Stele
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein»)[1][2] er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt. Steler brukes som minnesmerker med navn og stilling risset inn eller påmalt. Steler blir også brukt som grensemarkering, milepæl, eller reist ved minneverdige militære seire.
Steler har vært benytte i siden antikken i vestlig kultur, ofte som markering av grav eller minne. Både i antikkens Hellas og av myndighetene i Romerriket ble steler benyttet som grensemarkeringer eller for å markere eiendom. Eldre er obelisker i oldtidens Egypt en spesiell form for stele. Tradisjonelle vestlige gravsteiner kan teknisk sett bli kalt for steler, men begrepet benyttes sjelden for disse, og andre stelelignende former i ikke-vestlige kulturer kan ha andre betegnelser. Stele og den latinsk formen stela, flertall stelæ, benyttes helst i arkeologisk sammenheng til objekter i Europa, Midtøsten og Egypt i oldtiden.[3] og tidvis for førkolumbiske Amerika.