No Particular Place to Go
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
«No Particular Place to Go» er ein song av Chuck Berry, utgjeven på singel av Chess Records i mai 1964[1] og sidan på albumet St. Louis to Liverpool i november 1964.[3]
«No Particular Place to Go» vart spelt inn 25. mars 1964 i Chicago i Illinois[2] og består av den same musikken som Berry brukte på ein tidlegare hit, «School Days».[1]
Remove ads
Teksten
Songen er ei komisk soge på fire vers. I første verset køyrer forteljaren i bilen med kjærasten og dei kyssar. I det andre byrjar dei å kose og køyre langsamt. I det tredje parkerer dei for å ta seg ein tur til fots, men får ikkje laus setebeltet. I det siste verset køyrer dei heim, slått av det fastspente beltet.
Innspeling
Innspelinga av «No Particular Place to Go» vart produsert av Leonard og Phil Chess og med seg på akkompagnement hadde Berry pianisten Paul Williams, trommeslagaren Odie Payne og ein uidentifisert bassist.[2]
Salslister
Andre versjonar
- 1964: Paul Rich and The Beatmen
- 1964: Jerry Lee Lewis
- 1966: J.J. Johnson
- 1978: Renée
- 1981: Thorleifs
- 1982: George Thorogood & The Destroyers
- 1985: The Babysitters
- 1986: Guana Batz
- 1989: The Toy Dolls
- 1989: Status Quo
- 1990: Mike Smith
- 1990: Andy Tielman & The Tielman Brothers
- Red River Rock: Let's Dance
- 1993: Ty Tender
- 1994: Andy Lee
- 2001: AC*Rock
- 2004: Cliff Richard
- 2006: Bonnie Bramlett and Mr. Groove Band
- 2006: Peter Kraus
- 2008: Mos Def
- Graham Hine
- Mos Def
Remove ads
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads