Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse eller kongelig status som kjøpstad eller ladested regner norske byer etter (antatt) årstall for grunnleggelse, eller det årstall byen fikk status som ladested, bergstad eller kjøpstad.

Utdypende artikkel: Urbaniseringen av Norge

Bybegrepet har endret seg over tid. For middelalderbyene først i listen mangler oftest eksakte opplysninger, slik at det er viktig å oppgi historisk kilde for antatt tidspunkt for byens første eksistens. I Historia Ecclestiastica fra rundt 1130 er det nevnt seks byer, Nidaros, Bergen, Oslo, Tønsberg, Konghelle og Borg. I verket Historien om danenes ferd til Jerusalem fra 1191 er de tre viktigste byene Bergen, Nidaros og Oslo. Tønsberg og Konghelle blir også omtalt.

I unionstiden med Danmark er det kongemakten som gir byene status som kjøpsteder, ladesteder eller bergstad; denne retten overtok den "nye" norske staten fra 1814. Ladesteder og bergstader som hovedregel er å betrakte som byer. Fra 1666 til 1814 var det et hierarkisk ordnet system av byer: Øverst sto hovedstaden (København), deretter fulgte stiftstadene før de andre kjøpstadene og ladestedene.

I 1952 ble begrepene kjøpstad og ladested avskaffet og erstattet med begrepet by. Kommunene ble nå klassifisert som bykommuner eller herredskommuner (eller landkommuner). I 1960-årene ble mange byer slått sammen med sine nabokommuner. For å godkjennes av Kommunaldepartementet som bykommune måtte kommunen ha et større tettsted, og mange små byer mistet nå sin bystatus.

Kommuneloven fra 1993 gjorde alle kommuner like for loven, og begrepene bykommune, landkommune og herredskommune forsvant. Loven åpner for at enhver kommune, under visse forutsetninger, etter eget vedtak kan kalle seg by. I 1997 kom et regelverk som definerer forutsetningene: 5000 innbyggere i kommunen og et markant bymessig sentrum. På fire år - fra 1996 til 2000 - fikk Norge 35 nye byer.

Det er per 2014 offisielt 103 byer ^[1] og en bergstad (Røros) i Norge.

Liste

De grunnleggende byene (byer fra før 1996)

Årstall	By	Kommune og fylke	Kommentar
ca. 800	Kaupangen i Skiringssal	Larvik,Vestfold	Den første byen i det landområdet som i dag er Norge, trolig samtidig med Hedeby i Slesvig. Fraflyttet ca. år 900. Det er spekulert på om kaupangen ble flyttet til Tønsberg, men det er usikkert om Tønsberg er så gammel.
900-tallet	Tunsberg, Tønsberg	Tønsberg,Vestfold	Ifølge Snorre var Tønsberg by allerede før slaget i Hafrsfjord, og eksakt hvilket år dette var vet man ikke. 871 har blitt foreslått, men dette regnes som usannsynlig. Arkeologiske prøvestikk tyder på bymessige kulturlag fra 900-tallet.[2][3] Byen var etablert i år 1130 da den omtales første gang i en samtidskilde.[4] Tønsberg kommune har hittil ikke ønsket å revurdere sin posisjon som landets eldste by ifølge tradisjonen fra 1800-tallet, byens politikere har vedtatt at "Tønsberg er Norges eldste by".
997	Trondheim, Trondhjem, Nidaros	Trondheim,Trøndelag	Mye tyder på at Trondheim er landets eldste eksisterende by. Arkeologiske funn viser at det har vært annen bebyggelse enn gårdsbruk ved Nidelvas munning før den tid, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Den tidligste bebyggelsen vokste fram ved Skipakrok [5], like ovenfor dagens Bakke bru. Norges hovedstad mellom 1030 og 1217, som den andre i rekken.
1000-tallet	Hamar	Hamar,Innlandet	Opprinnelig grunnlagt på 1000-tallet, ble bispesete i 1152. Nedlagt i forbindelse med reformasjonen av 1536, men allikevel fortsatte en liten by å eksistere der. På nytt bystatus fra 1849.
1000-tallet	Konghelle	Båhuslen, Sverige	Norsk by på 1000-tallet, fungerte en stund som hovedstad, og omtales som en av 6 byer[når?] i Norge. Omtales i samtidskilde i 1130. Svensk by fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1000-tallet	Skien	Skien, Telemark	Skien er den eneste av de norske middelalderbyene som ikke ble grunnlagt av en konge[trenger referanse][omstridt ] men vokste naturlig fram som en handelsplass. Under arkeologiske utgravinger i 1979 fant man bebyggelse fra 900-tallet. Spørsmålet kan reises om Skien er Norges eldste eksisterende by. 16. mars 1358 fikk byen kjøpestadsprivilegier av Håkon VI Magnusson.
«Vikingtiden»	Borgundkaupangen	Sunnmøre,Møre og Romsdal	Storhetstid på 1200-tallet, forsvant eller forfalt omkring 1500, nå museum og kirkested.
1016	Sarpsborg, Borg	Sarpsborg,Østfold	Sarpsborg ble grunnlagt med navnet Borg i 1016 av Olav den hellige. Borg var fra sin grunnleggelse og frem til 1030 Norges hovedstad, som den første i rekken. Byen ble brent og totalskadd av svenskene i 1567. Kjøpstaden ble flyttet nærmere Glommas munning og ble omdøpt i 1569 til Fredrikstad. Nesten alle restene av middelalderbyen forsvant i Leirraset på Borregaard i 1702. Sarpsborg ble senere gjenopprettet og ble kjøpstad i 1839.
ca. 1050	Oslo, Christiania, Kristiania	Oslo, Akershus	Sagaen forteller at kong Harald Hardråde anla by i Oslo ca. 1050. Arkeologiske spor tyder på at byen er anlagt ca. år 1000. I 1624 ble byen flyttet og fikk nytt navn, Christiania, som mange begynte å skrive med K på slutten av 1800-tallet. Sitt opprinnelige navn fikk byen tilbake i 1925.
Mellom 1020 og 1070	Bergen, Bjørgvin	Bergen,Vestland	Bergen (Bjørgvin) fikk status som kjøpstad av Olav Kyrre i 1070 og overtok i 1217 etter Trondheim (Nidaros) som Norges hovedstad[6] frem til 1314 da denne funksjonen ble flyttet til Oslo.
1100	Vágar, Vågar, Vågan	Vågan,Nordland	Dagens Kabelvåg. Nord-Norges eneste by i middelalderen, nå kun hustufter igjen. Den var i perioden 1100-1400 landsdelens administrative og kulturelle sentrum.
1125	Stavanger	Stavanger,Rogaland	Stavanger fikk bystatus da bispesetet ble etablert, en gang mellom 1122 og 1128.
1200-tallet	Marstrand	Båhuslen, Sverige	Norsk by da den vokste fram på 1200-tallet. Svensk by fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1498	Oddevald	Båhuslen, Sverige	Norsk by da den vokste fram på 1400-tallet, 1498 er året for første kjente anerkjennelse av byen. Svensk by, med navnet Uddevalla, fra 1658, da Danmark-Norge mistet Bohuslän til Sverige.
1560	Moss	Moss,Østfold	År 1560 ble Moss ladested, tømmereksport var grunnlaget.[7][8] Moss ble kjøpstad 10. august 1720.
1567	Fredrikstad	Fredrikstad,Østfold	Opprinnelig grunnlagt ved Sarpefossen av Olav den hellige i 1016. Kjøpstaden ble flyttet nærmere Glommas munning etter at den ble brent av svenskene i 1567. Kjøpstaden het Sarpsborg frem til den ble omdøpt i 1569, etter danske kong Fredrik. Sarpsborg ble senere gjenopprettet på det opprinnelige stedet ved Sarpefossen.
1600	Strømsø, Bragernes, Drammen	Drammen,Buskerud	Tømmereksport på 1500-tallet. Usikkert når Bragernes fikk status som ladested underlagt Christiania, trolig ca. år 1600. Ladestedet Strømsø var undelagt Tønsberg. Koppervik nevnes også som ladested. Bragernes ble kjøpstad i 1715. De to (tre?) stedene ble slått sammen til kjøpstaden Drammen i 1811.
1600-tallet	Langesund	Bamble,Telemark	Ladested under Skien fra 1600-tallet. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing med Bamble og Stathelle i 1964. Bystatus (på nytt?) fra 1997.
1600-tallet	Stathelle	Bamble,Telemark	Ladested under Skien fra 1600-tallet. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing med Bamble og Langesund i 1964. Bystatus (på nytt?) fra 1997.
1600-tallet	Lille-Fosen, Kristiansund	Kristiansund ,Møre og Romsdal	Ladested under Trondheim på 1600-tallet. Status som kjøpstad og nytt kongelig navn fra 1742.
1600-tallet	Hølen	Vestby,Akershus	Ladested under Christiania på 1600-tallet. Status som kjøpstad 1848. Fratatt bystatus ved sammenslåing med Vestby kommune i 1943.
1600-tallet	Arendal	Arendal,Agder	Omtalt som ladested på 1500-tallet, fra 1641 ladested under Kristiansand. Muligens det eldste bysamfunn på Agder. Kjøpstad fra 1723.
1604	Son	Vestby,Akershus	Sonakaupang nevnt 1342. Ladested under Christiania fra 1604. I 1964 eller 1966 ble Son en del av Vestby herredskommune, og mistet sin bystatus.
1614	Molde	Molde, Møre og Romsdal	Molde ble i 1614 ladested under Trondheim, i 1742 ble stedet kjøpstad.
1624	Kongsberg Konningsberg	Kongsberg,Buskerud	Status som bergstad. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter.
1630	Risør, Øster-Riisøer	Risør, Agder	Ladested under Skien fra 1630, fra 1641 under Kristiansand. Kjøpstad fra 1723.
1641	Kristiansand	Kristiansand,Agder	Kristian 4. bestemte at kjøpstaden skulle opprettes og hvor den skulle ligge. Forsvarsmessig strategisk plassering i ytre del av Skagerrak med god havn innenfor Flekkerøy. Byen fikk funksjon som stiftstad, da bispesetet ble flyttet fra Stavanger.
1650	Åsgårdstrand	Horten/Tønsberg, Vestfold	Ladested fra 1650 under Tønsberg, fra 1660 under Holmestrand. I 1752 fikk ladestedet kjøpstadsprivilegier for igjen å reduseres til ladested, og til et tettsted i en større bykommune, i grenseland mellom Horten og Tønsberg. I 2009 vedtok kommunestyret i Horten å gi Åsgårdstrand bystatus, en endring som trådte i kraft 1. januar 2010.
1660	Sogndalstrand	Sokndal,Rogaland	Sogndalstrand fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet. Nevn 1660 som et betydelig ladested. I 1798 fikk Sogndalstrand ladestedsrettigheter for 2. gang. Sogndalstrand var egen kommune fra 1845 til 1944 da ladestedet ble innlemmet i nabokommunen. Stedet er i dag et fredet kulturmiljø.
1664	Røros	Røros,Trøndelag	Status som bergstad i 1664.
1665	Fredrikshald, Halden	Halden,Østfold	Ladestedet Halden vokste fram på 1500-tallet. I 1665 fikk Halden byprivilegier og navn etter kong Fredrik III. I 1928 ble navnet fornorsket.
1665	Larvik	Larvik,Vestfold	Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og status som kjøpstad i 1671.
1666	Kragerø	Kragerø, Telemark	Vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien; fikk kjøpstadsprivilegier 1666.
1713	Holmestrand	Holmestrand,Vestfold	Tømmereksporthavn fra ca. 1550. Eget tollsted i 1638, tollstedet underlagt Tønsberg i 1663 og i 1713 ladested. I 1752 byprivilegier som kjøpstad.
1750	Drøbak	Frogn,Akershus	Midt på 1700-tallet var Drøbak et ladested. Status som kjøpstad 1842. Fratatt bystatus ved kommunesammenslåing i 1962; kalles igjen by fra 2006 etter kommunalt vedtak.[9]
1750	Stavern Fredriksvern	Larvik,Vestfold	Orlogsbase fra 1750. Under navnet Fredriksvern fra 1799 fram til 1930 da navnet ble endret tilbake til Stavern. Formell status som kjøpstad i 1943. Mistet sin bystatus ved kommunesammenslåing i 1988. Er i dag by i Larvik kommune, etter proklamasjon i 1996 og vedtak i kommunen i 2010.
1789	Hammerfest	Hammerfest,Finnmark	17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved kongelig dekret av Christian VII.
1789	Vardø	Vardø,Finnmark	I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge.
1791	Grimstad	Grimstad,Agder	I 1791 ble Grimstad ladested. Status som kjøpstad 1816.
1793	Ålesund	Ålesund,Møre og Romsdal	Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848.
1794	Tromsø	Tromsø,Troms	Byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794.
1795	Farsund	Farsund,Agder	I 1795 fikk Farsund bystatus som ladested
1798	Egersund	Eigersund,Rogaland	I 1798 fikk Egersund status som ladested. [10]
1816	Bodø	Bodø,Nordland
1821	Lillesand	Lillesand,Agder	Lillesand fikk ved lov i 1821 status som ladested[11]. Bystatus tapt ved kommunesammenslåingen i 1962. Bystatus på nytt etter vedtak i kommunestyret.
1827	Lillehammer	Lillehammer,Innlandet	Kjøpstadrettigheter 1827, full bystatus (egen kommune) i 1842.
1833	Vadsø	Vadsø,Finnmark
1836	Levanger	Levanger,Trøndelag	Levanger fikk status som kjøpstad i 1836. Bystatus tapt ved kommunesammenslåingen i 1962. Bystatus på nytt fra 1996, etter vedtak i kommunestyret.
1836	Tvedestrand	Tvedestrand,Agder	Tvedestrand ble ladested i 1836, ble bykommune 1947 (?), men mistet sin bystatus ved kommunesammenslåing i 1960. Ble igjen by etter vedtak i kommunestyret ca. 1996.
1837	Mandal	Lindesnes,Agder	Mandal er nevnt på slutten 1300-tallet som Vester-Risøør, da kong Erik av Pommern ga stedet rettigheter innen handel. Stedet hadde allerede da bymessig bebyggelse og er en av Sørlandets eldste byer. Formell status som ladested og kommunalt selvstyre i 1837, status som kjøpstad i 1921.
1842	Flekkefjord	Flekkefjord,Agder
1842	Porsgrunn	Porsgrunn,Telemark
1845	Brevik	Porsgrunn,Telemark
1845	Namsos	Namsos,Trøndelag	Stortinget vedok 7. juni 1845 at ladestedet Namsos skulle opprettes fordi det var behov for en by ytterst i Namdalen.[12]
1845	Sandefjord	Sandefjord,Vestfold
1845	Svelvik	Drammen,Buskerud	Svelvik ble ladested i 1845 som seilskuteby og vinterhavn for Drammen. Svelvik kommune vedtok i 1998 at tettstedet Svelvik kan bruke betegnelsen by.
1852	Hønefoss	Ringerike,Buskerud
1854	Haugesund	Haugesund, Rogaland
1854	Kongsvinger	Kongsvinger, Innlandet
1857	Skudeneshavn	Karmøy,Rogaland	Status som ladested i 1857. I 1965 mistet Skudeneshavn sin bystatus ved kommunesammenslåing. Bystatus på ny i 1996.
1857	Steinkjer	Steinkjer,Trøndelag	Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857.
1858	Horten/Borre	Horten,Vestfold	Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907.
1860	Sandnes	Sandnes,Rogaland
1860	Florø	Kinn,Vestland	Florø ble ladested 16. mai 1860. Flørø ble slått sammen med Eikefjord, Bru og Kinn kommune 1-januar 1964, denne storkommunen ble kalt Flora. Fra 2001 hadde Flora kommune bystatus men mistet den når de slo seg sammen til Kinn.
1861	Gjøvik	Gjøvik,Innlandet
1866	Kopervik	Karmøy,Rogaland
1875	Mosjøen	Vefsn,Nordland
1902	Narvik	Narvik,Nordland
1904	Harstad	Harstad,Troms
1913	Notodden	Notodden,Telemark
1918	Svolvær	Vågan,Nordland	Mistet sin bystatus etter kommunesammenslåing med Vågan i 1964. Selverklært "by" fra år 2000.
1923	Brønnøysund	Brønnøy,Nordland	Ladested fra 1923 til 1964. Bystatus igjen fra 2000.
1923	Mo i Rana	Rana,Nordland

Kommuner som har erklært seg selv som byer fra 1996 og senere

Årstall	By	Kommune og fylke	Informasjon
1996	Askim	Indre Østfold,Østfold
1996	Elverum	Elverum,Innlandet
1996	Honningsvåg	Nordkapp,Finnmark	Honningsvåg ble landets nordligste by like etter at det ble fritt frem for kommunene selv å erklære byer og før departementet la inn begrensningen om at kommunen i utgangspunktet måtte ha mer enn 5000 innbyggere før den kunne kalle noe innenfor kommunegrensene by.[13]
1996	Mysen	Indre Østfold, Østfold
1996	Rjukan	Tinn,Telemark
1996	Åndalsnes	Rauma,Møre og Romsdal
1997	Førde	Sunnfjord, Vestland
1997	Måløy	Kinn, Vestland
1997	Leirvik	Stord, Vestland
1997	Lillestrøm	Lillestrøm, Akershus
1997	Sortland	Sortland, Nordland
1997	Stjørdal	Stjørdal,Trøndelag	Byen Stjørdalshalsen går som regel under navnet Stjørdal, det samme som kommunen. Etter bynavnet ble innført i 1997 har Stjørdalshalsen fått utviklet en egen byplan, og det planlegges å bygge et kulturhus og en bypark.
1998	Fauske	Fauske, Nordland
1998	Jørpeland	Strand,Rogaland
1998	Kirkenes	Sør-Varanger, Finnmark
1998	Verdal	Verdal,Trøndelag
1999	Alta	Alta,Finnmark
1999	Sandnessjøen	Alstahaug, Nordland
1999	Sauda	Sauda,Rogaland	Sauda ble vedtatt å kalles by av kommunestyret i 1999. Stedets sentrum bygger på handelstradisjoner fra starten av 1900-tallet, da kommunens senter ble flyttet fra det gamle handelsstedet Saudasjøen. Sauda som bysenter så sin storhetstid på 1960-tallet med hensyn til innbyggertall og antall handelsmenn. Bosetting i dagens tettstedsområde er datert tilbake til slutten av siste istid basert på arkeologiske funn i Saudasjøen.
1999	Setermoen	Bardu, Troms
2000	Finnsnes	Senja,Troms
2000	Otta	Sel,Innlandet
2000	Stokmarknes	Hadsel,Nordland
2000	Fosnavåg	Herøy, Møre og Romsdal
2000	Ulsteinvik	Ulstein,Møre og Romsdal
2001	Bryne	Time,Rogaland
2002	Kolvereid	Nærøysund,Trøndelag	Bystatus etter vedtak i kommunestyret (Nærøy kommune). Konkurrerer om å være landets minste by
2002	Leknes	Vestvågøy,Nordland	Tettstedet fikk bystatus etter vedtak i kommunestyret 14. september 2002.
2002	Åkrehamn	Karmøy, Rogaland
2002	Lyngdal	Lyngdal, Agder
2002	Hokksund	Øvre Eiker,Buskerud
2003	Sandvika	Bærum,Akershus
2004	Odda	Ullensvang, Vestland
2004	Ski	Nordre Follo,Akershus
2005	Brekstad	Ørland, Trøndelag	Brekstad tok seg bynavn 8. oktober 2005.
2007	Fagernes	Nord-Aurdal, Innlandet	Etter vedtak fra kommunestyret i Nord-Aurdal tok Fagernes bynavn 8. september 2007 - på 150-årsjubileumet for grunnleggingen av stedet.
2009	Åsgårdstrand	Horten/ Tønsberg,Vestfold
2010	Brumunddal	Ringsaker, Innlandet
2010	Moelv	Ringsaker, Innlandet	Det ble vedtatt i kommunestyret i Ringsaker i 2009 å erklære kommunens to største tettsteder for byer.
2012	Jessheim	Ullensaker,Akershus
2013	Vinstra	Nord-Fron, Innlandet	Vinstra fikk bystatus den 1. september 2013.
2014	Orkanger	Orkland, Trøndelag	Orkdal kommune vedtok å gi Orkanger bystatus fra 1. juli 2014.[14]

Se også

• Liste over norske byer (alfabetisk)
• Urbaniseringen av Norge
• Liste over Norges største tettsteder