Bosporos
stredet mellom den europeiske og den asiatiske delen av Tyrkia From Wikipedia, the free encyclopedia
Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz). Bosporos sammen med Marmarahavet og stredet ved Dardanellene i sørvest utgjør til sammen det tyrkiske stredet. Som verdens smaleste stred som benyttes for internasjonalt farvann for skipsfart, forbinder Bosporos Svartehavet med Marmarahavet (som igjen er knyttet til Egeerhavet ved Dardanellene), og dermed til Middelhavet.
| Bosporos | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Bosporos. | |||
| Land | Tyrkia | ||
| Type | strede | ||
| Lengde | 31 km | ||
| Dybde | 110 m (maks) | ||
| Skiller | Anatolia og Trakia | ||
| Forbinder | Svartehavet og Marmarahavet | ||
| Del av | Svartehavet, Marmarahavet | ||
 Bosporos 41°07′10″N 29°04′31″Ø | |||
Bosporos' omfang er definert av forbindelseslinjene mellom fyrtårnene Rumeli Feneri og Anadolu Feneri i nord og mellom Ahırkapı Feneri og Kadıköy İnciburnu Feneri i sør. Mellom dette omfanget er stredet 31 km lang og med en bredde på 3 329 meter ved den nordligste inngangen og 2 826 meter ved den sørlige inngangen. Dens største bredde er 3 420 meter som strekker mellom Umuryeri og Büyükdere Limanı, og den minste bredden er 700 meter mellom Kandilli Point og Aşiyan.
Dybden til Bosporos varierer fra 13 til 110 meter i midtstrømmen, og med en gjennomsnittlige dybde på 65 meter. Det dypeste stedet er mellom Kandilli og Bebek med 110 meter. De grunneste stedene er utenfor Kadıköy İnciburnu på den nordvendte ruten med 18 meter og utenfor spissen av Aşiyan på sørvendte ruten med 13 meter.[1] Det gylne horn er en elvemunning utenfor hovedstredet som har fungert som en festningsgrav for å beskytte det gamle Konstantinopel fra angrep foruten også å gi en skjermet ankerplass for den osmanske marine fram til 1800-tallet.
Det meste av kysten langs stredet er tett befolket. Stredet deler Istanbul i to. Byen har, med sitt storbyområde, en befolkning på over 14 millioner innbyggere (2014). Den strekker seg mot innlandet i begge retninger.[2]
Det går tre broer over og to tunneler under Bosporos.
Det går tre broer over Bosporos. Den første, Boğaziçibrua (Bosporos I) er 1074 meter lang og ble åpnet i 1973. Den andre, Fatih Sultan Mehmed-brua (Bosporos II) ligger rundt fem km lenger nord og er 1090 meter lang. Den ble åpnet i 1988. Den tredje brua, den 1408 meter lange Yavuz Sultan Selim-brua med åtte kjørefelt og dobbeltspor for jernbane, ble innviet 26. august 2016.[3] En jernbanetunnel, Marmaray, åpnet 29. oktober 2013. Ca. 1400 m av tunnelen går under stredet, med en dybde på rundt 55 meter.
Den 5,4 km lange Eurasiatunnelen hadde offisiell åpning 20. desember 2016[4] og forbinder Kazlıçeşme på den europeiske siden med Göztepe på den asiatiske siden.[5] Den har ett løp med to etasjer for biltrafikk, og krysser Bosporos under havbunnen.[6][7] Tunnelen ligger omtrent 1 km sør for den undersjøiske jernbanetunnelen Marmaray.[8] Eurasiatunnelen forkorter reisen mellom Kazlıçesme og Göztepe fra 100 til 15 minutter.[5][6][9]
Via høyspentmaster går det også tre kraftlinjer over Bosporos.
Bosporos er også kjent som Konstantinopelstredet eller som Istanbulstredet (tyrkisk: İstanbul Boğazı). For å skille det fra Kertsjstredet som tidligere ble kalt for Kimmeriske Bosporos, var det i antikken kjent som Trakiske Bosporos.[10] Det ble også omtalt som Khalkedoniske Bosporos,[11] eller Mysiske Bosporos (latin: Bosporus Mysius).[12] Det er alle navn som knytter Bosporos til et kjent sted eller område i nærheten, og hvor Bosporos ble benyttet som et vanlig substantiv βόσπορος i betydningen «et stred», og var også benyttet for stredet ved Hellespont (dagens Dardanellene) i klassisk gresk, som bevitnet av forfattere som Aiskhylos og Sofokles.
Det greske navnet Βόσπορος, Bosporos, ble populært forklart som fra βοὸς πόρος, det vil si «oksestredet» eller «krøtterstredet» (tilsvarende som engelske «Ox-ford», «oksestredet», vadestedet for okser),[13] fra genitiven av βοῦς, bous, «okse, krøtter», + πόρος, poros, «passasje», således okse- eller krøtterpassasje.[14] Det er i referanse til Io i gresk mytologi som ble omformet til ei ku og fordømt til å vandre rundt på jorden inntil hun krysset Bosporos hvor hun møtte Promethevs. Denne folkelige etymologiske forklaringen ble kanonisert av Aiskhylos i dramaet Promethevs i lenker[15] hvor Promethevs spår at stredet vil bli navngitt etter henne. Stedet hvor Io skal ha gått i land var i nærheten av Krysopolis («Gullbyen») som ble navngitt he Bous, «Kua». Det samme stedet var også kjent som Damalis da det var det stedet hvor den athenske general Khares reiste et minnesmerke over sin hustru Damalis. Dette monumentet inkluderte også en enorm statue av ei ku (navnet Damalis kan oversettes til «kalv»).[16]
Den nevnte forklaringen er mer enn en pussig digresjon da den har betydning innenfor gresk mytologi og historie, men den egentlige etymologien av navnet er mindre poetisk, og sannsynligvis fra verbet βύζω eller βύω, «å fylle opp, klumpe opp», refererer til en «plugget passasje», en passasje som forhindret fra videre ferdsel, kanskje også beslektet med Bysants (Βυζάντιον; Byzántion), det første navnet for Istanbul. Hesykhios fra Alexandria har βύζαντες: πλήθοντες, det vil si buzantes i betydningen «fylle opp».[17]
Stavingen med -ph-, som Bosphorus, har ingen begrunnelse i det antikke greske navnet, men det oppsto som en variant i middelalderlatin (som Bosphorus, og tidvis Bosforus, Bosferus), og i middelaldergresk tidvis som Βόσφορος,[18] noe som ga opphav for den franske formen Bosphore, spanske Bósforo, og russiske Босфор. Den greske lærde Johannes Tzetzes fra 1100-tallet kalte stredet for Damaliten Bosporon (etter Damalis), men han rapporterte også i at daglig bruk var stredet kjent som Prosphorion på hans tid,[19] navnet på den eldste nordlige havnen i Konstantinopel.
Bosporos ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Det er mulig at den enorme flommen som dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, kan være ett av flere historiske impulser for mytiske fortellinger om enorme oversvømmelser som druknet mennesker og samfunn, slik som fortalt om i Gilgamesh-eposet og syndfloden i Bibelen.
Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Marmarahavet med en fart på 1–1.5 m/s (3–5 km/t). Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet. Hovedstrømmen motsvares av en nordgående understrøm på ca. 40 meters dyp. Dypvannsstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. Det har vært kjent siden før 1900-tallet at Svartehavet og Marmarahavet flyter inn i hverandre. I august 2010 ble en jevn og uavbrutt strømkanal av suspensjon-sammensetting oppdaget flytende langs bunnen av Bosporos. Den ville ha vært den 6. største elven på Jorden om den var på land. Undersøkelser av vann- og vinderosjon av stredet er knyttet til dens formasjon. Seksjoner av kysten har blitt forsterket med sement eller grus, og deler av stredet som er utsatt for sedimentering blir periodisk renskes opp.
Topografi
Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos. Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlıca (262 meter) og Yuşa Tepesi (201 meter)
Nær den sørlige enden av Bosporos er det en fjord på europeisk side. Den heter Det gylne horn (Haliç på tyrkisk) og avgrenser den eldste delen av Istanbul med bymur rundt, fra andre deler nordover.
De ubebygde områdene langs Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag er sypress, pinje, platan, hestekastanje, terpentintre og judastre. Skogbranner er vanlige. Trekkfugler mellom Europa og Asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de vestlige fuglene følger kysten langs Vest-Afrika over Gibraltar flyr de østlige trekkfuglene over Bosporosstredet på vei til og fra Øst-Europa. Stredet og områdene rundt huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål for ornitologer. Området er spesielt attraktivt for de som vil studere rovfugler.
Greske myter sier at flytende klipper en gang knuste alle skip som forsøkte å passere Bosporos, men at Jason med list fikk klippene til å feste seg, slik at grekerne fikk åpnet tilgangen til Svartehavet.
Bosporos har alltid hatt en stor kommersiell og strategisk rolle der stredet er på sitt smaleste. Rundt 500 f.Kr opprettet den greske bystaten Athen, som var avhengig av å importere korn fra Skytia, viktige allianser med byene som kontrollerte stredet, så som den megarianske kolonien Bysants.
Bosporos’ strategiske betydning var medvirkende til at den romerske keiseren Konstantin den store grunnla sin hovedstad der i 330, Konstantinopel. Byen ble i 1453 hovedstad i Det osmanske riket. For å erobre byen bygde osmanerne en borg på hver side av stredet, Anadoluhisarı (1393) og Rumelihisarı (1451).
Opp igjennom århundrene har Bosporos beholdt sin strategiske betydning, og strid om kontrollen over stredet har ført til en rekke konflikter i nyere historie. Vi kan nevne den russisk-tyrkiske krig 1877–1878 og angrepet til de allierte styrkene ved Dardanellene i 1915 under første verdenskrig. Flere internasjonale traktater har regulert trafikken i stredet, blant annet Montreux-konvensjonen av 1936 som garanterte fri skipsfart gjennom Bosporos og Dardanellene. Denne traktaten er nå erstattet av et IMO-regime.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
