Europa
verdensdel From Wikipedia, the free encyclopedia
Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia og tilliggende øyer. Arealet er på størrelse med land som Canada, Kina, og USA. Folketallet er omtrent halvparten av det indiske og det kinesiske, men det doble av USAs. Europa har cirka 6,6 % av den totale landmassen og nær 9 % av den totale folkemengden på Jorden.
«Europa» har flere betydninger.
| Areal | 9 959 420 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 717 760 462 |
| Land | 46 |
| Biland | 5 |
| Subregioner | 1. Nordlige Europa 2. Sentrale Europa 3. Sørlige Europa 4. Vestlige Europa 5. Østlige Europa |
| Språk | Germanske språk Romanske språk Slaviske språk med flere |
| Største byer | 1. Istanbul 2. Moskva 3. Paris 4. London 5. Madrid 6. Barcelona 7. St. Petersburg 8. Roma 9. Berlin |
Europa
Europa grenser mot Amerika vest for Island og Azorene i Atlanterhavet, og nord for Svalbard og Frans Josefs land i Nordishavet. Gibraltarstredet og Middelhavet danner den sørlige grensen mot Afrika. Grensen mot Asia går ved Dardanellene, Marmarahavet, Bosporos, Svartehavet, Azovhavet, Kuma-Manytsjsenkningen, Det kaspiske hav, Embaelven, Uralfjellene og Karahavet.[1] Grensen kan også trekkes ved Kasakhstans nordvestgrense, Det kaspiske havs nordvestre bredd, og Store Kaukasus.[2] Sistnevnte avgrensninger benyttes her, disse gjør grensene i øst identisk med Europeisk Russlands grenser mot Asia.
Europas territorium fordeler seg dermed på 45 suverene stater, i tillegg regnes Kypros politisk og kulturelt til Europa selv om det geografisk ligger i Asia. Fem av statene er såkalte mikrostater med svært lite areal og folketall: Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. I tillegg er det fem biland i Europa: Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man som tilhører Storbritannia, og Færøyene som tilhører Danmark. Tre de facto selvstyrte områder har omstridt folkerettslig suverenitetstatus: Kosovo, Nord-Kypros og Transnistria.
Russland og Tyrkia har størstedelen av sitt territorium i Asia. Enkelte vesteuropeiske land har også territorier i andre verdensdeler, for det meste øyer i Amerika og Oseania, som er gjenværende rester fra den historiske europeiske koloniseringen av verden.
En undersøkelse i 2010 viste at rundt 75 % av befolkningen definerte seg som kristne, 19 % som ikke-troende, 6 % som muslimer og resten (under 1 %) var fordelt på andre religioner.[3]
Europarådet er en traktatfestet mellomstatlig organisasjon som i hovedsak arbeider for å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i de 46 medlemslandene.[4] 30 europeiske land er medlemmer av forsvarsalliansen NATO. Den europeiske union (EU) er et traktatfestet mellomstatlig økonomisk og politisk samarbeide mellom 27 medlemsstater som har sitt utspring i perioden etter andre verdenskrig og som gradvis har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende.
Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeisk religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang».[5] Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».
For den greske geografen Hekataios besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet, Azovhavet og Marmarahavet og elva Don. For historieskriveren Herodot var Asia identifisert med det store Perserriket, mens Europa var den Greske sivilisasjon.
Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.
Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt myte som ble gjenfortalt i senantikken. I gresk mytologi var Europa en fønikisk prinsesse som ble forført av Zevs i form av en hvit okse og ført til øya Kreta hvor hun fødte Minos, Rhadamantys, og Sarpedon. For Homer var Europé (gresk Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas, og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.
Denne myten er blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin, Isidor av Sevilla og Orosius. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don og Azovhavet. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden for å komme fra Asia. Lombardenes historieskriver Paulus Diaconus (død 797?) regnet lombardene for å ha flyttet fra øya Scandinavia på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».[6]
I senantikken og middelalderen var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i «hele Europa». I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf Kong Karl i 775 for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne oppfattet hovedstaden Aachen som det andre Roma, og sitt rike som Romerrikets gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far).[6]
En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten / Orienten. Oksidenten, av latin Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.
Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs etterkommere: Jafet, Sem, og Kam. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne, alemannerne, latinerne og britene alle samme opphav.
Skillet mellom Øst- og Vest-Europa
Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire i en biografi over den svenske kong Karl 12. fra 1731.[7] Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlinmurens fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene i den tidligere Østblokken som ikke var en del av Sovjetunionen.
Språklig og religiøst kan Vest-Europa grovt inndeles i en germansk og protestantisk nordlig del, og en romansk og katolsk sørlig del, mens Øst-Europa grovt kan inndeles i en slavisk og katolsk vestlig del, og en slavisk og ortodoks østlig del.
Geopolitisk er mye av Europa i nyere tid blitt forent gjennom samarbeidet i EU og NATO.
Utdypende artikkel: Europas historie
Forhistorisk Europa
Paleolittisk
Homo erectus og neandertalerne slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i Dmanisi, Georgia, datert 2 000 000 år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes 35 000 år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millennium f. Kr, i Bulgaria, Romania og Hellas.
Neolittisk
Den neolittiske tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millennium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millennium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.
Bronsealderen
Utdypende artikkel: Bronsealderen
Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.
(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen.)
Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr.
Jernalderen
Utdypende artikkel: Jernalderen
Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.
I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.
Antikkens Hellas og Romerriket
Utdypende artikler: Antikkens Hellas og Romerriket
Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer (det athenske demokrati), filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved Svartehavet, Middelhavet, Lilleasia, Sicilia og i Sør-Italia. Den greske verden fikk et grunnskudd ved Peloponneskrigen, og det senere Makedonias ekspansjon i det 4. århundre f.Kr.
Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av romerne og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene Rhinen og Donau. Under keiser Trajan, i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der Storbritannia, Dakia (dagens Romania) og deler av Mesopotamia var inkludert. Keiserrikets første periode, Pax Romana, brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.
Vikingtiden
Utdypende artikkel: Vikingtiden
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av 700-tallet til første del av 1000-tallet.
Middelalderen
Utdypende artikkel: Middelalderen
Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i 1492, da Columbus ankom Amerika.
Svartedauden
Utdypende artikkel: Svartedauden
Svartedauden, en byllepest, er den største katastrofen verden har opplevd i fredstid. Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.
Reformasjonen
Utdypende artikkel: Reformasjonen
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.
Kolonitiden
Utdypende artikkel: Europeisk kolonisering
Napoleonskrigene
Utdypende artikkel: Napoleonskrigene
Napoleonskrigene utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
Restaurasjonstiden
Utdypende artikkel: Wienerkongressen
Wienerkongressen ble avholdt fra 1814 til 1815 og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om fyrstesuvereniteten skulle diktere maktforholdene, ikke folkesuvereniteten.
Første og andre verdenskrig
Utdypende artikler: Første verdenskrig og Andre verdenskrig
Første verdenskrig er en av de blodigste krigene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens Tyskland ble omformet fra monarki til republikk.
Andre verdenskrig var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, da Tyskland invaderte Polen 1. september med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.
Den andre verdenskrig raste fram til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.
Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den 8. mai 1945 undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.
Den russiske revolusjon
Utdypende artikkel: Den russiske revolusjon
Den kalde krigen
Utdypende artikkel: Den kalde krigen
Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst.
Den europeiske union
Utdypende artikkel: Den europeiske union
Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden 1953 fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.
Utdypende artikkel: Europas geografi
Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som Eurasia. Landmassen er sterkt innskåret av bukter og viker, og har følgelig svært lang kystlinje. De mange og varierende høydeforholdene skaper også sterkt varierende klima og mikroklima. En stor mengde halvøyer, øyer og atskilte elvedaler har også skapt meget stor språklig og nasjonal variasjon. Ideen om at Europa er et eget kontinent er derfor ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et Eurasia-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er helt omgitt av sjø. I geologisk forstand er Europa derimot en landplate, som ofte har vært løsrevet fra andre landplater i geologisk tid, avhengig av kontinentaldriften.
Landformer og geologi
De to største landformene er «hoved-Europa» og Skandinavia i nord, skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre mindre halvøyer, Den iberiske halvøy, Italia og Balkan, springer ut i Middelhavet fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved Uralfjellene. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye Alpene, Pyreneene og Karpatene gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på De britiske øyer, og fortsetter langs hele Norge.
Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som Den iberiske halvøy og Italia har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. Island og De britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag 6 000 år siden.
Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1 700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. Ardennene i Belgia er de nordligste.
Elver
Europas lengste elv er Volga med 3 692 kilometer. Deretter kommer Donau med 2 860 kilometer, Ural med 2 428 km, Dnepr med 2 290 km, Don med 1 950 km, Petsjora med 1 809 km og Kama med 1 805 km.[8] Volga og Ural munner ut i Det kaspiske hav. Donau og Dnepr munner ut i Svartehavet. Don munner ut i Asovhavet, Petsjora i Barentshavet, og Kama munner ut i et samløp med Volga.
Fjell
Europas høyeste fjelltopp er Elbrus som rager 5 642 meter over havet i Store Kaukasus helt sør i Russland. Her det det flere fjelltopper som er over 5000 meter.
De nest høyeste fjelltoppene finner man i Alpene. Mont Blanc med 4 808 m. på grensen mellom Italia og Frankrike er den høyeste fjelltoppen i vestlige deler av Europa. Nest høyest her er Dufourspitze med 4 634 m. på grensen mellom Italia og Sveits, tredje høyeste er Dom med 4 545 m. i Sveits.
I Pyreneene er Pico Aneto i Spania høyest med 3 404 m. I Appenninene i Italia er Como Grande høyest med 2 912 m. I De dinariske Alper er Maja e Jezercës i Albania høyest med 2 694 m. I Karpatene er Gerlachovský štít i Slovakia høyest med 2 655 m. I Den skandinaviske fjellkjeden er Galdhøpiggen i Norge høyest med 2 469 m. I Balkanfjellene er Botev i Bulgaria høyest med 2 376 m. I Uralfjellene helt i øst er Narodnaja i Russland den høyeste fjelltoppen med 1 894 m.[9]
Innsjøer
De største innsjøene i Europa er Ladoga (17 700 km²) og Onega (9 894 km²) i Russland, Vänern (5 655 km²) i Sverige, Saimaa (4 377 km²) i Finland og Peipus (3 555 km²) på grensen mellom Estland og Russland.[10]
Øyer
De største øyene i Europa er Storbritannia (229 848 km²), Island (101 826 km²), Irland (84 421 km²), Spitsbergen (37 673 km²), Sicilia (25 662 km²), Sardinia (23 949 km²), Nordaustlandet (14 443 km²), Kypros (9 251 km²), Korsika (8 741 km²), Kreta (8 312 km²) og Sjælland (7 180 km²).[11]
Utdypende artikkel: Europas klima
Mesteparten av Europa ligger i vestavindsbeltet. I disse områdene preges klimaet av vandrende lavtrykk, som gir nedbør og ofte sterk vind – og mellomliggende høytrykksrygger, som gir tørt vær. Av og til forsterkes slike høytrykk og blir liggende, og dette kan gi lange perioder med tørt og rolig vær. Europa har like fullt flere ulike klima. Mesteparten har et temperert klima, med nedbør hele året, dog avtagende nedbør østover. Lengst nord i Norden og Russland er klimaet arktisk, mens de høyeste fjellene har et alpint klima. Disse klimaformene kjennes ved at nedbøren kommer som snø mye av året, og enkelte steder har evig snø og is. Områdene lengst sør, og særlig ved Middelhavet, har et subtropisk klima som har fått navnet middelhavsklima. Det kjennes ved lange, varme og tørre somre, og milde og oftest nedbørrike vintre hvor mesteparten av nedbøren kommer som regn selv midtvinters.
Vest-Europa, særlig nær kysten, har et utpreget maritimt klima, med ekstremt milde vintre for breddegraden. Dette skyldes både nærheten til havet, hovedsakelig milde luftstrømmer fra vest og sørvest, og varmt havvann pga. Golfstrømmen. Til gjengjeld er somrene kjølige i disse strøkene, men ikke kjøligere enn at klimaet som helhet blir usedvanlig mildt. Disse områdene får rikelig med nedbør, særlig der hvor luften presses opp mot høye fjell som på Vestlandet og den skotske vestkysten. Mot øst blir klimaet mer kontinentalt – med kjøligere vintre, noe varmere somre, og stort sett med avtagende nedbør. Fjellkjedene skaper store variasjoner i nedbøren avhengig av hvorvidt et område ligger på losiden eller lesiden av fjellene. I Norge er dette særlig markert på begge sider av Jotunheimen, hvor Brekke i Sogn på vestsiden får over 3000 mm årlig mens de tørreste strøkene på østsiden får under 300 mm. Nord–sør-gående fjellkjeder, som Alpene og Kaukasus, skaper også betydelig klimaskiller ved at områdene på sørsiden beskyttes mot kald luft fra nordlig kant.
Dyregeografisk tilhører Europa den palearktiske sone. Istiden, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er reptiler, amfibier, flaggermus og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste istid og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste.
Pattedyr
I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. Mammuter og urokser ble utryddet allerede før den yngre steinalderen; senere ble også løven utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, ulv og brunbjørn, fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige habitat begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes isbjørn, Europas største rovdyr, på Svalbard. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i Øst-Europa inkl. Balkan, i tillegg til en meget liten bestand i Spania.
Blant kattedyr er gaupe og europeisk villkatt vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av hundedyr er rødreven svært vanlig; sjakalen forekommer i sør. Mår, røyskatt, snømus og sobel er mårdyr som forekommer naturlig i mye av Europa; minken er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder.
Av de store planteeterne er elgen er vidt utbredt i nordlige strøk, mens visenten (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. Moskusfeet er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. Villsvinet, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap.
Hvaler er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter.
Reptiler og amfibier
Reptiler og amfibier forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør.
Fisk
Europa har en rik fiskefauna, men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller forurensninger, bl.a. sur nedbør. Langs norskekysten og i Norskehavet drives noen av verdens største fiskerier. Middelhavet og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. makrell, ansjos og torsk – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes global oppvarming, i tillegg til at saltvannsfisk som lever pelagisk gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. Brugden, verdens nest største fisk (hvalhaien er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar.[12]
Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av karpefisk (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – for eksempel i Øyeren, Vannsjø og nedre Glomma). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant karpen (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av kanaler har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er mallen, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, laksefiskene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (for eksempel sur nedbør) og eutrofiering.
Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er plankton, bløtdyr, pigghuder, krabber, reker, blekksprut, samt ulike fisker, delfiner og hvaler.
Europa som verdensdel består av 40 land, 5 mikrostater, 5 biland og deler av 2 transkontinentale land (Europeisk Russland og Øst-Trakia), med en total estimert folkemengde i 2024 på 724 447 100 innbyggere og et samlet areal på 9 949 734 km². I tillegg har europeiske stater biland og territorier i andre verdensdeler.
Land i Europa
Tabellen viser landenes folketall, areal og bruttonasjonalinntekt per capita i 2024, hovedstad, språk, medlemskap i EU og NATO og geografisk plassering.[13][14][15][16]
| Land: | Folketall | Areal km² | BNI PPP$ | Hovedstad | Språk | EU | NATO | Subregion |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 Tyskland |
86 303 000 | 357 592 | 67 245 | Berlin | Tysk | |
 |
Vestlige Europa |
 Storbritannia |
68 278 000 | 242 500 | 58 880 | London | Engelsk | |
Vestlige Europa | |
 Frankrike |
66 147 000 | 543 941 | 60 339 | Paris | Fransk | |
|
Vestlige Europa |
 Italia |
58 653 000 | 302 068 | 56 905 | Roma | Italiensk | |
|
Sørlige Europa |
 Spania |
48 736 000 | 505 983 | 52 012 | Madrid | Spansk | |
|
Sørlige Europa |
 Ukraina |
42 787 000 | 603 549 | 15 464 | Kyiv | Ukrainsk | 1 | 2 | Sentrale Europa |
 Polen |
37 587 000 | 311 895 | 49 060 | Warszawa | Polsk | |
|
Sentrale Europa |
 Romania |
18 673 000 | 238 398 | 43 179 | București | Rumensk | |
|
Sentrale Europa |
 Nederland |
18 031 000 | 41 543 | 74 158 | Amsterdam | Nederlandsk | |
|
Vestlige Europa |
 Belgia |
11 870 000 | 30 528 | 68 079 | Brussel | Nederlandsk | |
|
Vestlige Europa |
 Tsjekkia |
11 235 000 | 78 871 | 50 475 | Praha | Tsjekkisk | |
|
Sentrale Europa |
 Sverige |
10 578 000 | 447 425 | 69 177 | Stockholm | Svensk | |
|
Nordlige Europa |
 Portugal |
10 578 000 | 92 225 | 47 070 | Lisboa | Portugisisk | |
|
Sørlige Europa |
 Ungarn |
9 574 000 | 93 025 | 45 692 | Budapest | Ungarsk | |
|
Sentrale Europa |
 Hellas |
9 456 000 | 132 049 | 41 188 | Athen | Gresk | |
|
Sørlige Europa |
 Østerrike |
9 295 000 | 83 883 | 69 460 | Wien | Tysk | |
Vestlige Europa | |
 Belarus |
9 119 000 | 207 628 | 25 685 | Minsk | Belarusisk | Sentrale Europa | ||
 Sveits |
8 932 000 | 41 291 | 91 932 | Bern | Tysk | Vestlige Europa | ||
 Serbia |
6 615 000 | 77 589 | 27 985 | Beograd | Serbisk | 1 | Sørlige Europa | |
 Bulgaria |
6 366 000 | 111 036 | 35 963 | Sofia | Bulgarsk | |
|
Sørlige Europa |
 Danmark |
5 989 000 | 42 838 | 77 641 | København | Dansk | |
|
Nordlige Europa |
 Finland |
5 625 000 | 338 472 | 60 851 | Helsingfors | Finsk | |
|
Nordlige Europa |
 Norge |
5 578 000 | 384 483 | 82 832 | Oslo | Norsk | |
Nordlige Europa | |
 Slovakia |
5 424 000 | 49 034 | 44 081 | Bratislava | Slovakisk | |
|
Sentrale Europa |
 Irland |
5 304 000 | 68 466 | 133 895 | Dublin | Engelsk | |
Vestlige Europa | |
 Kroatia |
3 696 000 | 56 594 | 45 702 | Zagreb | Kroatisk | |
|
Sørlige Europa |
 Bosnia-Hercegovina |
3 393 000 | 51 209 | 20 623 | Sarajevo | Bosnisk | 1 | Sørlige Europa | |
 Litauen |
2 882 000 | 65 286 | 50 600 | Vilnius | Litauisk | |
|
Nordlige Europa |
 Moldova |
2 848 000 | 33 843 | 17 902 | Chișinău | Rumensk | 1 | Sentrale Europa | |
 Albania |
2 715 000 | 28 703 | 20 632 | Tirana | Albansk | 1 | |
Sørlige Europa |
 Slovenia |
2 133 000 | 20 271 | 53 287 | Ljubljana | Slovensk | |
|
Sørlige Europa |
 Latvia |
1 875 000 | 64 594 | 41 730 | Riga | Latvisk | |
|
Nordlige Europa |
 Nord-Makedonia |
1 814 000 | 25 436 | 22 249 | Skopje | Makedonsk | 1 | |
Sørlige Europa |
 Kosovo |
1 764 000 | 10 905 | 16 775 | Priština | Albansk | Sørlige Europa | ||
 Estland |
1 418 000 | 45 339 | 45 122 | Tallinn | Estisk | |
|
Nordlige Europa |
 Kypros |
1 336 000 | 9 251 | 58 733 | Nikosia | Gresk | |
Sørlige Europa | |
 Luxembourg |
683 500 | 2 586 | 143 743 | Luxembourg | Luxembourgsk | |
|
Vestlige Europa |
 Montenegro |
615 200 | 13 883 | 29 696 | Podgorica | Montenegrinsk | 1 | |
Sørlige Europa |
 Malta |
550 100 | 316 | 67 682 | Valletta | Maltesisk | |
Sørlige Europa | |
 Island |
403 000 | 103 000 | 73 784 | Reykjavík | Islandsk | |
Nordlige Europa | |
| Totalt | 604 858 800 | 5 957 528 | 54 858 |
- 1Har søkt om medlemskap i EU
- 2Har søkt om medlemskap i NATO.
Minoritetsspråk er utelatt i tabellen av plasshensyn. De største er:
Transkontinentale land
Europeisk Russland og Øst-Trakia er europeiske deler av de transkontinentale landene Russland og Tyrkia og omfatter 3 989 342 km² med 119 043 214 innbyggere 1. januar 2024. De asiatiske delene Sibir og Anatolia har 13 892 466 km² og 110 009 079 innbyggere.
Biland og mikrostater i Europa
Tabellen viser biland og mikrostater i Europa, med folketall og areal i 2024, hovedstad, språk, politisk status og geografisk plassering.[17][18][19]
| Territorium: | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Språk | Status | Subregion |
|---|---|---|---|---|---|---|
 Jersey |
105 100 | 120 | Saint Helier | Engelsk | Biland til Storbritannia | Vestlige Europa |
 Andorra |
86 600 | 468 | Andorra la Vella | Katalansk | Mikrostat og FN-medlem | Sørlige Europa |
 Man |
84 800 | 572 | Douglas | Engelsk | Biland til Storbritannia | Vestlige Europa |
 Guernsey |
64 400 | 78 | Saint Peter Port | Engelsk | Biland til Storbritannia | Vestlige Europa |
 Færøyene |
54 900 | 1 396 | Tórshavn | Færøysk | Biland til Danmark | Nordlige Europa |
 Liechtenstein |
39 900 | 160 | Vaduz | Tysk | Mikrostat og FN-medlem | Vestlige Europa |
 Monaco |
39 600 | 2 | Monaco | Fransk | Mikrostat og FN-medlem | Vestlige Europa |
 San Marino |
35 200 | 61 | San Marino | Italiensk | Mikrostat og FN-medlem | Sørlige Europa |
 Gibraltar |
34 000 | 6,5 | Gibraltar | Engelsk | Biland til Storbritannia | Sørlige Europa |
 Vatikanstaten |
800 | 0,5 | Vatikanstaten | Latin | Mikrostat og FN-observatør | Sørlige Europa |
| Totalt | 545 300 | 2 864 |
- Andre offisielle språk: Fransk på Jersey og Guernsey, Manx på Man, Dansk på Færøyene og Monegaskisk i Monaco.
Biland i andre verdensdeler
Tabellen viser europeiske staters bebodde biland i andre verdensdeler, med folketall og areal i 2023, hovedstad, språk, landet de tilhører og geografisk plassering.[20][21]
| Biland | Folketall | Areal km² | Hovedstad | Språk | Land | Subregion |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Réunion |
981 796 | 2 511 | Saint-Denis | Fransk | Frankrike | Østlige Afrika |
| Guadeloupe |
395 839 | 1 628 | Basse-Terre | Fransk | Frankrike | Karibia |
| Martinique |
366 981 | 1 128 | Fort-de-France | Fransk | Frankrike | Karibia |
| Mayotte |
335 995 | 374 | Mamoudzou | Fransk | Frankrike | Østlige Afrika |
| Fransk Guyana |
312 155 | 83 534 | Cayenne | Fransk | Frankrike | Sørlige Amerika |
 Fransk Polynesia |
308 872 | 4 167 | Papeete | Fransk | Frankrike | Polynesia |
 Ny-Caledonia |
292 991 | 18 575 | Nouméa | Fransk | Frankrike | Melanesia |
 Curaçao |
192 077 | 444 | Willemstad | Papiamento | Nederland | Karibia |
 Aruba |
106 277 | 180 | Oranjestad | Papiamento | Nederland | Karibia |
 Caymanøyene |
69 310 | 264 | George Town | Engelsk | Storbritannia | Karibia |
 Bermuda |
64 069 | 54 | Hamilton | Engelsk | Storbritannia | Nordlige Amerika |
 Grønland |
56 643 | 2 166 086 | Nuuk | Grønlandsk | Danmark | Nordlige Amerika |
 Turks- og Caicosøyene |
46 062 | 948 | Cockburn Town | Engelsk | Storbritannia | Karibia |
 Sint Maarten |
44 222 | 34 | Philipsburg | Engelsk | Nederland | Karibia |
| Saint-Martin |
32 077 | 53 | Marigot | Fransk | Frankrike | Karibia |
 De britiske Jomfruøyer |
31 538 | 151 | Road Town | Engelsk | Storbritannia | Karibia |
| Bonaire |
24 090 | 294 | Kralendijk | Papiamento | Nederland | Karibia |
 Anguilla |
15 899 | 91 | The Valley | Engelsk | Storbritannia | Karibia |
 Wallis- og Futunaøyene |
11 502 | 142 | Mata Utu | Polynesisk | Frankrike | Polynesia |
 Saint-Barthélemy |
10 994 | 21 | Gustavia | Fransk | Frankrike | Karibia |
 Saint-Pierre og Miquelon |
5 840 | 242 | Saint-Pierre | Fransk | Frankrike | Nordlige Amerika |
 St. Helena |
5 314 | 394 | Jamestown | Engelsk | Storbritannia | Vestlige Afrika |
 Montserrat |
4 386 | 102 | Plymouth | Engelsk | Storbritannia | Karibia |
 Falklandsøyene |
3 791 | 12 173 | Stanley | Engelsk | Storbritannia | Sørlige Amerika |
| Sint Eustatius |
3 293 | 21 | Oranjestad | Engelsk | Nederland | Karibia |
| Saba |
2 035 | 13 | The Bottom | Engelsk | Nederland | Karibia |
 Pitcairnøyene |
47 | 47 | Adamstown | Engelsk | Storbritannia | Polynesia |
| Totalt | 3 724 095 | 2 293 671 |
Ubebodde biland
- Clipperton og De franske sørterritorier, Frankrike
- Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy, Norge
- Britisk Antarktis og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Storbritannia
Militærbaseterritorier
- Akrotiri og Dekelia på Kypros, Storbritannia
- Diego Garcia på Chagosøyene, Storbritannia
Utbryterrepublikker
- Kosovo, Serbia
- Nord-Kypros, Kypros
- Transnistria, Moldova
Organisering
Alle land i Europa utenom Belarus, Kosovo, Russland og Vatikanstaten er medlemmer av Europarådet. Den hellige stol har observatørstatus. Russland ble suspendert 25. februar 2022 på grunn av invasjonen av nabolandet Ukraina.[22] Armenia, Aserbajdsjan og Georgia er også medlemmer.
16 av dagens 47 land var ikke selvstendige i 1990. Belarus, Estland, Latvia, Litauen, Moldova, Russland og Ukraina var del av Sovjetunionen. Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia utgjorde sammen Jugoslavia, og Tsjekkia og Slovakia utgjorde sammen Tsjekkoslovakia.
35 land er republikker. Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige er monarkier. Andorra, Liechtenstein og Monaco er fyrstedømmer. Luxembourg er et storhertugdømme, og Vatikanstaten er et teokrati.
27 land er medlemmer av EU. Albania, Bosnia-Hercegovina, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina har søkt om medlemskap. Storbritannia meldte seg ut i 2020 (Brexit). Andorra, Monaco, San Marino, Storbritannia og Sveits har særavtaler med EU.
4 land er EFTA-medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. 30 land er tilsluttet EØS-avtalen: De 27 medlemsstatene i EU samt Island, Liechtenstein og Norge. 26 land er tilsluttet Schengen-traktaten. 23 land benytter euro som sin valuta.
30 europeiske land er medlemmer av forsvarsalliansen NATO, og Ukraina har søkt om medlemskap. Canada og USA er også medlemmer.
| Land | Flagg | EU/EFTA | Euro | Schengen | Europarådet | NATO |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Albania |  | | | |||
| Andorra |  |  | | |||
| Belarus |  | |||||
| Belgia | | | |  | | |
| Bosnia-Hercegovina |  | | ||||
| Bulgaria |  | | | | ||
| Danmark | | 1 | | | | |
| Estland |  | | | | | |
| Finland |  | | | | | |
| Frankrike |  | | | | | |
| Hellas |  | | | | | |
| Island |  |  | | | | |
| Irland | | | | | ||
| Italia |  | | | | | |
| Kosovo |  | | ||||
| Kroatia |  | | | | ||
| Kypros |  | | | | ||
| Latvia |  | | | | | |
| Liechtenstein |  | | | |||
| Litauen |  | | | | | |
| Luxembourg | | | | | | |
| Nord-Makedonia |  | | | |||
| Malta |  | | | | | |
| Moldova |  | | ||||
| Monaco |  | | | | ||
| Montenegro |  | | | | ||
| Nederland | | | | | | |
| Norge | | | 2 | | | |
| Polen | | | | | | |
| Portugal | | | | | | |
| Romania |  | | | | ||
| Russland |  | |||||
| San Marino |  | | | |||
| Serbia |  | | ||||
| Slovakia |  | | | | | |
| Slovenia |  | | | | | |
| Spania | | | | | | |
| Storbritannia | | | | |||
| Sveits |  | | | |||
| Sverige |  | | | | | |
| Tsjekkia |  | | | | | |
| Tyrkia |  | | | |||
| Tyskland | | | | 2 | | |
| Ukraina |  | | ||||
| Ungarn |  | | | | | |
| Vatikanstaten |  | | ||||
| Østerrike |  | | | | | |
| 1Færøyene er ikke medlem av EU. 2Helgoland og Svalbard er ikke medlem av Schengen. | ||||||
Største byer
Tabellen viser Europas største byområder (urban agglomerations) med folketall estimert av CIA for 2023:[23]:
| By | Innbyggere | Land |
|---|---|---|
| Istanbul | 15 848 000 |  Tyrkia |
| Moskva | 12 680 000 |  Russland |
| Paris | 11 208 000 | Frankrike |
| London | 9 648 000 |  England |
| Madrid | 6 751 000 | Spania |
| Barcelona | 5 687 000 | Spania |
| St. Petersburg | 5 561 000 | Russland |
| Roma | 4 316 000 | Italia |
| Berlin | 3 574 000 | Tyskland |
| Milano | 3 155 000 | Italia |
| Athen | 3 154 000 | Hellas |
| Kyiv | 3 017 000 | Ukraina |
| Lisboa | 3 001 000 | Portugal |
| Manchester | 2 791 000 | England |
| Birmingham | 2 665 000 | England |
| Napoli | 2 179 000 | Italia |
| Brussel | 2 122 000 | Belgia |
| Minsk | 2 057 000 | Belarus |
| Wien | 1 975 000 | Østerrike |
| Leeds | 1 929 000 | England |
| Torino | 1 802 000 | Italia |
| Warszawa | 1 798 000 | Polen |
| Hamburg | 1 788 000 | Tyskland |
| Budapest | 1 778 000 | Ungarn |
| Bucuresti | 1 776 000 | Romania |
| Lyon | 1 761 000 | Frankrike |
| Stockholm | 1 700 000 | Sverige |
| Glasgow | 1 698 000 |  Skottland |
| Marseille | 1 628 000 | Frankrike |
| München | 1 576 000 | Tyskland |
| Zürich | 1 432 000 | Sveits |
| Kharkiv | 1 421 000 | Ukraina |
| Beograd | 1 408 000 | Serbia |
| København | 1 381 000 | Danmark |
| Helsingfors | 1 338 000 | Finland |
| Porto | 1 325 000 | Portugal |
| Praha | 1 323 000 | Tsjekkia |
| Kazan | 1 292 000 | Russland |
| Sofia | 1 288 000 | Bulgaria |
| Dublin | 1 270 000 | Irland |
| Nizjnij Novgorod | 1 251 000 | Russland |
| Amsterdam | 1 174 000 | Nederland |
| Samara | 1 173 000 | Russland |
| Ufa | 1 145 000 | Russland |
| Köln | 1 144 000 | Tyskland |
| Rostov-na-Donu | 1 142 000 | Russland |
| Oslo | 1 086 000 | Norge |
| Lille | 1 079 000 | Frankrike |
| Toulouse | 1 060 000 | Frankrike |
| Antwerpen | 1 057 000 | Belgia |
| Rotterdam | 1 018 000 | Nederland |
| Odesa | 1 008 000 | Ukraina |
| Bordeaux | 1 000 000 | Frankrike |
Befolkningsutvikling
Tabellen viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i alle land og biland i Europa:[24]
| Land | År 1950 | År 2022 | År 2100 | Trend % |
|---|---|---|---|---|
| Russland | 102 580 000 | 144 713 000 | 112 069 000 |  22,56 |
| Tyrkia | 20 715 000 | 85 092 000 | 82 775 000 | 2,72 |
| Tyskland | 70 964 000 | 83 370 000 | 68 936 000 | 17,31 |
| Storbritannia | 50 055 000 | 67 509 000 | 70 485 000 |  4,41 |
| Frankrike | 41 842 000 | 64 627 000 | 60 852 000 | 5,84 |
| Italia | 46 392 000 | 59 037 000 | 36 874 000 | 37,54 |
| Spania | 28 070 000 | 47 559 000 | 30 881 000 | 35,07 |
| Polen | 24 786 000 | 39 857 000 | 23 082 000 | 42,09 |
| Ukraina | 37 303 000 | 39 702 000 | 20 433 000 | 48,53 |
| Romania | 16 393 000 | 19 659 000 | 13 105 000 | 33,34 |
| Nederland | 10 094 000 | 17 564 000 | 16 580 000 | 5,60 |
| Belgia | 8 617 000 | 11 656 000 | 11 521 000 | 1,16 |
| Sverige | 7 015 000 | 10 549 000 | 13 188 000 | 25,02 |
| Tsjekkia | 8 917 000 | 10 494 000 | 11 172 000 | 6,46 |
| Hellas | 7 669 000 | 10 385 000 | 6 381 000 | 38,56 |
| Portugal | 8 417 000 | 10 271 000 | 6 885 000 | 32,97 |
| Ungarn | 9 338 000 | 9 967 000 | 6 930 000 | 30,47 |
| Belarus | 7 907 000 | 9 535 000 | 6 469 000 | 32,16 |
| Østerrike | 6 936 000 | 8 940 000 | 7 946 000 | 11,12 |
| Sveits | 4 693 000 | 8 740 000 | 10 440 000 | 19,45 |
| Serbia | 6 018 000 | 7 221 000 | 3 266 000 | 54,77 |
| Bulgaria | 7 158 000 | 6 782 000 | 2 944 000 | 56,59 |
| Danmark | 4 268 000 | 5 882 000 | 7 094 000 | 20,61 |
| Slovakia | 3 466 000 | 5 643 000 | 3 854 000 | 31,70 |
| Finland | 4 008 000 | 5 541 000 | 5 024 000 | 9,33 |
| Norge | 3 281 000 | 5 434 000 | 7 220 000 | 32,87 |
| Irland | 2 907 000 | 5 023 000 | 5 722 000 | 13,92 |
| Kroatia | 3 865 000 | 4 030 000 | 2 114 000 | 47,54 |
| Moldova | 2 370 000 | 3 273 000 | 2 457 000 | 24,93 |
| Bosnia-Hercegovina | 2 693 000 | 3 234 000 | 1 739 000 | 46,23 |
| Albania | 1 253 000 | 2 842 000 | 1 097 000 | 61,40 |
| Litauen | 2 565 000 | 2 750 000 | 1 503 000 | 45,35 |
| Slovenia | 1 445 000 | 2 120 000 | 1 666 000 | 21,42 |
| Nord-Makedonia | 1 251 000 | 2 094 000 | 1 210 000 | 42,22 |
| Latvia | 1 923 000 | 1 851 000 | 954 000 | 48,46 |
| Kosovo | 767 000 | 1 660 000 | 945 000 | 43,07 |
| Estland | 1 102 000 | 1 326 000 | 836 000 | 36,96 |
| Kypros | 490 000 | 1 247 000 | 1 337 000 | 7,22 |
| Luxembourg | 297 000 | 648 000 | 879 000 | 35,65 |
| Montenegro | 402 000 | 627 000 | 429 000 | 31,58 |
| Malta | 292 000 | 533 000 | 386 000 | 27,58 |
| Island | 143 000 | 373 000 | 368 000 | 1,34 |
| Jersey | 57 000 | 111 000 | 161 000 | 45,05 |
| Man | 55 000 | 85 000 | 88 000 | 3,53 |
| Andorra | 6 000 | 80 000 | 60 000 | 25,00 |
| Guernsey | 44 000 | 63 000 | 56 000 | 11,11 |
| Færøyene | 32 000 | 53 000 | 69 000 | 30,19 |
| Liechtenstein | 14 000 | 39 000 | 41 000 | 5,13 |
| Monaco | 20 000 | 36 000 | 51 000 | 41,67 |
| San Marino | 13 000 | 34 000 | 26 000 | 23,53 |
| Gibraltar | 21 000 | 33 000 | 24 000 | 27,27 |
| Vatikanstaten | 1 000 | 1 000 | 1 000 |  |
I 2012 var Europas samlede nominelle bruttonasjonalprodukt 23 % av verdens totale verdiskapning. Europa har også rundt en tredjedel av verdens økonomiske eiendeler. EU er verdens største økonomiske område, og 18 av 28 medlemstater har euroen som sin felles valuta. Fem av verdens topp ti største økonomier er i Europa: Tyskland (5), Storbritannia (6), Russland (7), Frankrike (8), og Italia (10).
Internt i Europa er det store forskjeller i inntekt i de forskjellige landene. I 2012 var årlig BNP pr. innbygger lavest i Moldova med 3,424 USD, mens Monaco var høyest med 132,177 USD. BNP per innbygger i Norge i 2012 var 65,640 USD, og er det høyeste i Europa blant land med mer enn en million innbyggere.
Kapitalismen har vært det ledende økonomiske systemet i Europa siden slutten av føydalismen. den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av det 18. århundre, og i løpet av det 19. århundre ble Vest-Europa industrialisert. Denne utviklingen ble avbrutt av første verdenskrig, men Europa kom tilbake i mellomkrigstiden og var på høyde med USA. Etter dette ble mange industrier i Europa igjen nedbrutt, denne gang av andre verdenskrig. På 50-tallet var Storbritannia og Italia preget av økonomisk ruin og nedgangstider, mens Vest-Tyskland, Frankrike, og senere Spania kom seg rakst tilbake med vekst og modernisering. De landene som hadde et fritt marked fikk mye støtte fra USA i form av Marshallplanen. Disse landene i vest samarbeidet godt, og fokuserte på å bygge opp Vest-Tyskland, som passerte Storbritannia som Europas største økonomi. Store deler av Sentral- og Øst-Europa var en del av Sovjetunionens økonomiske samarbeidsorganisasjon, COMECON. Landene i øst ble skadelidende økonomisk som følge av Sovjetunionens styre og den kalde krigen.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 begynte de tidligere sosialistiske statene i øst å gå over til det kapitalistiske systemet. Noen land, som Polen, Ungarn, og Slovenia gjorde dette relativt hurtig, mens land som Ukraina og Russland fremdeles er i overgangsfasen. Berlinmurens fall og med det sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland førte til at Vest slet økonomisk da de måtte bygge opp store deler av infrastrukturen i Øst. Rundt millenniumsskiftet dominerte EU økonomien i Europa, og i 1999 dannet 12 av de 15 medlemslandene eurosonen, og skiftet med det ut sin lokale valuta til fordel for den felles valutaen euro. De tre landene i EU som valgte å ikke gå over til euro var Storbritannia, Danmark, og Sverige.
I tredje kvartal i 2008 gikk eurosonen inn i sin første resesjon. Finanskrisen som hadde startet i USA spredde seg raskt til Europa, som så gikk inn i Eurokrisen. I begynnelsen av 2010 oppstod det stor frykt da det viste seg at enkelte land i Europa kanskje ikke var i stand til å betjene utenlandsgjelden sin. Dette gjaldt spesielt Irland, Spania, Portugal, og Hellas. Og i 2012 ble sistnevnte erklært konkurs. På dette tidspunktet var arbeidsledigheten i EU 10,3 %, og ungdomsarbeidsledigheten på 22,4 % i snitt. På tross av dette er Europa fortsatt en økonomisk supermakt.
Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de slaviske, germanske og romanske språkgruppene mest utbredt, med en andel på ca. 30 % hver som morsmål for Europas innbyggere.
En undersøkelse i 2012 viste at 51 % av befolkningen i EU behersker engelsk, 27 % tysk, 24 % fransk, 16 % italiensk og 15 % spansk. Undersøkelsen viste at 46 % kun behersker eget morsmål, mens 54 % behersker minst ett fremmedspråk, 25 % minst to fremmedspråk og 10 % minst 3 fremmedspråk i tillegg til eget morsmål. Som morsmål var tysk (16 %), engelsk (13 %), italiensk (13 %), fransk (12 %), spansk (8 %) og polsk (8 %) mest utbredt av de 23 offisielle språkene i EU.[25]
Tabellen viser utbredelsen av de største språkene i EU i 2012 som primærspråk (morsmål) og sekundærspråk (gode eller meget gode kunnskaper i språket) i forskjellige aldersgrupper og totalt:[26]
| EU 2012 | Morsmål % | Sekundær % | Totalt % | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Språk | 15-34 år | 35-54 år | 55+ år | Alle | 15-34 år | 35-54 år | 55+ år | Alle | 15-34 år | 35-54 år | 55+ år | Alle |
| Engelsk | 12,81 | 12,61 | 13,31 | 12,91 | 28,24 | 21,59 | 11,70 | 20,09 | 41,05 | 34,20 | 25,01 | 33,00 |
| Tysk | 12,41 | 15,83 | 18,38 | 15,71 | 8,73 | 6,99 | 4,66 | 6,69 | 21,14 | 22,82 | 23,04 | 22,40 |
| Fransk | 11,92 | 11,83 | 12,50 | 12,09 | 9,05 | 7,94 | 6,10 | 7,62 | 20,97 | 19,77 | 18,60 | 19,71 |
| Italiensk | 10,17 | 13,42 | 13,61 | 12,52 | 1,80 | 1,98 | 1,58 | 1,79 | 11,97 | 15,40 | 15,19 | 14,31 |
| Spansk | 7,79 | 8,48 | 7,86 | 8,06 | 6,50 | 4,71 | 2,88 | 4,60 | 14,29 | 13,19 | 10,74 | 12,66 |
| Polsk | 10,25 | 7,43 | 7,12 | 8,16 | 0,33 | 0,43 | 0,31 | 0,36 | 10,58 | 7,86 | 8,47 | 8,52 |
| Nederlandsk | 4,21 | 4,48 | 4,41 | 4,38 | 0,83 | 0,46 | 0,37 | 0,54 | 5,04 | 4,94 | 4,78 | 4,92 |
| Rumensk | 5,56 | 4,83 | 3,55 | 4,60 | 0,11 | 0,19 | 0,16 | 0,16 | 5,67 | 5,02 | 3,71 | 4,76 |
Språk som snakkes godt, meget godt eller flytende av mer enn 1 prosent av befolkningen i det enkelte land:[27]
- Tyskland: Tysk 94,2 %, engelsk 31,9 %, fransk 8,8 %, russisk 7,6 %, tyrkisk 2,7 %, polsk 2,6 %, spansk 2,5 %, italiensk 2,2 %, nederlandsk 1,1 %.
- Storbritannia: Engelsk 94,5 %, fransk 15,8 %, tysk 5,2 %, spansk 4,7 %, urdu 2,3 %, italiensk og polsk 1,8 %, hindi og russisk 1,5 %, arabisk og portugisisk 1,4 %, walisisk 1,3 %.
- Frankrike: Fransk 96,3 %, engelsk 24,2 %, spansk 9,1 %, tysk 5,3 %, italiensk 3,7 %, arabisk 2,6 %, portugisisk 2,4 %.
- Italia: Italiensk 97,4 %, engelsk 13,7 %, fransk 8,5 %, spansk 6,6 %, tysk 2,1 %, baskisk 1,0 %.
- Spania: Spansk 93,9 %, katalansk 15,7 %, engelsk 11,7 %, fransk 5,9 %, galisisk 5,6 %, rumensk 2,8 %, italiensk 1,9 %, portugisisk 1,6 %, baskisk 1,3 %, tysk 1,2 %.
- Polen: Polsk 95,2 %, engelsk 19,9 %, russisk 13,9 %, tysk 13,3 %, fransk 2,6 %, italiensk 1,4 %.
- Romania: Rumensk 94,5 %, engelsk 17,0 %, fransk 9,7 %, ungarsk 9,2 %, italiensk 4,8 %, tysk 3,1 %, spansk 2,5 %, russisk 1,5 %.
- Nederland: Nederlandsk 97,5 %, engelsk 38,5 %, tysk 28,3 %, fransk 15,6 %, spansk 3,2 %.
- Belgia: Nederlandsk 62,0 %, fransk 60,9 %, engelsk 28,8 %, tysk 13,7 %, italiensk og arabisk 3,8 %, spansk 3,2 %, tyrkisk 2,1 %.
- Portugal: Portugisisk 95,6 %, engelsk 14,9 %, fransk 10,4 %, spansk 7,0 %, estisk 1,9 %, tsjekkisk 1,8 %, tysk 1,2 %.
- Hellas: Gresk 98,7 %, engelsk 32,7 %, fransk 6,3 %, tysk 4,0 %, italiensk 2,7 %, russisk 1,6 %, bulgarsk 1,1 %.
- Tsjekkia: Tsjekkisk 98,8 %, engelsk 11,8 %, tysk 8,6 %, slovakisk 7,3 %, russisk 7,1 %, polsk 1,4 %, fransk 1,1 %.
- Ungarn: Ungarsk 99,1 %, engelsk 12,4 %, tysk 10,9 %, russisk 2,6 %, fransk 1,8 %, rumensk 1,0 %.
- Sverige: Svensk 96,7 %, engelsk 54,0 %, tysk 18,7 %, fransk 6,9 %, spansk 4,8 %, dansk 4,5 %, finsk 1,6 %, italiensk og arabisk 1,2 %.
- Østerrike: Tysk 96,9 %, engelsk 40,6 %, fransk 6,9 %, italiensk 5,5 %, spansk 2,5 %, kroatisk 2,3 %, tyrkisk 1,7 %, russisk 1,3 %, ungarsk og slovensk 1,1 %.
- Bulgaria: Bulgarsk 97,8 %, engelsk 12,3 %, russisk 9,2 %, tyrkisk 4,6 %, tysk 3,4 %, gresk og spansk 1,3 %, fransk 1,0 %.
- Danmark: Dansk 98,4 %, engelsk 53,0 %, tysk 30,5 %, svensk 6,8 %, fransk 6,4 %, spansk 3,3 %.
- Finland: Finsk 97,5 %, engelsk 45,3 %, svensk 34,1 %, tysk 13,2 %, fransk 3,3 %, russisk 2,5 %, spansk 2,4 %, estisk 1,2 %.
- Irland: Engelsk 97,5 %, irsk 17,1 %, fransk 10,6 %, spansk 3,6 %, tysk 3,3 %, polsk 3,0 %.
I 2012 var det 97 % av elevene i EU som ikke hadde engelsk som morsmål som lærer det som fremmedspråk på skolen. 34 % av elevene i EU lærer fransk som fremmedspråk, og 22 % lærer tysk. Franskundervisning er mest utbredt i land som taler romanske og germanske språk. I slavisktalende land er tysken dominerende, og i enkelte land også russisk. Norge, Sverige og Frankrike skiller seg ut ved at spansk der er mest utbredt som fremmedspråk i skolen etter engelsk.[28][29]
Indoeuropeiske språk
Utdypende artikkel: Indoeuropeiske språk
Albansk er offisielt språk i Albania, Kosovo og Nord-Makedonia.
De baltiske språkene litauisk og latvisk snakkes i Litauen og Latvia.
De germanske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 206 millioner mennesker i Nordvest-Europa og i noen deler av Sentral-Europa. Tysk snakkes i Tyskland og Østerrike, i tysktalende deler av Sveits, Belgia og Luxembourg, i Liechtenstein og i Sør-Tirol (i Italia). Engelsk snakkes i Storbritannia og Irland, samt Malta og den britiske kolonien Gibraltar. Nederlandsk snakkes i Nederland og Flandern (i Belgia), og frisisk snakkes nord i Nederland. I Norden snakkes det dansk i Danmark, færøysk på Færøyene, islandsk på Island, norsk i Norge og svensk i Sverige og i de svenskspråklige delene av Finland.
Gresk er offisielt språk i Hellas.
Betegnelsen keltiske språk ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i Irland. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i Skottland og Wales. Keltisk Europa betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er Irland, Skottland, Wales, Cornwall, Isle of Man og Bretagne. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen.
Noen ganger tas også Galicia og Asturias (spanske regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk døde ut for over 1000 år siden der. England inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk døde ut i det 18. århundre i Devon.
De romanske språkene stammer alle fra Latin og blir i Europa hovedsakelig snakket av ca. 210 millioner mennesker i Sørvest-Europa og i deler av Øst-Europa. Fransk snakkes i Frankrike, Luxembourg, Monaco, Romandie (i Sveits), Vallonia og Brussel (i Belgia), på Jersey og Guernsey samt i Valle d'Aosta (i Italia). Italiensk snakkes i Italia, San Marino og Ticino (i Sveits). Spansk og katalansk snakkes i Spania og Andorra, galisisk i Galicia (i Spania), rumensk i Moldova og Romania, portugisisk i Portugal, og retoromansk i deler av Sveits..
De slaviske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 230 millioner mennesker i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Dette inkluderer Belarus, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Nord-Makedonia, Montenegro, Polen, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia og Ukraina, i tillegg til betydelige minoriteter i Estland, Latvia, Litauen og Moldova.
Uralske språk
Utdypende artikkel: Uralske språk
De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. Finsk-ugriske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland, Estland og europeiske deler av Russland, mens ugriske språk snakkes i Ungarn og sibirske deler av Russland. Disse språkene tilhører ikke den indoeuropeiske språkgruppe.
Tyrkiske språk
Utdypende artikkel: Tyrkiske språk
I den europeiske delen av Tyrkia er tyrkisk, som tilhører de tyrkiske språk, offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i Bulgaria. Andre tyrkiske språk som gagausisk og tatarisk er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sørøstre Europa.
Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, det ikke-anerkjente området Nord-Kypros, deler av Bulgaria, deler av Hellas, deler av Romania, deler av Nord-Makedonia, deler av Moldova, deler av Russland, deler av Ukraina og deler av Kaukasus.
Andre språk
- Baskisk, som snakkes i den nordlige delen av Spania og sørvestlige Frankrike, er et isolert språk uten noen kjente slektninger.
- Maltesisk er det eneste semittiske språket som er offisielt i et europeisk land.
- Kalmykisk, som snakkes ved Europas østre grense nær Volga, er det eneste mongolske språket i Europa.
I tillegg snakkes det i dag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid.
Alfabet
Det vanligste alfabetet i Europa er det latinske alfabet, etterfulgt av det kyrilliske alfabet som benyttes i Russland, Belarus, Ukraina, Bulgaria, Serbia, Montenegro og Nord-Makedonia, samt det greske alfabetet.
Utdypende artikkel: Europeisk kultur
Global innflytelse
Kunst
Utdypende artikkel: Europeisk kunst
Mat og drikke
Utdypende artikkel: Europeisk mat og drikke
Musikk
Utdypende artikkel: Europeisk musikk
Sport
Utdypende artikkel: Europeisk sport
På grunn av store folkevandringer praktiseres de aller fleste kjente religioner i større eller mindre grad i Europa. Mest utbredt er:
- Romersk katolisisme: Land og områder med en betydelig katolsk populasjon er Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Sør-Nederland, Irland, Skottland, Nord-Irland, Sør-Tyskland, Sør-Sveits, Italia, Malta, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Kroatia, de kroatiske delene av Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Vest-Ukraina, Romania, Latgaleregionen i Latvia, og Litauen. Det er også store katolske minoriteter i England og Wales.
- Protestantisme: Land og områder med en betydelig protestantisk populasjon er Norge, Island, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Sveits. Det er betydelige minoriteter i Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, og Irland og også små minoriteter i de fleste andre europeiske land.
- Ortodoks kristendom: Land og områder med en betydelig ortodoks populasjon er Albania, Belarus, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Finland (Karelia), Hellas, Kypros, Nord-Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia og Ukraina.
- Islam: Land og områder med en betydelig muslimsk populasjon er Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Nord-Makedonia, Hellas, ikke-anerkjente Nord-Kypros og Kosovo, Montenegro, flere republikker av Russland, Krim i Ukraina og Tyrkia. I tillegg identifiserer 5 % av EU-innbyggerne seg som muslimer (pr. 2005), med mange muslimske immigranter i Tyskland, Storbritannia, Benelux, Sverige og Frankrike.
Andre religioner praktiseres også i Europa, om enn i mindre grad:
- Jødedom, hovedsakelig i Frankrike, Storbritannia og Russland.
- Hinduisme, hovedsakelig blant indiske immigranter i Storbritannia.
- Buddhisme, tynt spredt i Vest-Europa og i Kalmykia, Russland
- Rekonstrusjonisme, tradisjoner og tro spredt i mange land.
- Rastafari, samfunn i Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og diverse andre steder.
- Sikhisme og Jainisme, begge hovedsakelig blant indiske immigranter i Storbritannia.
- Voodoo, hovedsakelig blant svarte karibiske etterkommere fra slaveriets tid og vestafrikanske immigranter i Storbritannia og Frankrike.
- Tradisjonelle afrikanske religioner (inkluderer Muti), hovedsakelig i Storbritannia og Frankrike.
Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er ateister eller agnostikere. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i Sverige, Tsjekkia og Frankrike, i tillegg til at de fleste tidligere kommunistiske land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere.
Offisielle religioner
Flere europeiske land har offisielt privilegerte religioner, slik som
- Liechtenstein, Malta, Monaco, Vatikanet (katolsk);
- Hellas (ortodoks)
- Danmark, Island, Norge og Sverige (luthersk).
- England (den anglikanske kirke)
I Sveits er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på sin religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet.[trenger referanse] I Georgia har den georgiske ortodokse kirke en spesiell privilegert status. I Finland er både den finske ortodokse kirke og den finske lutherske kirke status som statskirker. Skottland har presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I Sverige er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell.
Russland anerkjenner både den østortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene Kalmykia, Buryatia og Tuva er buddhismen offisiell religion.
Religion i Europa i 2010 og fram mot år 2050
En prognose for den religiøse demografien i Europa, slik den forventes å være i 2050, viser at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015.[3]
| Religiøs gruppe | Antall i 2010 (prosent) | Antall i 2050 (prosent) | Endring (%) | Fertilitetsrate (2010-50) | Uten migrasjon (2050) | Uten konverteringer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kristne | 553,3 mill. (74,5 %) | 454,1 mill. (65,2 %) | -99,2 mill. (-17,9 %) | 1,6 barn per kvinne | 66,7 % | 70 % |
| Ikke-troende | 139,9 mill. (18,8 %) | 162,3 mill. (23,3 %) | 22,4 mill. (16,0 %) | 1,4 bpk | 24 % | 18,7 % |
| Muslimer | 43,5 mill. (5,9 %) | 70,9 mill. (10,2 %) | 27,4 mill. (63,0 %) | 2,1 bpk | 8,4 % | 10,1 % |
| Jøder | 1,4 mill. (0,2 %) | 1,2 mill. (0,2 %) | -0,2 mill. (-15,2 %) | 1,8 bpk | 0 % | |
| Hinduer | 1,4 mill. (0,2 %) | 2,7 mill. (0,4 %) | 1,3 mill. (92,9 %) | 1,5 bpk | 0,2 % | |
| Buddhister | 1,4 mill. (0,2 %) | 2,5 mill. (0,4 %) | 1,1 mill. (85,0 %) | 0,2 % | ||
| Andre religioner | 0,9 mill. (0,1 %) | 1,1 mill. (0,2 %) | 0,2 mill. (23,3 %) | 0,1 % | ||
| Folkereligioner | 0,9 mill. (0,1 %) | 1,6 mill. (0,2 %) | 0,7 mill. (83,1 %) | 0,1 % | 0,2 % | |
| Totalt | 742,6 mill. | 696,3 mill | -46,2 mill | 1,6 bpk |
Tabellen viser at Europa vil være den eneste av de seks regionene i Pews undersøkelse hvor befolkningsmengden forventes å gå noe tilbake. Den viser videre at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Andelen hinduer og buddhister forventes også å øke sin andel, men de vil fremdeles være små. Andelen muslimer forventes å utgjøre 10 % av befolkningen i Europa i år 2050 mens andelen kristne vil forventes å utgjøre 65 %. Veksten hos den muslimske gruppen vil i betydelig grad komme på bakgrunn av immigrasjon (ca halvparten) samt at den vil ha en noe høyere fødselrate enn gjennomsnittet av befolkningen i Europa. For øvrig er immigrasjon forventet å stå for nesten halvparten av økningen hos både muslimer, hinduer og buddhister.
Som i Nord-Amerika vil konverteringer få forholdsvis stor betydning for sammensetningen og den vil i all hovedsak skje mellom kristne og ikke-troende. Det vil i all hovedsak være gruppen ikke-troende som øker på bekosting av kristne. Siden ikke-kristne er den gruppen med lavest fødselsrate og lite migrasjon vil konverteringer ha svært mye å si for dens vekst. Disse to gruppen vil sammen utgjøre 88,5 % av befolkningen i Europa i år 2050 (mot 93 % i dag). Hos de andre gruppene forventes konvertering å ha liten betydning.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
