Sovjetunionen
tidligere land i Europa og Asia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sovjetunionen, eller Sovjetsamveldet,[lower-alpha 2] var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Retninger |
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
Nøkkelbegrep |
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
Marxist-leninistiske sosialiststater |
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
I Norge |
Personer |
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.
Sovjetunionen under Stalin regnes som en totalitær stat, og gjennomførte omfattende overgrep mot egne innbyggere. [1][2][3] Millioner ble sendt i konsentrasjonsleirsystemet Gulag, der hundretusener døde av sult og utmattelse.[4] Sovjetunionen gjennomførte også etnisk rensning i en rekke land i Europa, særlig under og etter andre verdenskrig.[5] Den norske historikeren Jens Petter Nielsen anslår antall dødsofre under Stalin til rundt ti millioner mennesker.[6]
Det sovjetiske samfunnssystemet var dominert av Kommunistpartiet, et parti som bygde på marxist-leninistiske prinsipper. Kommunistpartiet var landets statsbærende parti, og var det eneste tillatte partiet. Etter at Stalin under sin tid ved makten hadde konsentrert mye makt i dette embetet så ble Generalsekretæren i partiet Sovjetunionens mektigste person, og hadde i mesteparten av Unionens eksistens langt mer makt og innflytelse enn regjeringen og parlamentet.[7]
Sovjetunionen var verdens største planøkonomi, der alle aspekter av det økonomiske livet ble styrt sentralt fra hovedstaden Moskva blant annet gjennom såkalte femårsplaner. Landet var preget av liten politisk frihet der blant annet KGB aktivt overvåket store deler av samfunnet.[8] Landet hadde i sin storhetstid et utbygget sosialt system med et omfattende helsevesen og sosiale støtteordninger.