) og mjølbær (gult).

Remove ads

Metode

På hobbynivå kan ein farga med plantar på eit vanleg kjøkken, men mange vel å gjera det utandørs med gamle vaskebaljar og rik tilgang til mjukt sjø- eller elvevatn.

Garnet ein skal farga blir vaska med såpeløysing og lagt i vassbad for å bli mottakeleg for farging. Så blir garnet lag i eit kokande eller heitt vassbad med fargestoffet ein vil nytta. I nokre tilfelle blir garnet også etterbehandla. Det same såpebadet og fargebadet kan brukast fleire gonger, med ulike effektar på farginga. Ein kan nytta opptil tre bad av same grunnmateriale.

Metall i visse kar kan påverka det endelige resultatet. Glas, emalje og rustfritt stål har ingen effekt, medan kar av jern, kopar, aluminium og fortinna kopar påverkar fargen.

Remove ads

Galleri

Kjelder

Loading content...
Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads