Friidrett under Sommar-OL 1968
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Friidrettsøvingane under Sommar-OL 1968 i Mexico by vart avvikla i tida 13. til 20. oktober 1968. Det vart tevla i 36 øvingar, 24 for menn og 12 for kvinner. 1031 utøvarar frå 93 land deltok i tevlingane. Tevlingane fann stad på Estadio Olímpico Universitario, eit anlegg byg i 1952 som i dag har plass til vel 63 000 tilskodarar.

I den store høgda, 2 200 meter over havet, vart det sett ei rad med verdsrekordar. Særleg i sprintøvingane og øvingane for menn vart mange verdsrekordar forbetra. Den olympiske meisteren på 100 meter, Jim Hines frå USA, tangerte den offisielle verdsrekorden på manuell tid med 9,9 sekundar, og vart samstundes med 9,95 den fyrste som fekk registrert ei elektronisk tid under 10,00 på distansen. På kvinnene sin 100 meter forsvarte Wyomia Tyus frå USA OL-gullet med verdsrekord på 11,0, elektronisk tid 11,08. Tommie Smith, også USA, forbetra verdsrekorden på 200 m for menn, polske Irena Szewińska gjorde det same på kvinnene sin 200 m. Lee Evans frå USA vart fyrstemann under 44 sekundar på 400 meter, medan britiske David Hemery forbetra verdsrekorden på 400 m hekk. Australiaren Ralph Doubell tangerte verdsrekorden på 800 meter. USA sine lag på 4 x 100 m stafett for kvinner og menn, samt 4x 400 m stafett for menn, pynta alle på dei eksisterande verdsrekordane. Viorica Viscopoleanu frå Romania forbetra verdsrekorden i lengdehopp for kvinner. Langt større åtgaum vekte det at USA-amerikanske Bob Beamon forbetra verdsrekorden i lengdehopp for menn med heile 55 centimeter til 8,90 m. I tresteghopp vart verdsrekorden forbetra fem gongar av tre ulike utøvarar gjennom kvalifiseringa og finalen. Til sist vart Viktor Sanejev frå Sovjetunionen olympisk meister på sitt andre og siste rekordhopp. Margitta Gummel frå Aust-Tyskland sette ny verdsrekord i kulestøyt for kvinner. Størst åtgaum fekk likevel den olympiske meisteren i høgdehopp, Dick Fosbury frå USA, som sette olympisk rekord med si nyskapande hoppmetode der han i satspunktet vende ryggen mot lista. Den nye stilen, den såkalla Fosbury-floppen, skulle i løpet av ein periode på litt over ti år verte heilt dominerande mellom høgdehopparar.
Friidrettstevlingane vert elles hugsa for Black Power-protesten under sigersseremonien på 200 meter for menn. Gullvinnaren Tommie Smith og bronsemedaljøren John Carlos reiste begge høgrearmen i veret med ein svart hanske under avspelinga av den USA-amerikanske nasjonalsongen, ein protest mot rasediskrimineringa i heimlandet. Dei vart nekta å delta vidare i leikane.
Remove ads
Menn
100 meter
Finale: 14. oktober
200 m
Finale: 16. oktober
400 m
Finale: 18. oktober
800 m
Finale: 15. oktober
1500 m
Finale: 20. oktober
5 000 m
Finale: 17. oktober
10 000 m
14. oktober
Maraton
20. oktober
110 meter hekk
Finale: 17. oktober
400 m hekk
Finale: 15. oktober
3 000 m hinder
Finale: 16. oktober
4 × 100 meter stafett
Finale: 20. oktober
4 × 400 m stafett
Finale: 20. oktober
20 km kappgang
14. oktober
50 km kappgang
17. oktober
Høgdehopp
Finale: 20. oktober
Stavhopp
Finale: 16. oktober
Lengdehopp
Finale: 18. oktober
Tresteghopp
Finale: 17. oktober
Kulestøyt
Finale: 14. oktober
Randy Matson sette olympisk rekord med 20,68 meter i kvalifiseringa.
Diskoskast
Finale: 15. oktober
Sleggjekast
Finale: 17. oktober
Spydkast
Finale: 16. oktober
Tikamp
18./19. oktober
Remove ads
Kvinner
100 meter
Finale: 15. oktober
200 m
Finale: 18. oktober
400 m
Finale: 16. oktober
800 m
Finale: 19. oktober
80 meter hekk
Finale: 18. oktober
4 × 100 meter stafett
Finale: 20. oktober
Høgdehopp
Finale: 17. oktober
Lengdehopp
Finale: 14. oktober
Kulestøyt
Finale: 20. oktober
Diskoskast
Finale: 18. oktober
Spydkast
Finale: 14. oktober
Femkamp
15./16. oktober
Remove ads
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Olympische Sommerspiele 1968/Leichtathletik» frå Wikipedia på tysk, den 1. juli 2019.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads