Eit departement (fransk: département) er ein fransk adminstrativ eining noklunde tilsvarande eit norsk fylke (ein provins). Frankrike er delt inn i 96 departement. Eit departement vert leia av ein prefekt, tilsvarande norsk fylkesmann, og ei folkevald forsamling, conseil général. Departementa er gruppert i 22 regionar i sjølve Frankrike og fire oversjøiske regionar. Departementa er oppdelt i 342 arrondissement. Det finst òg departement i Elfenbeinskysten.

Meir informasjon Nummer, Préfecture ...
NummerDepartementPréfecture
01AinBourg-en-Bresse
02AisneLaon
03AllierMoulins
04Alpes-de-Haute-ProvenceDigne
05Hautes-AlpesGap
06Alpes-MaritimesNice
07ArdèchePrivas
08ArdennesCharleville-Mézières
09AriègeFoix
10AubeTroyes
11AudeCarcassonne
12AveyronRodez
13Bouches-du-RhôneMarseille
14CalvadosCaen
15CantalAurillac
16CharenteAngoulême
17Charente-MaritimeLa Rochelle
18CherBourges
19CorrèzeTulle
2ACorse-du-SudAjaccio
2BHaute-CorseBastia
21Côte-d'OrDijon
22Côtes-d'ArmorSaint-Brieuc
23CreuseGuéret
24DordognePérigueux
25DoubsBesançon
26DrômeValence
27EureEvreux
28Eure-et-LoirChartres
29FinistèreQuimper
30GardNîmes
31Haute-GaronneToulouse
32GersAuch
33GirondeBordeaux
34HéraultMontpellier
35Ille-et-VilaineRennes
36IndreChâteauroux
37Indre-et-LoireTours
38IsèreGrenoble
39JuraLons-le-Saunier
40LandesMont-de-Marsan
41Loir-et-CherBlois
42LoireSaint-Etienne
43Haute-LoireLe Puy-en-Velay
44Loire-AtlantiqueNantes
45LoiretOrléans
46LotCahors
47Lot-et-GaronneAgen
48LozèreMende
49Maine-et-LoireAngers
50MancheSaint-Lô
51MarneChâlons-en-Champagne
52Haute-MarneChaumont
53MayenneLaval
54Meurthe-et-MoselleNancy
55MeuseBar-le-Duc
56MorbihanVannes
57MoselleMetz
58NièvreNevers
59NordLille
60OiseBeauvais
61OrneAlençon
62Pas-de-CalaisArras
63Puy-de-DômeClermont-Ferrand
64Pyrénées-AtlantiquesPau
65Hautes-PyrénéesTarbes
66Pyrénées-OrientalesPerpignan
67Bas-RhinStrasbourg
68Haut-RhinColmar
69RhôneLyon
70Haute-SaôneVesoul
71Saône-et-LoireMâcon
72SartheLe Mans
73SavoieChambéry
74Haute-SavoieAnnecy
75ParisParis
76Seine-MaritimeRouen
77Seine-et-MarneMelun
78YvelinesVersailles
79Deux-SèvresNiort
80SommeAmiens
81TarnAlbi
82Tarn-et-GaronneMontauban
83VarToulon
84VaucluseAvignon
85VendéeLa Roche-sur-Yon
86ViennePoitiers
87Haute-VienneLimoges
88VosgesEpinal
89YonneAuxerre
90Territoire de BelfortBelfort
91EssonneEvry
92Hauts-de-SeineNanterre
93Seine-Saint-DenisBobigny
94Val-de-MarneCréteil
95Val-d'OisePontoise
971Guadeloupe 1Basse-Terre
972Martinique 1Fort-de-France
973Guyane 1Cayenne
974La Réunion 1Saint-Denis
Dei fylgjande er ikkje departement (sjå note under)
986Wallis og Futuna 2Mata-Utu
987Fransk Polynesia2Papeete
975Saint-Pierre og Miquelon3Saint Pierre
976Mayotte3Mamoutzou
988Ny-Kaledonia 3Nouméa
Merknader:
  1. Oversjøiske departement under Frankrike (fransk: Département d'Outre Mer eller DOM) er tidlegare koloniar utanom sjølve Frankrike. Etter kvart har dei fått ein status som liknar på departement i det europeiske morlandet. Dei utgjer delar av både Frankrike og EU. Dei har status som både fransk departement og fransk region.
  2. I tillegg til desse finst det òg oversjøiske område (fransk: territoires d'outre-mer eller TOM) som utgjer delar av Frankrike, men ikkje av EU.
  3. To område har status som territorielle samfunn (fransk: collectivités territorialles) som òg er delar av Frankrike, men ikkje av EU
  4. Til slutt finst det òg to oversjøiske land (fransk: pays d'outre-mer). Desse utgjer òg delar av Frankrike, men ikkje av EU.
  5. I tillegg til områda over, har Frankrike makt over nokre mindre øyar i Indiahavet og i Stillehavet.
Lukk

Historikk

Under den franske revolusjonen blei det den 22. november 1789 vedteke å opprette eininga département som erstatning for den gamle inndelinga i provinsar og landskap. Dei fleste av departementa blei oppretta den 4. mars 1790 etter vedtak i den grunnlovgjevande forsamlinga. Målet med denne reforma var å få vekk strukturar frå det gamle regimet og for å skape ein homogen nasjon.

I oppbygging er departementa ganske like: Dei er tilstrekkeleg små til å kunne styrast effektivt frå ein hovudstad. Hovudstaden skulle idéellt sett vere plassert midt i departementet og vanlegvis skulle det ikkje vere meir enn ein dags hesteritt frå kvar utkant av departementet til hovudstaden. Departementa er vanlegvis oppkalla etter elver, fjell og liknande. Dette i kontrast til den nyare franske regioninndelinga som har teke gamle provinsnamn.

Opphavleg var det 83 departement og dette auka til 130 i 1810 grunna Napoleons ekspansjon av fransk territorium, men redusert til 86 etter imperiet sitt fall. Seinare auka og minka talet i høve til grensedragingar med nabolanda. I 1860 blei Savoie og Nice lagt i Frankrike, medan områda Alsace og Lorraine blei skilde ut etter krigen med Tyskland i 1870 - 1871. Desse siste blei gjeninnlemma i 1919, men igjen lagt til Tyskland under andre verdskrigen. Etter krigen vart dei franske regionar. Dei algirske departementa blei skilde ut ved frigjeringa av dette landet i 1962. Seinare har enkelte grensedragingar funne stad ved deling av Korsika og ved omorganisering av Parisområdet. Dei tok også store delar av andre land.

Thumb
Kart med nummerering (jamfør lista til høgre)
(klikk på kartet for større versjon)

Tidlegare departement

(Ikkje fullstendig liste)

  • Seine
  • Seine-et-Oise
  • Franske departement i Nederland.
  • Franske departement i Algerie.
    • 91 Algiers
    • 92 Oran
    • 93 Constantine
  • Dei 130 departementa som Napoleon Bonaparte oppretta.

Sjå òg

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.