Foreigner av Cat Stevens

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Foreigner er det sjuande studioalbumet til den engelske songar-låtskrivaren Cat Stevens, gitt ut i juli 1973. I tillegg til den mindre hitten «The Hurt», som vart spelt ein del på radio, inkluderte Foreigner òg songar som «100 I Dream» og den 18 minutt lange «Foreigner Suite», som tok opp heile side éin.

Meir informasjon Cat Stevens-kronologi ...
Kjappe fakta Meldingar, Karakter ...

Det er det første albumet skrive og produsert eine og åleine av Stevens.

I Canada vart albumet rangert som nr. 100 dei første tre vekene før det hoppa til nr. 48. Det nådde toppen sin, ein femteplass, i den 9. veka.[2]

Remove ads

Bakgrunn

På toppen av suksessen til Stevens med fire platina- og gullalbum på rad: Mona Bone Jakon, Tea for the Tillerman, Teaser and the Firecat og Catch Bull at Four, hadde Stevens eit dedikert publikum og ein fanskare som ville ha meir. Likevel syntest han sjølv at musikken hans var for føreseieleg, noko som gjorde at han kjende seg i ein rutineprega kreativ prosess. Han bestemde seg for å skriva og produsera sitt neste album sjølv, som var overraskande for mange andre, gitt at Alun Davies, hans nære venn og første gitarist i bandet hans, og produsenten hans, Paul Samwell-Smith, spesielt, var avgjerande for å hjelpa Stevens med å forma den definitive signaturlyden som hadde ført Stevens til høgda av stjernestatusen hans. På jakt etter eit alternativ fokuserte han på den typen musikk som hadde byrja å inspirera han, og som han høyrde på radioen: R&B-musikk.

Blant banda som rørte han var The Blue Notes og Stevie Wonder. Stevens innsåg at den musikken han alltid hadde elska, ikkje hadde opphavet sitt i rock and roll, men i det han hadde vorte introdusert for som «svart musikk». Han tenkte omgåande på Lead Belly, som hadde vore ein av favorittane hans. I hovudet hans hadde han lært om «svart musikk» nesten gjennom bakdøra, samtidig som han flytta seg mot både musikal-musikk og akustisk folkemusikk. Då han bestemde seg for å droppa alle dei musikalske påverknadene i bandet sitt, håpa han å fremja dei tidlege sjelfulle lydane sjølv. I eit intervju med Circus Magazine sa Stevens: «Viss svart musikk skjedde, bestemde eg meg for å berre komma meg ned til det. Og fordi eg er framand i den svarte musikkverda, kalla eg albumet Foreigner, 'utlending'.»[3]

Stevens kalla i tillegg albumet Foreigner fordi han busette seg i Brasil som skatteflyktning. Han spelte inn Foreigner på Jamaica. Den 9. november 1973 framførte Stevens songen på ABC-programmet In Concert, eit 90-minutts program dei kalla Moon & Star, inkludert heile den 18 minutt lange Foreigner Suite utan reklameavbrot.[4]

Sjølv om Foreigner selde godt, og albumet nådde tredjeplassen på begge sider av Atlanteren, fekk det ikkje god kritikk, og utgivinga vart ikkje følgd av nokon turné.

I 2009 gjekk Stevens (no kjent som Yusuf Islam) saman med Joe Satriani inn i ei rettssak (starta i 2004 av Satriani) mot bandet Coldplay, med påstand om at dei (i det minste utilsikta) hadde plagiert verk av begge artistan («If I Could Fly» av Satriani og Stevens sin «Foreigner Suite») for melodien til Coldplay sin «Viva la Vida» frå det Grammy-vinnande albumet deira Viva la Vida or Death and All His Friends.[5] Yusuf har sagt at han har tilgitt Coldplay og gjerne vil setja seg ned og ta ein kopp te med dei. Seksjonen som liknar «Viva la Vida» byrjar omtrent 14:30 til slutten av den 18 minutt lange songen.

På same måte kan det same songsegmentet utilsikta ha vorte nytta i «Hold Me 'Til the Mornin' Comes», ein song frå 1983 frå Paul Anka og Peter Cetera.

Remove ads

Innhald


Alle spor skrivne av Cat Stevens

Meir informasjon Nr., Tittel ...
Meir informasjon Nr., Tittel ...

Medverkande

Salslister

Meir informasjon Liste (1973), Plassering ...

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads